Det er ikke ofte vi skriver negative omtaler her på Serienytt. Vi liker best å tipse om gode serier, men jeg ra hørt at bøkene denne serien er bassert på er veldig gode, så jeg måtte se The Terminal List. Dessverre ble ikke dette en favoritt…
Starten på denne serien viser oss en veldig alvorlig Chris Pratt, som Leautenant Commander James Reese, etter at et oppdrag går veldig galt. Det var rart å se Pratt med sammenrynkede øyebryn og streng mine. Han var nesten ikke til å kjenne igjen. Jeg gikk og ventet på smilet hans og et par velplasserte spøker, men det kom ikke.
Annonse
Ikke smile, ikke le, ikke vise tennene, 1..2..3.. Foto: Prime Video
Serien tar lite i bruk humor generelt, og det lille den skviser ut er ikke nok til å skaper det engasjementet og de følelsene fra seeren som serien ønkser rundt samværet til soldatene. For rett etter de er introdusert som denne sammensveisede gruppen, dør en god del av dem under dettte mislykkede oppdraget. Dette skal tynge Reese til kanten av en besettelse, noe serien gjør en god jobb med å skildre. Men fordi det var gjort for lite forarbeid med å bygge opp hans forhold til soldatene, satte deres død ikke dype spor for seeren, og man føler seg dermed litt frakoblet i denne hevnen/dette dype såret som Reese tydelig opplever.
Foto: Prime Video
Etter at Reese kommer tilbake til familien sin, blir ting mer spennende. Hans overordnede vil gå gjennom hendelsene under oppdraget med ham, og det viser seg raskt at hans minner skurrer med bevisene om hendelsen. Til og med lydopptak fra oppdraget stemmer ikke med det Reese selv husker. Han fikk også en sterk hjernerystelse under oppdraget, så mange begynner å stille spørsmål ved hans kredibilitet. Han vet det er mulig han tar feil, men klarer ikke slippe tak at noen prøver å skjule noe og bestemmer seg for å finne dem som prøver å svartmale ham og «ta en liten prat». Samtidig snakker han med en mann som vi etterpå blir fortalt er død, hører og husker ting som ikke er der og klarer ikke fokusere på datteren sin eller sove skikkelig på grunn av flashbacks og traumer.
Det vi ender opp med er en pille-poppende soldat vi ikke vet om vi kan stole på, med leiemorder-intensjoner og en lang liste over personer han mener er mistenkelige. Plottet er stilig og høres veldig spennende og underholdende ut! Det kan potensielt utvikle seg til noe veldig bra videre inn i sesongen.
Foto: Prime Video
Er det noe galt med ham? Er noen ute etter ham? Begge? Det er nok ikke noe jeg kommer til å finne ut av, da denne serien ikke klarte å fenge meg noe særlig, men andre vil trolig like den, med mer interesse for krigsfilmer en meg. Jeg så på denne serien fordi jeg liker Pratt, men dessverre bleknet han uten humoren sin på plass. Det er kanskje min egen feil da at denne ikke fenget, når jeg gikk inn med feil tankesett om hva jeg forventet å bli servert. Likevel har jeg sett mange andre filmer og serier som dette som har klart å holde intressen min, så jeg vet ikke om dette er grunn nok til å si «It’s not you, it’s me».
Siden vi liker å gi gode serietips, så legger jeg igjen denne lille brødsmulen: Det er en annen ny Prime Video serie jeg liker veldig godt: Chloe. En psykologisk thriller jeg har skrevet om her, som kom ut 24. juni. Den hadde noe uventet rundt enhver sving og var veldig fascinerende. Tanken på hvordan det ville være å leve andres liv er noe som lusker i skyggene av mange sinn, tror jeg. Så når en begynner å infiltrere og ta over en annens liv… Grøss, men jeg kan ikke se vekk heller. Og husk: Gresset er ikke alltid grønnere på andre siden, det kan være et filter…
Serienytts desksjef og selvutnevnte ninja. Jobber i skyggene. Sniker seg inn og ut av tekster og legger igjen små spor så naturlige du ikke legger merke til dem. Kan lokkes frem med te eller sjokoladekjeks.
