Mad Men-skaper Matthew Weiner er med The Romanoffs endelig tilbake med en ny serie. Det er en serie ulikt det meste annet og som garantert kommer til å få en blandet mottagelse hos kritikere og fans. Jeg likte hva jeg så, men denne her blir ikke like enkel å anbefale som mesterlige Mad Men

Vi møtte Matthew Weiner i starten av oktober under premieren i London av hans nye serie, som kommer eksklusivt på Amazon Prime Video. Der forklarte han at han brukte mye tid etter Mad Men på å få sett serier han hadde gått glipp av. Med sin nye serie ønsker han å tilby noe du ikke er avhengig av å følge ukentlig eller i en bestemt rekkefølge.

Løsningen er en sesong på åtte episoder, hvor hver enkelt episode er på nærmere halvannen time. Weiner har regissert og skrevet manus for samtlige episoder, med litt hjelp (men ikke nok) på sistnevnte. Tenk deg Black Mirror uten sci-fi og svartmalende samfunnskritikk.

På noe utypisk vis vil serien bli vist ukentlig på Amazon, noe som var sterkt ønsket av Weiner slik at seeren kan få tid til å reflektere og diskutere mellom episodene.

 

Lite rom for nødvendig forbedring

I praksis er det her snakk om åtte filmer som har fint lite med hverandre å gjøre, annet enn rollefigurer som hevder de er etterkommer av den mektige Romanoff-familien. Hver episode byr på nye skuespillere og kun ved et par tilfeller dukker enkelte opp i mer enn en episode. Episodene kan fint sees i tilfeldig rekkefølge.

At hver historie og dens ledende rollefigurer er begrenset til enkeltepisoder har sine styrker og svakheter. Det er noe befriende over å nyte en fortelling du vet vil bli avsluttet innen halvannen time, med skuespillere som ville vært vanskelig å sikre seg til å spille i en hel sesong. På rollelisten står blant annet Amanda Peet, Corey Stoll, John Slattery, Aaron Eckhart, Christina Hendricks, Kathryn Hahn, Kerry Bishé og Noah Wyle. Samtidig er det med en viss bitterhet at vi ikke får sett mer til rollefigurer som er blant det beste jeg har sett på TV. Det er vel kanskje slik en one-night-stand føles.

Den største svakheten er at en episodes svakhet ikke gis anledning til å bli forbedret. Det er nok av rollefigurer med potensiale for storhet, men etterlatt med kun en episode blir dommen en hardere en.

Historiene er satt til syv ulike land i tre kontinenter, det blir dermed litt av en reise vi blir med på som seer. Det fungerer ypperlig, for det er ikke spart noe på produksjonen – eksempelvis blir en byvandring i Paris i første episode en som rent personlig fristet meg til å sette meg på første fly sørover. At serien er såpass internasjonal og vet å anvende lokasjonene gir den en eksotisk appell.

Kerry Bishé (Halt and Catch Fire) er med i seriens andre episode. Foto. Amazon Prime Video

Påfølgende historie er satt til USA, men også et cruiseskip fylt med prakt, eventyr og fristelsen av en forbudt romanse.

 

Latter med bismak

Dette er i praksis åtte filmer som tilbyr en god dose variasjon. Visuelt er det mye som minner om Mad Men, rollegalleriet likeså – som består av en rike og velstående som omgås arbeiderklasse. Dynamikken det gir står for humor av varierende kvalitet. En ting skal The Romanoffs ha, det er ikke sjeldent jeg ler høylytt for å ta meg selv i å reflektere om jeg burde le. Det er humor med et snev av Weiners skarpe intellekt, ved siden av finurlige menneskelig motivasjon som driver historiene fremover.

Spesielt i første episode hvor vi følger Anushka (Marthe Keller), en eldre og bitter rasist som får en muslimsk hushjelp. Det hele er iscenesatt av den grådige Sophie (Louise Bourgoin) som ønsker å fremskynde Anushkas død slik at hennes nevø (som er Sophies kjæreste) kan få arvegodset sitt. Nevøen Greg er spilt av The Dark Knight-kjenning Aaron Eckhart.

Anushkas reaksjon overfor sin nye hushjelp Hajar (Inès Melab) skapte nok av latter i salen under seriens premiere i London, men det var også de som reagerte på humor basert på rasisme. Det er litt et tegn på tiden vi lever i hvor det meste gjerne tolkes i verste mening, for det er ganske så åpenbart at det er rasismen som latterliggjøres. Det vitner om en serie som fort kan skape debatt og splid for en episode ment å romantisere kulturbarrièrer som brytes ned.

Det er også en episode hvor skuespillerne viser seg frem, blant annet nykommer Melab. Hun spiller Hajar som en som nedsabler rasismen med tålmodighet og omtanke fremfor sinne og raseri. Det er en fryd å bivåne, om enn noe naivt å tro vil være nok for å «kurere» hatet. Det er også et velkjent faktum at Weiner er flinkere til å bringe forståelse og dybde for drittsekker enn samfunnets speidergutter og jenter – noe som også er gjeldende i The Romanoffs.

Dessverre har episoden en noe flåsete romantisk vinkling utover i episoden, det er – og nå overdriver jeg ikke – noe av det kleineste jeg har sett. Det er som om Weiner ikke engang forsøkte å gjøre det troverdig.

Jeg kan si såpass at høydepunktet av de tre episodene er  episode 2 (“The Royal We”). En beretning fylt av skrekk, humor, begjær og drama slikt jeg sjeldent har sett før. Her får Corey Stoll (House of Cards) og den vidunderlige Kerry Bishé (fra mesterverket Halt and Catch Fire) spille i en historie som ville gjort Roald Dahl stolt. Spesielt Stoll får noe saftig å bryne seg på i rollen som Michael Romanoff, som er i et ulykkelig forhold med Shelly (Kerry Bishé).

Corey Stoll i The Romanoffs. Foto: Amazon Prime Video

Når han ender opp med jurytjeneste sammen med en ung vakker kvinne gjør han alt han kan for å drenere domfellelse av den siktede som er åpenbart skyldig. Det medfører at Shelly må dra på deres planlagte cruise alene fordi jurytjenesten hales ut. Et cruise som har Romanoff-familien som tema (og dermed er en rekke etterkommere der). Det er en bisarr og forstyrrende historie på to fronter, spesielt med dens dypdykk inn i Michaels forstyrrede sinn og begjær.

Jeg frydet meg fra start til slutt, det var en episode som for mitt vedkommende fint måler seg med det beste fra Mad Men. Om ikke den faller i smak tviler jeg på at serien er noe for deg (den episoden, som øvrige, skapte variert reaksjon blant anmeldere jeg har diskutert med).

The Romanoffs er et ambisiøst prosjekt. Episodene er nok litt i lengste laget, spesielt den første, og manusarbeidet er ikke helt på Mad Men-nivå. Skuespill og produksjonsverdier er derimot strålende. Spørsmålet er om Matthew Weiner har nok kvalitetshistorier til å innfri hver eneste uke. Jeg er også spent på om han klarer å fremprovosere like mye diskusjon som i Mad Mens glansdager.

Seriens tredje episode (“The House of Special Purpouse”), som er en Hitchcock-lignende beretning om en diva av en skuespiller, får jeg komme tilbake til mer grundig ved en senere anledning grunnet Amazons noe merkelige sperrefrist som er ulik for hver enkelt episode.

Anmeldelsen er basert på seriens tre første episoder. 

2018fre12okt09:00PremiereThe Romanoffs sesong 1Amazon Prime Video09:00 Sjanger:Drama

OPPSUMMERING
Karakter