Mye ligger til rette for at Orange is the New Black kan gi seg på topp, for de første seks episodene av seriens siste sesong er noe av det beste serien har levert på flere sesonger.

Det er litt rart å tenke på det, men Netflix er nå en så gammel strømmetjeneste at noen av seriene deres har holdt på like lenge som tradisjonelle amerikanske TV-dramaproduksjoner. For etter syv sesonger er det slutt for Orange is The New Black, serien til Weeds-skaper Jenji Kohan. Det er nå den Netflix-serien som har pågått lengst.

I syvende sesong ser den Emmy-nominerte komidrama-serien nærmere på hvordan fengsel har forandret gjengen vi har fulgt opp gjennom årene for alltid. Handlingen er også denne sesongen satt både i og utenfor fengsel.

Vi ser mer hvordan Piper (Taylor Schilling), Aleida (Elizabeth Rodriguez) og andre har det utenfor fengsel. Tilbake Litchfield Maximum har Taystees’ vennskap med Cindy sett sine bedre dager, mens Gloria (Selenis Leyva) og resten av jentene i kjøkkentjeneste konfronteres med den vanskelige og harde sannheten om fengselets eier, Polycon, sin nye måte å tjene penger på. Andre jakter narkotika eller drømmer, og strever med å finne sin plass i verden.

Narkotika og andre problemer får selskap av innvandringstematikk

Utfordringer med narkotika er tilbake for fullt denne sesongen, her ser vi hvordan dette både påvirker og åpner for muligheter for de innsatte, og hvordan vaktene utnytter situasjonen.  

Med avslutningen på sjette sesong, med Piper ute av fengsel, så gis vi her litt følelse av resirkulering av plottet som serieskaper Jenji Kohan ga Nancy Botwin i syvende sesong av Weeds, men ikke med samme grad av kreativitet. Karakteriseringen av Piper fungerer bedre denne sesongen, selv om jeg fremdeles sitter igjen med følelsen av at Piper kan være litt irriterende til tider, spilles det veldig godt på hennes forhold til Alex (Laura Prepon), nå hennes kone, som fortsatt befinner seg i Litchfield.

Forrige sesong gjorde det tydelig at Blanca Flores’ (Laura Gomez) historie ville takle innvandrerproblematikk som står relevant i dagens USA, med Trump-administrasjonen og det som beskrives som konsentrasjonsleir for immigranter. Og ja, denne sesongen gjør det, men i langt dypere grad og bedre enn hva som forventes av en serie som har hatt noen svake sesonger de siste årene.

Mer seriøs karakterdrevet drama

Mens serien alltids har forsøkt å ha en fin balanse mellom komedie og drama, så vektlegges sistnevnte i større grad nå, som også er å forvente av en avsluttende sesong.

Forrige sesong så vi at to av rollefigurene fikk sine liv endret for alltid, da vi så at Taystee og Daya (Dascha Polanco) ende opp med straff som vil gjøre at de forblir i fengsel for resten av sine liv, for deres handlinger gjort under opptøyene. Serien utforsker hvordan de begge finner sin vei videre, hvor serien maler et bilde av hvordan resten av deres liv kan bli på ulike måter.

Likevel er det nok av øyeblikk som er morsomme, dramatisk, eller trist denne sesongen til at flere rollefigurer, selv de som ikke er i episodens fokus, får levert noen svært minneverdige øyeblikk. Fengselsvaktene Ward (Susan Heyward) og McCullough (Emily Traver) gis begge en historie og økt synlighet, mens de mannlige vaktene som returnerer fra tidligere sesonger fortsetter å være både dumme og hensynsløse. 

Noe av det mest overraskende er kanskje hvordan serien denne sesongen gjør en god jobb med Natalie «Fig» Figueroa (Alysia Reiner), hun fremstår mindre kald og mer menneskelig i det hennes forhold med Joe Caputo (Nick Sandow) utvikler seg til noe nytt. Det er ofte sesongens mest hyggelige opplevelser. 

Kan bli en sterk avslutning

Mens serien alltid har hatt sine opp- og nedturer, så har Orange is The New Black de siste sesongene diskutabelt slitt med å levere øyeblikk så mektige som dødsfallet til Poussey, og ikke levert noen sesong som er like god helhetlig som seriens andre sesong. Denne sesongen behøver kanskje et par episoder på seg, men når den spiller mer på både U.S. Immigration and Customs Enforcement (ICE) og kjente fjes, så leverer serien noen mye bra og ikke bare innen drama, for de første episodene finner øyeblikk hvor serien kan ha det gøy også.

Ofte kunne man tro serien ville bli mer lik Oz, men kontinuerlig god mulighet til å introdusere nye rollefigurer og ønske å involvere de i hovedplottet. Kohan og hennes team har ikke alltid vist samme interesse og det kan ha vært et av seriens største problem når sesongstarten nå viser hvilke karakterer serien leverer best og dårligst med, spesielt når det gjøres en god sak på for hvorfor du skal like folk som Piper eller Aleida, når de to på innsiden av murene har det så mye verre og er bedre TV å se på (for det meste).

Slutten er noe vemodig for undertegnede, for selv om jeg ikke alltid har vært seriens største fan, så har jeg ofte likt rollefigurene mer enn serien i seg selv. Med tanke på hvordan Kohan avsluttet Weeds, så ser det heldigvis ut som vi kan få en brukbar avslutning av Orange is The New Black. Her er det potensiale for en veldig god slutt på historien om damene fra Litchfield.

Anmeldelsen er basert på sesongens seks første episoder.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here