Black Widow kunne vært mye mer enn actionfylt spionthriller

Karakter

Marvel Studios beskriver Black Widow som en ‘actionfylt spionthriller’, men kanskje det satte feil fokus fra startskuddet. For filmens beste øyeblikk er i de rolige samtalene, hvor fokus ligger på å finne noe verdt å kjempe for i en ødelagt familie. Kombinasjonen av dyr CGI, dybde og action på høyeste nivå, skulle blitt en god deal for de fleste. Men det gikk dessverre ikke den veien denne gang.

Obs! Denne anmeldelsen avslører viktige hendelser fra filmen og er primært for de som har sett den.

Natasha «Black Widow» Romanoff må konfrontere både egne demoner og det ødelagte forholdet med familien sin, når hun innser en farlig skygge fra fortiden jakter på henne.

Filmen har ganske mange morsomme scener, spesielt dem levert av søsteren Yelena. I form av morsom dialog, levert med stenansikt, bruker hun humor til å skjule et underliggende sinne over uoppløste konflikter med Natasha. Konflikter de begge må jobbe seg gjennom, for å komme ut på andre siden av trusselen med livet i behold.

NB! Spoilere følger ganske tettpakket nedover.

Filmen skulle være en hyllest og et farvel til karakteren som Scarlet Johansson har bygget opp gjennom en årrekke…

Deler av filmen er spilt inn i Norge, noe som alltid er verdsatt av oss patriotiske Nordmenn. Trollstigen og Sunnmøre blir vist, og det ble store oppslag da Scarlet vandret inn på en Kiwi butikk i Sæbø. Men her slutter bonderomantikken.

Må hver nye Marvel produksjon brukes som promo for hva/hvem som kommer i neste film / serie? Litt lei denne trenden. Det er tydelig at det snart kommer mer om Yelena, da hun tok veldig mye plass i en film som egentlig skulle handle om søsteren. Yelena er en god karakter, men dette skulle være en hyllest til karakteren Scarlett Johansson har bygget opp gjennom en årrekke. Hold fokus der det burde være, plis.

Spørsmålet jeg sitter igjen med er: Trengte vi denne filmen?

Det var mange scener med mye sjarm, men i det store og det hele er det mye feil med filmen.

Seerne har brukt mange filmer på å samle brødsmuler av bakgrunnshistorien til Black Widow, som i årevis har kjempet imot dype psykologiske traumer og indre demoner, og funnet en måte å overleve dem. Det er greit å ønske å sjokkere og overraske, men når vi endelig sitter med Black Widow sin egen film i hendene, klare for en god avslutning på alt hun har gjennomgått, må man lure på avgjørelsen om å la henne kvitte seg med det hele uten å egentlig bruke egne evner.

Filmen bagatelliserer denne indre kampen når de sier «Hei Nat, ta den der chipen ut av låret ditt, så blåser vi i hele greien.«. Det er nesten frekt mot både henne og seerne at hun kunne pirket seg på låret tidligere i år og tenkt; «Gu’ her var det en rar klump gitt, hva kan det være…» for så å løst hele greien. Ikke godkjent.

Noe av det kuleste med Natasha er at hun ikke har superkrefter.

Hun har trent, jobbet hardt og overlevd. Ja, hun er super god, men på grunn av svette, viljestyrke og intelligens. Hun kan fremdeles drepes av en kule eller av et slag fra superkreftene til en av de andre. Hun skal være skjør, men velge styrke. Derfor liker vi henne. Når hun sloss side ved side med Tony Stark og Hulk og Captain America, ser vi styrken hennes, i form at intelligens, gode valg, selvskapt realitet og et fokusert sinn. Et anker til den ‘virkelige’ verden og det ‘vanlige’ mennesket.

Men i denne filmen kan hun likevel plutselig hoppe fint ut av en bil, etter at den har tatt fyr og flydd vegg i mellom bortover asfalten. Hun kan falle fra øverste etasje og treffe alle slags rør og skarpe kanter på vei ned, men lande som Catwoman. Bli kastet inn i en dør eller stupe gjennom et vindu og bare fortsette. Jeg undres på hvorfor dette i det hele tatt var ønsket i filmen. Hun skal jo være sårbar, det er det hele styrken og sjarmen hennes er bygget på gjennom alle de tidligere filmene.

Og så har vi Taskmaster. Tørr jeg begynne?

Han er en karismatisk og intelligent skurk, med mye bakgrunnshistorie, bygget opp gjennom utallige tegneserier og blitt en ganske elsket skurk i MCU. Skal vi nå bare sitte rolig tilbake og late som vi ikke allerede vet at han oppdaget kreftene sine da han var liten og mest sannsynlig har en datter som heter Finesse, mens filmskaperne presser ned i halsen vår at ‘han’ er en ‘hun’, med en livreddende chip i nakken fra sin far, som går i en fulldekkende drakt fordi faren ikke klarer å se på henne lenger emd alle arrene sine?

Og om vi nå skal svelge dette, til vi kjenner refluxen, hvorfor går hun i en manns drakt? Kvinnene i Red Room har alltid hatt klær som optimaliserer bevegelsene sine. Og vi kan ikke si de har skjult formene. Trenger en som har noen arr, å late som hun ikke er kvinne? Det virker som om idéen at hun skulle være Taskmaster, ble desperat tvunget ned i en sko som ikke passet, som en av de stygge stesøstrene i Askepott.

Så da har vi ødelagt bakgrunnshistorien til hovedkarakteren, samt kjørt skivebom på hovedskurken…

Sitter vi egentlig igjen med en film som -sikkert helt uskyldig ment- dessverre fornærmer intelligensen til seerne sine? Det hele virker lite gjennomtenkt og det er vanskelig å føle annet enn bitter ettersmak. Det som står igjen av dypere karakterutviklinger og sjarmerende skuespillerprestasjoner, fra spesielt Johansson og Florence Pugh, drukner dessverre i oppkastet rundt dem.

Beklager.

Black Widow Scarlett Johansson
Credit: Marvel

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

Annonse

Følg oss

Annonse

Populært på Disney+For de som jakter nye favoritter
Fra seriedatabasen

Disney+, Strim, Viaplay
8.3
AnnonseTil Disney+
X
X
X