Donald Glover-serien Atlanta er tilbake med sin andre sesong, nesten to år etter at sesong 1 hadde premiere. Vi har anmeldt de første episodene den nye sesongen.

Da sesong 1 av Donald Glovers Atlanta premierte i 2016 var det ingen som visste hva de hadde i vente fra den prisvinnende hip-hop dramakomedien. Nå er sesong 2 endelig her.

En allsidig serie fra en allsidig serieskaper

Fra 30 Rock skribent til Grammy-vinnende artist til unge Lando i den nye Han Solo filmen; det amerikanske multitalentet Donald Glover har levd mange liv. Etter rollen bak kamera på 30 Rock, bemerket han seg i rollen foran kamera som Troy i kult-komiserien Community. Mens han spilte i Community gav han også ut to middelmådige rap-album under aliaset Childish Gambino. Etter Community rebranda han seg som soul-artist med ”Awaken, My Love!”, albumet som gav ham en Grammy og samtlige nominasjoner, inkludert for beste album. TV-serien hans Atlanta er på mange måter krysningspunktet mellom de mange ”Donaldene” vi har sett vitne til.

Gjennom hele hans turbulente karriere har personen Donald Glover vært litt av et enigma for kritikerne; i stand-up fortalte han at han likte å bli kalt n-ordet av hvite kvinner og har samtlige ganger uttrykt et ønske om å bli hvit. Som skribent for 30 Rock kjente han seg mest igjen i den hvite TV nerden Kenneth. Han har spilt i en rekke prosjekter som den ”ene” svarte karakteren og bygde seg opp en stor fanbase blant hvite amerikanere. Deretter lagde han Atlanta, en langt mer ”woke” serie som stadig harselerer med hvite folks mikroaggresjoner, hvor han ikke er redd for å fremmedgjøre hvite seere.

Annonse

I Atlanta får Glover flekset samtlige muskler som regissør (han ble i fjor den første svarte mannen som har vunnet Emmy for TV komi-regi), skuespiller og skribent. Selv om serien er et samarbeidsprosjekt med musikkvideoregissøren Hiro Murai og Glovers bror Stephen er serien kanskje det nærmeste vi kommer innpå personen Donald Glover. Spesielt siden handlingsforløpet tar sted innen rappemiljøet i Glovers hjemstat Georgia, et miljø og en kultur Glover kjenner godt til og karakteren hans Earn står litt på utsiden av. Resultatet er en serie som er minst like enigmatisk, banebrytende og utfordrende som serieskaperen og hovedrolleinnehaveren.

Alfred «Paper Boi» Miles (Brian Tyree Henry) og Earn (Donald Glover) i Atlanta. Foto: FX as Alfred «Paper Boi» Miles. Foto: FOX, FX

 

”Samme måte som ifjor?”

Atlanta inntok fort rollen i sesong 1 som en av de mest uforutsigbare seriene på TV, med en arthouse estetikk inspirert av nåtidens indie-filmskapere og spontane øyeblikk av Twin Peaks-aktig absurdisme. En episode kunne inneholde en usynlig bil, den neste kunne ha en svart basketball-spillende Justin Bieber. Det toppet seg med ”B.A.N.” episoden, som utspilte seg som et amerikansk talkshow, inkludert med falske reklamesnutter.

I løpet av de første fem episodene av sesong 2 får vi aldri opplevd noe like absurd som den usynlige bilen. Samtidig er seriens uforutsigbare episodiske natur og tendens til å eksperimentere heldigvis godt ivaretatt. Turer til hovedkontoret til en Spotify-aktig strømmetjeneste og en tysk-amerikansk turistby under Oktoberfest utvider seriens univers. Det samme gjør karaktergalleriet i en episode der fokuset bare er på én av seriens faste karakterer, Al (Brian Tyree Henry). ”Paper Boi” rapperens generelt større rolle i sesong 2 er forøvrig et stort pluss i margen.

”Robbin’ Season” i Trumps Amerika

Sesong 2 av Atlanta har fått undertittelen ”Robbin’ Season”, et uttrykk for desperasjonen mange amerikanere føler på senhøsten – når julesesongen nærmer seg og lommeboka er tom. Dette kaster effektivt en tung og dyster skygge over sesongen. Kapitalismens knusende vekt – spesielt i en tid med Trump som president – kjennes i hver eneste scene. Folk raner fastfood-kjeder og stjeler fra sko-butikker, de angriper politiet med alligatorer og kjører vekk fra bilulykker. Det blir aldri nok penger og spesielt dem som er svart blir raskt sett mistenksomt på hvis de har det, uansett hvor mange hvite mennesker de smisker og tar ufrivillige selfier med. Dette er en serie som viser hvordan institusjonalisert- og hverdagsrasisme opererer hånd-i-hånd på et mellommenneskelig nivå.

Gjennomgående tung tematikk til tross, Atlanta er en serie med sterk kampvilje og store doser mørk humor. Det er ikke nødvendigvis plottet som driver serien fremover, det er den underliggende tonen og de vittige dialogvekslingene. Den har en enorm respekt og empati for karakterene sine. Karakterer som i popkulturen sjeldent får dybden og nyansene Glover gir dem. Darius (Lakeith Stanfield fra Get Out) er enda en av vår tids største stoner-filosofer. Ikke siden The Wire har vi hatt en amerikansk serie så villig til å vise en ofte demonisert gruppe som vanlige mennesker, i stand til å gjøre både godt og vondt. Det er ingen engler og demoner i Atlanta, bare folk som prøver å leve livene sine på best mulig måte. Når systemet allerede i utgangspunktet har feilet deg blir man bare nødt til å bryte seg løs og finne egne veier. I sesong 2 sliter karakterene med å finne sin plass i den nye verdenen.

Forsvinner aldri opp sin egen ræv

Ofte når noe tar av i den popkulturelle sfæren kan det komme et punkt hvor man begynner å tro sin egen hype. Dette kan føre til både urealistiske ambisjoner og selvtilfredshet. Det har skjedd med samtlige prosjekter Glover selv har tatt del i. Det kunne lett ha blitt tilfelle med Atlanta sesong 2 også, men Glover ser ut til å ha lært leksa si; Atlanta er en selvsikker og høyst intellektuell serie, men den er sjeldent arrogant. Serien vet akkurat når den skal holde tilbake og når den kan kjøre på med alligatorer og usynlige biler. Med en litt ”treg” start på sesong 2 ruster serien seg til et lengre livsløp, samtidig som det gjøres helt og fullt på sine egne premisser.

En hvilken som helst annen serie ville dramatisert Earn og Paper Bois vei mot toppen av hitlistene med en episodisk progresjon, i Atlanta er hele poenget at det er meningsløst. Atlanta lar oss sitte i mørket med karakterene som ikke har alle svarene. Penger kommer inn og går ut. Som i virkeligheten. Etter fem episoder har jeg ingen anelse hvordan resten av sesongen vil utarte seg. Akkurat slik Atlanta skal være.

Seriens tonemessige kalibrering er en presisjonskunst som stadig imponerer meg. I likhet med Donald Glovers samtlige karrièrer for ulikt publikum, er serien et kaleidoskop av ulike uttrykk som endrer seg fra uke til uke, som kan tolkes ulikt fra person til person. Det eneste man kan egentlig forvente seg fra Atlanta er det uventede.

Earn (Donald Glover) og Vanessa (Zazie Beetz) i Atlanta. Foto: FOX, FX

Sesong 2 av Atlanta har premiere på FOX 3. april klokken 22.50. Sesong 1 er tilgjengelig på streaming igjennom Viaplay.

 

 

OVERSIKT OVER TILBAKEMELDING
Atlanta sesong 2

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here