Serieutgaven av den populære bokserien er lettfordøyelig og engasjerer, men den kunne med fordel servert litt mer skrekk og mystikk.

Dommedag er nær

Myndighetene jakter en kur mot all sykdom og tror de finner svaret i en «vampyr» de finner gjemt inne i en grotte. Eksperimenteringen går i en ny mer aggressiv vending når en epidemi truer.

Det er starten på eksperimenter av det høyst tvilsomme slag, hvor den unge jenten Amy blir neste tiltenkte offer. Hun ender på flukt sammen med mannen som ble sendt for å hente henne.

Det er en overraskende «usexy» vampyrserie. Sjangeren er normalt marinert i forbudt kjærlighet, fare, sex og attraktive blodsugere i ulike varianter av «husmorporno» og/eller tenåringsdrama, en formel som alt er vel anvendt og det spørs om det er behov for enda mer. True Blood og The Vampire Diaries er blant de mest fremtredende eksemplene fra det siste tiår, mens britene ga oss godbiten A Discovery of Witches i fjor.


Jamie McShane spiller sjefsvampyr i The Passage. Foto: Fox

The Passage er noe helt annet som lener seg mer i retning The Walking Dead, selv om det også blir en litt dårlig sammenligning. Vampyrene ser mer ut som halvråtne lik og historien er for det meste fri for romantisk kliss. Dette er primært fortellingen om en ung jente, hennes beskytter og en pre-apokalyptisk beretning.

Imponerende NYPD Blue-kjenning

Seriens hjerte er duoen Amy Bellafonte (Saniyya Sidney) og Brad Wolgast (Mark-Paul Gosselaar). I starten hyres Brad inn til å hente 10-åringen Amy til et eksperiment med hensikt å kurere all verdens sykdommer. En sorgpreget Brad, som selv har mistet sitt eget barn, får bange anelser og tar med seg jenten på flukt fra sine tidligere arbeidsgivere.

Et barn på flukt med en voksen beskytter er utprøvd til gagns i slike historier, noe som legger ekstra press på utførelsen for at serien skal skille seg ut.

Brad og Amy har en god «fosterfar»-datter kjemi som forankrer seriens handling. Han har mistet et barn, hun har mistet sin mor. Dermed fyller de to et tomrom hos den andre. Gosselaar er for det norske publikum mest kjent som en ung etterforsker i NYPD Blue, det er artig å se han spille en eldre kar med lass av indre konflikter.

Det er en overraskende konsentrert serie som vier lite tid til dommedagsprofetien serien erter med i starten. Vampyrene er også sparsommelig anvendt, de er zombielignende skapninger fanget i moderne bur. Først i tredje episode lettes det på sløret for å gi oss litt mer innsikt i tankesettet til de infiserte.

Henry Ian Cusick som bonus

Av øvrig rollegalleri er det også sparsommelig med anvendelse. Det er den likandes Lost– og The 100-kjenning Henry Ian Cusick som legen Jonas Lear som gis anledning til å spille på et større følelsesregister. Han er fanget i en moralsk dragkamp. «Hva er du villig til å gjøre for de som står deg nærmest?» er spørsmålet som hjemsøker han.

Utover det er det rimelig forutsigbare rollefigurer levert av Jamie McShane, Emmanuelle Chriqui og Vincent Piazza.

Vincent Piazza gis ikke all verden å jobbe med i seriens tre første episoder. Foto: Fox

Nøkkelhull-tilnærmingen kan bli litt lite tilfredsstillende i lengden. Serien er også overraskende lite skummel og det kan bli litt for tynt til å engasjere i lengden om den ikke girer opp spenningen et par hakk.

Fox, som står bak serien, har hatt sitt strev med å adaptere bokserien, som først var tiltenkt å bli en filmtrilogi for et tiår siden. Her har mye måtte kuttes og forenkles, fans av bøkene vil nok ikke kjenne seg alt for godt igjen. Ikke at det behøver å være negativt, men jeg vil tro dette raskt blir en skuffelse for fans. Det kan nok være en fordel at jeg selv ikke har lest de (enda).

The Passage kan sees i Norge på Fox fra torsdag 17. januar kl. 22:00. Anmeldelsen er basert på seriens tre først episoder.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here