Navnet The Gilded Age er ganske interessant om du tenker over det. Når noe er forgylt er det jo egentlig falskt, eller mindre verdt, det under, i forskjell til det man ser på toppen. Dette er det perfekte navnet på serien vil jeg påstå, de det på mange måter handler om det som gjemmer seg under en forgylt overflate. Den sosiale eliten er på vei ut, og arbeiderklassen på vei opp.
Det er en fargerik serie, full av blomster og stoffer som komplimenterer hverandre nydelig. Det ligger også en mørkere undertone i skyggene av gløden, som gir serien det den trenger for å støtte oppunder og gi dybde til de mer overfladiske sidene av karakterene sine.
Det er flott å se Christine Baranski (som de fleste husker fra Mamma Mia!) igjen. Hun er en super skuespiller, med lang erfaring. Like god på å spille ut sitt fantastiske «resting bitch face» som hun er på sine livsglade smil og lekenhet. Det er førstnevnte som ser ut til å være standard i denne serien.
En annen flott skuespiller i denne er Carrie Coon. Hun spiller en kald og kalkulerende madam med en jernvilje om å komme seg opp i sosieteten. I første omgang betyr det å få en fast boks i operaen. Jeg husker henne best som Vera Walker i den gysende spennende The Sinner.
Jeg dømmer The Gilded Age som et nydelig kostymedrama, på linje med Dawnton Abbey, men minner meg mer om Mr Selfridge i utvikling av historien sin. Den når i midlertid ikke opp til noen av dem i underholdningsverdi, i min mening. Den slår dem kun på kostymene. Det går ikke spesielt raskt, og det er ikke verdens mest spennende serie, men den er underholdende. Fin å ha på i bakgrunnen,
Serien holder for tiden 8 på IMDb og du kan se den på HBO Max (eller via Strim).
