Den nye komiserien til Netflix mangler originalitet, men det er ikke dens største problem.

Sorg er blitt populært å ha med i komiserier de siste årene, den nye serien fra Liz Feldman (2 Broke Girls) håper på at kombinasjonen av sorg, mystikk og kvinnelig vennskap i solfylte California blir en vinner.

Satt til sørlige California blir vi i komiserien kjent med enken Jen (Christina Applegate), som er fast innstilt på å avsløre hvem det var som drepte hennes ektemann som ble påkjørt og drept.

Dead to me. Foto: Netflix
Dead to me. Foto: Netflix

Under et møte med en støttegruppe kommer Jen i kontakt med den optimistiske og frimodige sjelen Judy (Linda Cardellini, Bloodline), som selv har en komplisert og tragisk fortid. De to danner et vennskap, men raskt viser det seg at en av dem har noe å skjule, som kan by på store problemer.


Vennskap mellom kvinner

Med fokus på et dødsfall, vennskap og California fremstår ikke serien som særlig original, spesielt i disse dager med en ny sesong av Big Little Lies like rundt hjørnet.

Dead to me. Foto: Netflix
Dead to me. Foto: Netflix

Det er ikke at HBO-serien har enerett på dette, men når Dead To Me er så avhengig av thriller-tvister som den er, så kan man undre på om seriens manusforfattere satser mye på samme formel og tror det også her vil fungere.

Ofte plasserer serien inn thriller-tvistene med noen små viktige tilbakeblikk, så det hjelper med å holde interessen for serien oppe i hver episode, men dette vil nok enkelte bli lei etter 3-5 episoder.

Finner aldri ut hva som fungerer

At sorg er blitt sentralt i flere komiserier og dramedy-serier de siste årene er det liten tvil om, eksempler på dette bare det siste året er After Life, Sorry for Your Loss og Kidding. Dette kan fungere svært bra med som i de siste års juvel The Leftovers eller den eldre kritikerfavoritten Six Feet Under.

Dead to me. Foto: Netflix
Dead to me. Foto: Netflix

Dead To Me lider av at det ikke virker særlig gjennomtenkt hva det ønskes å oppnå med bruken av sorg. Er det ment å være for humorens del, skal det være tankevekkende, eller troverdig?

Komiserien gir sjeldent inntrykk av en plan her, selv om den i hovedsak ender som komedie gjennom de 10 episodene seriens første sesong består av.

Applegate og Cardinelli er seriens sterkeste kort

Etter å ha blitt verdenskjent for rollen i Married With Children, bedre kjent som Bundy for et norsk publikum, så har Applegate hatt noen nevneverdige roller som i Anchorman-filmene, og de to kortvarige komiseriene Samantha Who og Up All Night. Rollen som Jen i Dead To Me har nok av potensiale, hvor Applegate klarer å veksle mellom å være forbanna og sterk, til de gangene vi ser henne i sorg.

Cardinelli gis muligheten til å spille en veldig karismatisk og komplisert person med en bakgrunnshistorie som ender opp med å bli seriens mest engasjerende innslag, spesielt i sesongens andre halvdel når hemmeligheter avsløres.

Arbeidet med seriens mannlige rollefigurer, spilt av James Mardsen (Westworld) og Brandon Scott (Guerrilla), burde vært bedre. De har et nokså tynt materiale å jobbe med.

Dead to me. Foto: Netflix
Dead to me. Foto: Netflix

Historien som aldri helt lander

Serien lener seg i for stor grad på twistene, og til en grad også hovedrolleinnehaverne. Det hele blir mer og mer forutsigbar, og sesongens avslutning bidrar til å gjøre serien enda mindre original.

Applegate og Cardinelli burde begge funnet seg en bedre serie enn dette å jobbe sammen på, for de øyeblikkene de skinner sammen her hadde vært flott å sett i en bedre TV-serie enn hva Dead To Me er.

Dead to Me har premiere 3. mai på Netflix.