HBO-serien Barry er en serie du ikke bør gå glipp av hvis du er fan av serier som Breaking Bad og BoJack Horseman.

Det er litt av en vår i år med nye sesonger av serier Billions, Silicon Valley, Westworld, The Handmaid’s Tale og Fear The Walking Dead. Det er kanskje derfor en serie som Barry har blitt så lite nevnt i norsk presse (også her på Serienytt).

Den nye serien fra Saturday Night Live og Documentary Now!-stjerna Bill Hader og produsenten Alec Berg (Curb Your Enthusisam, Silicon Valley) avslutter første sesong mandag 14. mai. Godt er det at ny sesong er på vei, for dette mener jeg er en av årets beste serier.

I serien følger vi den deprimerte leiemorderen og tidligere soldaten Barry. Han er omslukt av ensomhet og misfornøyd med hvor han befinner seg i livet.

Serien starter i det han skal reise til Los Angeles for å utføre et leiemord. Planene endres og i stedet for å utføre drapet ender han opp med å bli med i en lokal teatergruppe hvor han blir mottatt med åpne armer.

Kan man legge fortiden bak seg? 

Barry er i starten primært en velkjent og fungerende komedie, men tonen endrer seg utover sesongen.

Derfor har serien mye likheter til den første sesongen av den også dypt oversette og glimrende animerte Netflix-serien BoJack Horseman, hvor tonen i andre halvdel av første sesong drastisk endret seg. Det ble bygd opp til en mørkere og dypere mening rundt seriens hovedrollefigur. På lignende vis kan Barry oppsummeres.

Det er flere spørsmål serien stiller og de blir godt balansert og vektlagt. Er det virkelig mulig å legge fortiden bak seg? Kan Barry noen gang leve et mer normalt liv, når hans tilsynelatende eneste måte å takle hverdagen sin med post-traumatisk stresslidelse (PTSD) er å begå drap? For disse spørsmålene og mer blir mer og mer viktigere for serien i det den går videre.

 

Tar en Breaking Bad

Det som også er godt utført er hvordan rollefiguren Barry og andres valg får store konsekvenser. Det er ikke alltid dramaserier mestrer å vise det på den måten som her er gjort. Det var en av flere styrker til gode dramaserier som eksempelvis Breaking Bad som er ganske relevant serie å nevne når vi har Barry som tema.

De to seriene deler også at det er en kombinasjonen av høye potensielle tap og en hovedperson som enkelt skifter mellom to ulike personligheter, hvor den ene bidrar lite i forhold til den andre personligheten.

Som en ekstra bonus må det også nevnes at serien i likhet med Breaking Bad har regi som er tett og stilig, som samtidig holder det spennende og lekefullt. Noe vi spesielt ser eksempler av i episode 6, som er regissert av Hiro Murai som er kjent for regien på Donald Glover-serien Atlanta og This is America-videoen til Childish Gambino.

 

Fremtid med potensiale

Serien er ikke perfekt, starten er litt svakere enn dens sterke avslutning. Bruken av drømmesekvenser ender opp med å bli mer distraherende enn hva de burde. Den reddes til tider av Stephen Root i rollen som Barrys kontaktperson Funches – en rollefigur som ender opp med å være det som nøster sammen det meste av det komiske og dramatiske på fungerende vis.

Heldigvis ender Barry opp med å være en serie som gjør det meste riktig og forsøker å gjøre det på ærlig vis uten å gjøre mord til komikk. Det er bare enda enn en ting som er sentral i livet til hovedpersonen. Serien gjør mer enn nok til å forplikte seg til sin historie og hva det betyr for hovedpersonen og de mange menneskene han møter, fra de to kriminelle gangsterne NoHank (Anthony Carrigan) og Goran (Glenn Fleshler), til hans flamme Sally (Sarah Goldberg).

Hva enn serien har på vei i sesong 2 er det flott å se at HBO har en god halvtimes serie etter at de seneste sesongene av Veep og Silicon Valley har vært plassert litt i en pattstilling.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here