Etter sommerens flere skuffende oppfølgere er det godt å se at Spider-Man: Far From Home er en god og tidvis meningsfull oppfølger.

PS: Anmeldelsen inneholder spoilere fra Avengers: Endgame.

Men In Black: International, Godzilla: King of the Monsters og X-Men: Dark Phoenix har påført sommeren flere skuffende oppfølgere, det blir ikke bedre av at vi nordmenn må vente til høsten før vi får sett Toy Story 4 (premiere nå til helgen i USA). Heldigvis kommer Spider-Man: Far From Home svingende inn og redder litt av filmsommeren. 

Handlingen tar til etter hendelsene i Avengers: Endgame. Peter (Tom Holland) ønsker seg fri fra ansvar og Spider-Man, han drar derfor til Europa med Michelle “MJ” (Zendaya), Ned (Jacob Batalon) og andre medelever. Freden blir av det kortvarige slag, for plutselig blir han involvert i å hjelpe Nick Fury (Samuel L. Jackson) og Mysterio (Jack Gyllenhaal) å bekjempe trusler fra en annen dimensjon.


Lettbeint Spidey-film

Ikke overraskende er Spider-Man: Far From Home en mer lettbeint film, akkurat som Spider-Man: Homecoming, enn hva for det meste av vårens Avengers-film var. Den faller i samme gate som Marvel-filmen Ant-Man and The Wasp, dette er en film som fungerer som en rensing av ganen på et passende punkt med filmens klare bruk av humor.

Spider-Man: Far From Home
Spider-Man: Far From Home

Selv om mye av filmen dedikeres til hva Spider-Man og Mysterio må bekjempe, så kommer det meste av humoren som fungerer best i filmen fra Peter med MJ, Ned, deres klassekamerater og ikke minst deres to lærere, Mr. Dell (JB Smoove, Curb Your Enthusiasm) og Mr. Harrington (Martin Starr, Silicon Valley). 

Alle rollefigurene, både de nye og returnerende, er fullverdige nok til at filmen både har det gøy med både hvordan de oppfører og tenker om andre. Et eksempel på dette er hvordan det er en spøk i filmens andre halvdel, hvor en medelev tror Peter jobber som en mannlig eskorte, fordi dette er noe som forklarer hvorfor han blir borte hele tiden (som skjer kanskje litt for ofte i løpet av filmen)

Utforsking av en verden uten Iron Man

Filmen er også en avslutning av “The Infinity Saga” (navnet på sagaen de 23 Marvel-filmene er gitt). Filmen bringer Tony Stark/Iron Man (Robert Downey Jr.) inn i handlingen, med hvordan arven etter Stark videreføres i en verden uten han. Det gir filmen en større mening enn forrige film rundt Spider-Man (men ikke nødvendigvis noe som leder til en bedre film), og det kommer på et passende tidspunkt, etter hva vi har sett Peter Parker bli utsatt for gjennom de fem filmene han har dukket opp i.

Det kommer også godt frem hvordan vanlige mennesker reagerte og ble påvirket av hendelsene etter de forrige Avengers-filmene, uten at den går i samme bane som spesielt den første akten av Avengers: Endgame. Her er det litt mer moro med det hele, som introduserer en klassekamerat og rival til Peter for oppmerksomheten til MJ i form av Brad (Remy Hii, Crazy Rich Asians), en tidligere liten tenåring som har vokst på fem år til en kjekk ung mann. Det er ved slike øyeblikk at filmen har en bedre styrke i å fortelle hva som foregår i verdenen med de unge rollefigurene, enn hva filmen får med bruken av Fury og Mysterio.

Vi vet fra forrige filmen rundt Spider-Man at Peter ikke ønsker å være en Avenger, men vi vet også at folk rundt han, som avdøde Tony Stark, har hatt forventinger til den unge edderkoppen, noe filmen spiller på. Også i fokus er hvordan Peter forsøker å gjøre de riktige valgene, basert på råd og interaksjoner fra eldre rollemodeller, noe likt som rollene til Tony Stark/Iron Man og Adrian Tomes/The Vulture (Michael Keaton) i Spider-Man: Homecoming. I denne filmen får vi det naturligvis av hvordan Fury har den strenge holdningen til hva Peter ønsker, der Mysterio fremstår mer som en støttespiller for hans valg og ønsker.

Peter og MJ er et av filmens sterkeste kort

Spider-Man: Far From Home
Spider-Man: Far From Home

Til tider kan det virke som at Gyllenhaal har hatt det gøy med å spille Mysterio, en kjent karakter fra tegneseriene, som har en karismatisk, rolig og skarp personlighet når vi først møter han, som en flyktning fra et annet univers, hvor jorda ble ødelagt av det sterkeste elementale monsteret han kjemper mot. Kombinert med Holland sin Peter Parker er det noe som fungerer svært godt.

Regissør Jon Watts klarer likevel, noe overraskende, valgt å gjøre forholdet mellom Peter Parker og MJ til et av filmens sterkeste og beste kort, spesielt når MJ har så mye mer plass i manuset til Chris McKenna og Erik Sommers. 

Ikke bare tjener filmen på at Holland og Zendaya har utmerket kjemi sammen og hvordan de overraskende fremstår som ekte tenåringer med den kleine og flaue interaksjonen mellom hverandre, men også hvordan Watts ikke er redd for å vie tid til dette i en film som allerede vier så mye tid til Mysterio og bekjempelse av monstre. De to føles ofte ut som de mest ulike personlighetene til å spille et par så langt i noen Spider-Man film, men den noe klønete og godhjerta Peter Parker er en passende kombinasjon sammen MJ som ofte passer inn med sin evne til å være både uttrykksløs og sarkastisk.

Nok en godkjent film om Edderkoppen 

Undertegnede som er oppvokst med Spider-Man, og spesielt elsker hans måte å være spydig mot sine fiender, men også være en superhelt som ofte bærer for mye på sine skuldre, har elsket denne utgaven av Peter Parker og Spider-Man så langt. Heldigvis endres ikke dette med Spider-Man: Far From Home. Jeg får riktignok et lite ønske å se Watts og Co forsøke å gjøre noe nytt og uvanlig når filmen byr på den muligheten, spesielt etter fjorårets animerte Spider-Man: Into the Spider-Verse, men også andre filmer i Marvel sitt filmatiske univers som Doctor Strange og til en grad Ant-Man and The Wasp. Det ønskes også mer av Marisa Tomei som Aunt May, neste gang vi får en egen film igjen om Peter Parker og Spider-Man, for hun er altfor lite med denne gangen.

Historien i seg selv kommer fram som gjenfortelling av den klassiske linja “with great power comes great responsibility», men det er det lille ekstra filmen gjør som bidrar til at Spider-Man: Far From Home blir en grei og lettbeint Marvel-film fri for de største feil og mangler.

PS: Dette er Marvel-filmen med de beste scenene før og etter rulleteksten er ferdig. Et must å se begge to for alle som er fans av spesielt Spider-Man, og som er spent på hvor Marvel sitt filmatiske univers er på vei.

Spider-Man: Far Frome Home har ordinær kinopremiere onsdag 3. Juli. Enkelte steder vises den allerede 2. Juli.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here