En seriestart med mer av det vi alt har mye av fra før lover ikke godt for den nye thrilleren The Enemy Within.
Den dyktige CIA-analytikeren Erica Shepherd (Jennifer Carpenter) forråder kollegaene sine, noe som koster flere av de livet. Hun ender bak lås og slå og har vært der i tre år når flere terrorangrep finner sted. FBI Agent Will Keaton (Morris Chestnut) leder jakten på spionen som planlegger et storstilt angrep på landet, han blir tvunget til å involvere Shepherd grunnet hennes kunnskap og evner.
Konseptet er et som kombinerer elementer fra populære serier som The Blacklist og Blindspot, to serier som kommer fra samme kanal som i USA huser The Enemy Within.
Det er også seriens største utfordring. Den skiller seg lite ut fra andre spionthrillere og kan ikke måle seg med de actionfylte nykommere som Bodyguard, Jack Ryan, Killing Eve og Condor (eller de mer møysommelige kvalitetsseriene som Le Bureau og Counterpart).
Den har mer til felles med de to seriene fra samme kanal, men uten en Jack Spader – som briljerer i The Blacklist – blir det vanskelig å anbefale serien, med mindre du har veldig mye ledig tid i kalenderen.
Jennifer Carpenter og Morris Chestnut er helt ok skuespillere som får det meste ut av manus, men det er til gjengjeld veldig generisk materiale de er gitt å jobbe med.
Det avsløres også rimelig kjapt hvorfor Shepherd forrådet landet, uten at det gir særlig mening at hun holdt akkurat den delen hemmelig. Dermed har ikke serien mystikk å bygge videre på slik Blindspot og The Blacklist vet å utnytte, ei heller er det en tikkende klokke og vanskelige moralske valg som fikk pulsen opp i sesong etter sesong med Jack Bauer i 24.
Etter en episode er jeg derfor mest nysgjerrig på hva det er som er ment å gjøre serien til et fast ukentlig innslag. De neste par episodene må derfor levere noen velplasserte overraskelser for at dette skal bli et fast ukentlig innslag.
The Enemy Within sendes ukentlig på Viaplay fra 26. februar. Anmeldelsen er basert på første episode.
