Fordømt! Netflix fortsetter å bombardere oss med kvalitet og elendighet. Ragnarok ender for meg dessverre opp som sistnevnte.

Fint lite norrøn magi

Ragnarok handler om ungdommen Magne (David Stakston), som flytter til den lille byen Edda. Da opplever han plutselig at han har overmenneskelige krefter, i en by som styres av en mektig familie som viser seg å være jetter.

I tillegg til Stakston har Emma Bones, Herman Tømmeraas, Theresa Frostad Eggesbø, Odd-Magnus Williamson, Synnøve Macody Lund og Henriette Steenstrup fremtredende roller.

I utgangspunktet en serie midt i blinken for en som meg, som elsker alt fra science-fiction til superhelter og eventyr. Jeg vil hevde jeg er ganske altetende, og forsøker å ikke bli for pirkete i pretensiøs i seriesmaken. Det skulle derfor ikke mye til for Ragnarok å la meg bli fan. Dessverre ble jeg skuffet, for Ragnarok ble ikke mer enn en klipp-og-lim serie hvor det jeg trodde var forbigått svakhet innen norsk drama gjør et kjedelig comeback.

Edda er en by lik den vi har sett fra mange norske serier før kvalitetsveksten vi har sett de siste par årene: Familiene består av folk med fire forskjellige dialekter, vestlendinger er ikke-eksisterende selv om serien er satt til vestlandet og det mangler en nerve og autentisitet i rollene. Alt blir så overfladisk, når noen dør i denne serien virker det knapt som om det betyr noe.

Skulle tro den var skrevet av en datamaskin

Det kjedeligste er likevel at dette er sydd sammen av det jeg omtaler som «sjekkliste-trenden», som gjør serier skapt slik slitsomme å se hvis du først biter deg merke i det.

Visste du at kunstig intelligens nå har kommet så langt at maskiner skriver manus som går videre i konkurranser med mennesker? Jeg tuller ikke. Ragnarok fremstår litt som om den er skrevet av en tidlig utgave av en slik programvare.

Ragnarok. Foto: Netflix
Ragnarok. Foto: Netflix

Jeg må bare beklage i forkant om jeg høres gretten og gammal ut, for jeg har egentlig bare lyst til å heie frem norske produksjoner – fordi jeg syntes det er gjort imponerende fremskritt her det siste tiåret. Her er atpåtil en serie med skuespillere som har gjort seg fortjent å bli satt i en storserie.

At Ragnarok er en dårlig serie tar jeg egentlig ikke så tungt, det er bare en stadfesting av at algoritmejaget til Netflix har sine bomskudd.

Verst gikk det i 2019 med The I-land, som lider av samme feil som Ragnarok. Det er en sjekkliste-serie, hvor all verdens Netflix-data samlet inn om våre seervaner blir ingrediensene for en serie. Det har enten påvirket selve produksjonen, eller er årsak til at Netflix kjøpte akkurat dette prosjektet og sa «lag serie».

Er det jeg skriver fakta? Jeg sier som Bill Maher: Jeg kan ikke dokumentere den påstanden, jeg vet bare at det er sant.

Når jeg som seer først legger merke til slikt blir det uhyre vanskelig å la seg rive med. Ragnarok sparker igang alt fra første scene og da er løpet alt kjørt.

Et Netflix-problem

Nå, hva nå enn agendaen eller fremgangsmåte er så bryr det meg ikke om det hadde gitt en god serie. Hjem til jul har litt sjekkliste-trekk over seg den også, men den serien falt absolutt i smak. Hjem til jul hadde en erfaren regissør, et viktig budskap og et strålende erfarent rollegalleri til å sørge for at det ble en fin serie.

Samme algoritme-jag var også i stor grad noe som rammet After Life, som til nød klarte å redde seg litt inn utover sin første sesong (etter noen forferdelige første episoder) takket være iherdig engasjement fra stjernen Katee Sackhoff – både foran og bak kamera.

For Ragnaroks del blir det bare trist, for her var det ingen som kunne redde den ut av sjekkliste-sumpen. Dette er intet annet enn et bestillingsverk, den har enn så lenge ikke annet formål enn å fylle en kvote som skal få opp mengden norsk innhold på tjenesten.

Ragnarok. Foto: Netflix
Dette er skuespillere vi kommer til å se mye av de neste årene. Et av få lyspunkt med seriens første sesong. Foto: Netflix

Fremgangsmåten er å se på all data og innsikt om hva nordmenn liker. Den har den litt sære og forføreriske ungdoms-tonen til Twilight, det er bakt inn tema om miljøfokus og bærekraft (søkefraser som rangerer høyt hos Google i Norge), den har populære skuespillere fra Skam og Heimebane, den har norrønt preg fordi vi elsker Vikings og den har litt superhelt-preg, fordi vi som verden for øvrig løper mann av huse for å se superhelter på kino.

Siden det er Norge har den selvfølgelig storslagne snutter av norsk natur. Men jeg gidder ikke gi en serie fripass fordi noen vet hvordan de sender opp en drone, da ser jeg heller på sakte-TV fra Svalbard.

Alt dette gir Ragnarok en eim av rå kynisme, ment å imøtekomme et Netflix-behov om mer norsk og europeisk innhold (fordi både EU og norske myndigheter krever mer slik av utenlandske strømmetjenester). Netflix senker kravene og stoler på all data de har samlet inn av dine og mine brukervaner for å finne ut hvilke serier de skal satse videre på.

Blir nok en populær lappskaus

Resultatet er Ragnarok. Som i likhet med I-land (en serie som skal mikse alt som spant ut fra Lost), nok vil ende opp som en av de mest sette seriene i Norge. Sikkert også den mest sette serien fra Norge.

Da blir den nok også fornyet. Skjer det håper jeg det tas en oppvask på kammerset, slik at neste sesong kan bli noe helt annet og mye bedre. For dette kunne blitt en global super-hit.

Men av 70 serie- og sesongpremierer i januar er dette noe av det svakeste som ble vist på strømming. Serien er usedvanlig treg, den har knapt effekter å snakke om og den har hverken budskap eller føleri som gir den verdi. Det eneste som fikk meg til å se neste episode var at jeg syntes skuespillerne har spennende særegenhet og det er roller som kunne blitt kule, men her skorter det enten på håndverk fra produksjonsteamet eller rammevilkår gitt av Netflix.

Sesongen hadde trengt ytterligere tre-fire episoder med langt mer tempo og driv for å redde seg inn.

Ragnarok. Foto: Netflix
Gjør Ragnarok det bra blir det nok mer av de to stjerneskuddene Stakston og Bones. Foto: Netflix

For etter seks episoder beveget handlingen seg knapt nok fremover, som er skuffende fordi Netflix-serier av denne lengden normalt har best tempo og rytme.

Det eneste positive med serien er at den i det minste har betydd at lovende unge norske skuespillere får lønnsjekk og erfaring, samt at Odd-Magnus Williamson dukker opp på skjermen (selv om jeg helst ville sett enda mer av Aber Bergen..). Naturskjønne bilder i første episode får kanskje noe å si for turistnæringen også. Det er da noe.

Ragnarok kan du se på Netflix. Jeg håper den faller mer i smak for deg.