Viaplays første egenproduserte serie er fortsatt deres beste og mest originale egenproduksjon. 

Etter en høst fylt med skandinaviske serier om morske etterforskere som forsøker å overgå hverandre i å operere i det moralske grenseland, er det godt at året avsluttes med noe litt mer sjarmerende og surrealistisk. Viaplays første originalserie er fortsatt deres beste, og den viser at det er mulig å tenke nytt.

Swedish Dicks sesong 2
Keanu Reeves er noe overraskende tilbake når Swedish Dicks fortsetter. Foto: Viaplay

Swedish Dicks var opprinnelig et prosjekt unnfanget utenfor Hollywood-systemet, tilnærmingen minner mer inspirert av Youtube-generasjonen hvor det satses på egenhånd. Viaplay ble hjemmet for serien som er satt til Los Angeles. Siden den gang er serien kjøpt opp av amerikanske Pop, en kanal tilgjengelig for over 70 millioner amerikanske seere. Dugnadsserien fått litt mer penger å rutte med og det merkes.

I peak TV-tiden, hvor vi drukner i antall serier, skal det godt gjøres å skille seg ut. Prosjektet til Peter Stormare og Peter Settman makter dette med sin joviale stil, krydret med gjesteroller og biroller som ville vært utenkelig for et par år siden. Alt i første scene dukker Justin Chambers, Grey’s Anatomy-veteranen jeg aldri har sett i noe annet, opp i en liten rolle. Barnestjernen Haley Joel Osmont vies en episode i en rolle som en angrende selvmords-iverksetter, mens Keanu Reeves gjentar rollen fra sesong 1. Det som var en kompis-tjeneste til Peter Stormare er her utvidet til en enda mer lystigere og absurd rolle. Jeg har ikke sett han i en mer lekende Reeves siden Bill & Ted-gjennombruddet tidlig på 90-tallet.

Justin Chambers i Swedish Dicks. Foto: Viaplay

Lignende bruk av skuespillere ble også gjort i sesong 1 og den eneste serien jeg har sett gjøre lignende er – utrolig nok – Twin Peaks i sin fantastiske humor-retur tidligere i år. De to deler mye likheter i sin humoristiske tilnærming. Lignende humor vil også dukke opp i den nye The X-files-sesongen som kommer på nyåret, som det bare er til å glede seg til (vi kommer tilbake med anmeldelse av den). Det er en ny bølge av humor-tilnærming og det er kjekt å se en skandinavisk serie kan være med som pioner der.

Annonse

Regien er strammere, voice-overen fra sesong 1 fraværende og nesten alt foregår nå på engelsk. Vivian Ban, Johan Glans og Felisha cooper får litt mer å gjøre i andre sesong, som får det hele til å føle litt mer som et ensemble enn en Peter Stormare solo-serie. Spesielt Johan Glans rollefigur Axel vies mer fokus. I første sesong var det Ingmars plagede sjel som stod i sentrum, nå er det Axels trøbbel med immigrasjonsmyndighetene som er sesongens røde tråd.

Swedish Dicks serverer her en litt overraskende samfunnskommentar til Trumps innreiseforbud og harde linje over ulovlige innvandrere. Det er humor som gir det lille ekstra av relevans og det er her jeg håper Swedish Dicks i fremtiden kan forsøke seg mer på. Serien er blitt bedre, men har fortsatt et stykke opp til de fremste komiseriene som eksempelvis Parks And Recreation, og humor-aspektene ved dramaserier som Fargo og nevnte Twin Peaks. Den mangler fortsatt scenene som har potensial til å bli Youtube-hits og episke Gifs vi kan plage folk med i chatter på sosiale medier. Men den nærmer seg.

Forhåpentlig satser serien videre på surrealismen utover i sesongen, denne anmelder har fått sett de fire første episodene. Serien har fortsatt til gode å få meg til å gapskratte, dens største verdi så langt er at den fortsatt er ulikt så mye annet i en tid hvor serier i økende grad blir vanskeligere å skille fra hverandre.

Swedish Dicks sendes ukentlig på Viaplay fra 25. desember. Anmeldelsen er basert på de fire første episodene av sesong 2, som består av totalt 10 episoder. 

Annonse
Abonner
Varsle om
guest
0 Comments
Innebygde tilbakemeldinger
Vis alle kommentarer