Siste episode av Veep gir oss politisk satire på sitt beste, med vulgær dialog og skremmende gjenspeiling av den politiske hverdagen i USA.

“Wishes belong in the bottom of a well, with unwanted girl children.” Dette er bare en av de mange uforglemmelige og vulgære linjene fra Veep, serien som denne uken rundet av med sin siste episode.

Gjennom 7 sesonger med Selina Meyer, spilt av Julia Louise-Dreyfus fra Seinfeld, har vi blitt kjent med den mulig verste politikeren noensinne, foruten Malcolm Tucker fra In The Thick of It (en komiserie også skapt av serieskaperen til Veep, Armando Iannucci).

Gjennom seriens tid har vi fulgt Selina som USA’s visepresident, en rolle hun ikke beholder gjennom seriens løp. Vi blir også kjent med en rekke karakterer som jobber for Selina, som hennes stabssjef Amy Brookheimer (Anna Chlumsky), kommunikasjonsdirektør Mike McClintock (Matt Walsh), Dan Egan (Reid Scott) og hennes assistent og “body man” Gary Walsh (Emmy-vinner Tony Hale).

Foto: HBO Nordic

Serien har også introdusert en rekke rollefigurer opp gjennom årene, som stabssjef Ben Cafferty (Kevin Dunn), den politiske strategen Kent Davison (Gary Cole) og Richard Splett (Sam Richardson) som i starten skulle være en erstatter for Selinas «body man». Ikke nok med dette har vi også blitt kjent med Jonah Ryan (Timothy Simons), som gikk fra å være en kontaktperson for den amerikanske president, til å selv bli en kongressmann i New Hampshire.

Speiler ofte virkeligheten

Veep startet som en liten historie satt til en liten politisk skala. Seriens første sesong var ikke stort mer enn en historie om en visepresident som ikke gjorde nevneverdig annet enn å vente på at noe skulle skje med USAs president, slik at hun kunne ta over.

Med dette fikk vi historier som hvordan Selina forsøke å få etablert en kommisjon for miljøvennlige jobber og høste publisitet ved å bli tatt bilde av foran en yogurt-kiosk. Senere episoder spilte på mer personlige problemer, før serien til slutt begynte å leke med tanken om Selina i en enda høyere posisjon, dermed endte hun opp med å bli president, og spilte på storpolitikken som foregikk også utenfor USAs grenser.

Serien har også stadig levert linjer som også kunne vært, og noen ganger er hentet direkte fra kjente virkelige politikere i amerikansk politikk.

Serien har også en tendens til å finne opp historier som er skremmende lik amerikansk politikk. Bare denne siste uka har medier fremhevet likhetene mellom hvordan Trump taklet sitt publikum som skrek  “shoot them”, og en scene i en av de seneste episodene til Veep, hvor Jonah Ryan takler publikum som skriker “kill them!”. En historie rundt samme rollefigur dreier seg også om det å nekte å ta vaksiner, som også har likheter med en sak akkurat nå i USA.

I 2016 skrev jeg at denne serien ville få konkurranse fra virkeligheten, og ja, det har serien på et vis komisk nok fått, men det er også ganske tragisk hvor mye dette har vist seg å stemme.

Forferdelige personligheter

Serien har gjennom sin tid også hatt en forkjærlighet for raske replikker, og forferdelige personligheter i politikken. Noen har beskrevet Selina Meyers som et praktfult motbydelig monster.

Med denne avslutende syvende sesongen gjenspeiler serien nok en gang deler av den politiske hverdagen, men serien har blitt mer fokusert på hvor forferdelige fæle mange av karakterene faktisk er. Både Selina og Jonah har blitt mye mer ekstreme versjoner av sine tidligere personligheter, ofte mange hakk over Trump, med lite hensyn til andre og politiske normer. Dette bare i den første episoden av den siste sesongen, med både Selina som nevner at sitt barnebarn er en “asshole”, og Jonah som mobber offere etter en skoleskyting.

Med Dan har vi også fått en personlighet som er så uten sjel, at det kanskje er den verste personligheten til serien. Men i det minste har serien rom for de karakterene som er gode til en grad også, spesielt de som Richard og Gary, så dette er ikke en serie bare full av giftige personligheter.

Enkelte, som undertegnede, får nok kanskje en glede av hvordan serien med de nyeste episodene har tatt et svingslag i retning dagens politikere denne sesongen. Det gjør sesong syv til en liten opptur, etter at den forrige sesongen føltes litt nedtonet, og nesten altfor snill med hvordan den politiske hverdagen fortsatt er og var tilbake i 2017. Denne sesongen føles det som David Mandel, seriens sjefprodusent siden sesong 5, har kommet på offensiven, for å bedre kunne omtrent konkurrere med virkeligheten. Resultatet er kanskje også at serien føles mer «amerikansk» for enkelte, men det er også noe som den mer eller mindre faktisk også kler.

Veep vil bli savnet

I løpet av årene har den vært en av de beste «rendyrkede» komiseriene på TV, en serie som ikke overlapper med dramatiske elementer slik som Barry (også en glimrende serie fra HBO, godt mulig HBO Nordics beste serie akkurat nå). På sitt beste har den klart å være kombinasjonen av alt det som er nevnt her, på en smart, morsom og vulgær måte. Noen ganger har serien også levert så mye bra at man ler konstant i flere minutter. Det er en flott måte å få presentert den politisk verdenen, så man faktisk kan le av den på denne måten.

Det er også en serie som har vist fram hvordan korrupsjon og inkompetanse gjør at alt absolutt ikke går som det skal. Det har vært belyst i mange episoder av serien, spesielt også i seriens nest-siste episode, som tilfeldigvis var satt til å hete “Oslo”, hvor Selina mer enn noen gang fikk vann over hodet, da hun aldri har vært i nærheten av slik politikk tidligere.

Med en usikker fremtid til Silicon Valley og med kun 10-13 årlige episoder av BoJack Horseman så vil satiren levert av Mandel og Iannucci bli savnet. Forhåpentligvis vil Iannucci sin neste HBO-serie, Avenue 5, med Veep-skuespillere som Hugh Laurie og Zach Woods, være med på å fylle noe av tomrommet.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here