Jeg tror knapt jeg har opplevd lignende komiske A-ha opplevelse siden PC-spillet Sam & Max på det glade 90-tallet. Fire dager ut i det nyåret leverer NRK en god kandidat til årets humorserie.

Mord, monstre og ypperlig svart humor

Magnus er en svart komedie om etterforskeren Magnus Undredal som får sin egen X-files lignende sak å løse i småbyen Frestad. Han går til verks på absurd vis som vanskelig kan beskrives. Det er bare til å trykke play og la seg rive med.

Historien er ulikt noe annet – i hvert fall i norsk målestokk. Her inviteres vi til å le av alt fra dårlige selvmordsforsøk til dødsulykker og den ensomme tilværelsen til en venneløs ungdom. Jeg kan – uten snev av dårlig samvittighet – skrive under hvor fantastisk morsomt det er.

Her spares det ikke på noe i serien som er skrevet av Vidar Magnussen (Side om side), som også inntar hovedrollen som Magnus.

Magnus sesong 1. Foto: NRK
Det oser av Jim Carrey- og Robin Williams-humor når Magnus anvender bisarre forkledninger. Foto: NRK

En undervurdert skuespiller spiller en undervurdert etterforsker

Magnussen passer godt til rollen. han er dobbelt så dyktig som han selv tror og får ikke halvparten den anerkjennelsen han fortjener som skuespiller. For meg har han lenge vært blant klodens mest fascinerende humorister og det er godt å se NRK gi mannen tillit med prosjektet han har jobbet flere år med.

Treffende nok spiller han en etterforsker som opplever null anerkjennelse fra omgivelsene. Han kan skilte med bisarre oppfinnelser og treffende observasjoner – servert med godt timede monologer som fortjener all den gapskrattende latteren den kan få.

Magnus er som en krysning mellom Inspector Gadget, Jacques Clouseau, Ace Ventura og Fox Mulder. Dette er en klassisk fortelling om den undervurderte etterforskeren som streber etter litt anerkjennelse. Det er tiltalende fordi folk flest nok har perioder i livet hvor de har opplevd lignende – enten man er rørlegger, advokat, alenefar, fotballtrener eller lokal etterforsker. Den undervurderte er den perfekte helt og lett å relatere seg til.

Det som skiller seg ut med Magnus er dens absurde historie. Jeg må til «gamingens» fantastiske verden på 80- og 90-tallet for å spore opp lignende opphav, for her ser jeg mye av humoren som gjorde spill som Monkey Island, Sam & Max og Quest for Glory til så fascinerende opplevelser (på seriefronten er Netflix-aktuelle Rick and Morty kanskje den beste sammenligningen blant nyere underholdning). Her er fantasien til serieskaper Magnussen i fri utfoldelse og det er umulig å forutsi hva som venter i neste scene.

Litt alvor er det

Magnus er også omringet av særpreg. Det er fort gjort å stemple serien som meningsløs kvalitetstull, men ser man litt under panseret er det verdt å bemerke at hovedrollens sidekick er den suicidale etterforskeren Dan og den lokale ungdommen Nikolai som ingen vil være med (med mindre de betales for det).

Magnus sesong 1. Foto: NRK
Magnus tar en lokal enstøing inn som side-kick. Foto: NRK

Med det blir dette et svart komedie som på sitt eget vist håndterer tema som selvmord, ensomhet, depresjon, mobbing og desperasjon. Selv for svart humor å regne er det modig gjort av Magnussen å begi seg ut på. Magnus får oss til å le av alt uten at det er vondt ment. Svart humor er en avvæpnende måte å presentere tematikk som har opptatt norske underholdere den siste tid (som komiker Else Kåss med Else om: Selvmord i fjor høst og programleder Solveig Kloppen i det kommende programmet Det jeg ikke fikk sagt).

Svart humor er godt egnet for tabubelagt tema og er viktig i noen av de siste års beste komiserier, som A Series of Unfortunate Events, Patriot og Barry. Magnus, om den spiller kortene riktig i sesongens andre halvdel, kan bli del av den eksklusive klubben, selv om tonen i sedvanlig norsk stil har litt berøringsangst for føleri. Likevel: Dette er enn så lenge høyt nivå – også i internasjonal målestokk.

Ære være Magnussen (og Hopland)

Komiker Vidar Magnussen skal ha ros for arbeidet han har lagt ned, og at han klarer å skille seg ut i NRK-maskineriet som har huset storheter som KLM-gutta og Knut Nærum. I min bok er han det beste med Side om side og det skal bli spennende å følge han videre i karrièren. Får han injisert litt mer pathos og kompleksitet, gjerne se litt til Patriot-skaper Steven Conrad, kan han fort bli landets ubestridte komikerjuvel på herresiden.

Ros fortjener også øvrig rollegalleri (Ola G. Furuseth, Pål Rønning, Kristoffer Olsen, Annette Larsen, Preben Hodneland m.m.), selv om det ikke er en enkel sak å holde nivået til Magnussen.

Med Geir Henning Hopland i registolen, som kan skilte med den alt for undervurderte Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet, har Magnussen tilsynelatende funnet den perfekte makker. Jeg håper de to bergenserne fortsetter samarbeidet.

Unn deg selv ventetid

Skal noe utsettes på de fire første episodene av Magnus er det vel at serien nok er best å porsjonere ut. Jeg så de fire episodene gjort tilgjengelig for anmeldere på rappen i tidsriktig fråtsestil, det ble litt mindre trøkk over episode 3 og 4 som resultat. Jeg angrer på at jeg ikke ga meg selv anledning til å fordøye episodene og gi tid til å glede meg til neste.

Samtidig er jeg spent på om serien makter å holde humor-trøkket oppe i sesongens siste halvdel (sesongen er på totalt seks episoder). Jeg er forsiktig optimist. Om hodet til Magnussen har nok av absurditeter å servere oss fremover kan dette bli en real norsk innertier.

Magnus kan sees på NRK1 og NRK TV fra fredag 4. januar.

SERIESIDE: Informasjon, trailer, premieredatoer og mer

Magnus sesong 1. Foto: NRK

Magnus

Når et drap av overnaturlige proporsjoner blir begått i Frestad settes byens verste etterforsker på saken.