Familien samles til arveoppgjør i Blodfjell i årets TVNorge-julekalender. Der byr hver luke på et nytt drap, for det er lite familiekjærlighet å spore når arvingene tvinges til å tilbringe desember-måned sammen.
En morder er løs i Blodfjell. Svein fra politiarkivet (spilt av Trond Fausa Aurvåg) har en drøm om å bli politietterforsker og kjenner kallet. Han er selvfølgelig så udugelig at morderen får herje fritt i 24 episoder. Jeg tviler egentlig på at 24 episoder er nok, for her avløser den ene håpløse teorien den andre.
Jul i Blodfjell er en julekomedie som harselerer med alt fra filmer og TV-serier, alt med et snev av mørk humor. Som de fleste humoristiske julekalendere som kom etter kjempesuksessen The Julekalender på 90-tallet, vil nok denne også slite litt med å treffe like godt. Men det vi har fått sett i seriens 12 første episoder er godt nok til å unne 10 minutter daglig for en daglig dose mord. For her harseleres det med treffsikkerhet, spesielt for de seerne med en god dose selvironi.
Det mangler ikke på rollefigurer i serien, så godt er det at de kverkes av en etter en slik at det gjerne blir litt mer albuerom til seriens kjerne. Atle Antonsen er som alltid et unikum, her som en sedvanlig enkel mannssjåvinist med kommentarer og handlinger som kan gi fart i #metoo-emnetaggen på twitter. Mammon-stjernen Jon Øigarden har en av sine artigste roller med legendarisk ny hårsveis. Jeg lurer på om han egentlig spiller Kristian Valen som parodierer en annen kar. Den høyeste latteren sørger han for, bare så synd han er lite med de 12 episodene vi har sett.
Det er jevnt over et mannsdominert utvalg på tur i Blodfjell, for her har Kevin Vågenes kuppet et par av kvinne-rollene til blandet suksess, fra det hysteriske til det litt for banale. Ine Jansen parodierer nordisk noir i sidekick-rolle til Aurvågs inkompetente wannabe-purk, i tillegg dukker Lene Kongsvik Johansen opp i tospann med Fridtjov Såheim. Utover det er det mannfolk som gjelder og de er kanskje litt for like. Udugelige er de i hvert fall, alle som en. Og godt er det, ellers ville det blitt en kort julekalender.
Humoren er ellers typisk norsk satire-stil hvor det vektlegges rollefigurens mer patetiske sider og trekk, uten helt å nå sjarmen som sjangerens beste oppnår (Veep og Parks And Recreation), den går heller ikke like all-in på den mørke humoren slik en absurd serie som Vice Principals gjør. Litt mer sympatiske trekk ville serien tjent på, i tillegg legges kanskje litt vel mye vekt på skuldrene til Aurvågs rollefigur. Aurvåg fremstår som en god norsk variant av Will Arnett, men her gis han en rolle som er litt for repeterende i lengden.
Det blir gjerne litt for enkelt og jovialt for noen, mens andre nok setter pris på en gjenkjennelig norsk humor. Det fungerer helt greit for et humoristisk avbrekk i den travle adventstiden.
Jul i Blodfjell kan sees på TVNorge og Dplay fra 1. desember kl. 1930.
