Amazon-serien The Marvelous Mrs. Maisel er en tidsaktuell og vittig 50-talls pastisj fra Gilmore Girls-skaperen.

Miriam «Midge» Maisel (Rachel Brosnahan, Manhattan, House of Cards) lever det idylliske 50-talls livet. Hun kommer fra en rik jødisk familie, har en suksessfull ektemann og to barn (en gutt og en jente). Hun har holdt samme vekta og livmålet siden hun var ungdom. Dessuten har hun en stor leilighet på den øvre vestsiden av New York. Dagene tilbringes i hjemmet; hun lager middag, krøller håret og ser på TV. På ettermiddagen støtter hun ektemannens drøm om å bli komiker ved å ta middagsrester med til komiklubben for å smiske betjeningen slik at han får komme på scenen tidligere på kvelden. Hun observerer publikum, tar notater og gir ektemannen tips for å forbedre rutinen sin. Den fabelaktige fru Maisel er lykkelig.

Spoiler alert! Det hadde ikke blitt mange episoder av en serie bestående av evig-lykkelige mennesker. Etter en dårlig kveld på scenen pakker herr Maisel kofferten og annonserer skilsmisse. En høy promille og et ønske om å få tilbake den ildfasteformen sin fører så til at Miriam havner selv på scenen og finner en ny retning i livet: hun skal bli komiker.

«Hvorfor kvinner er morsomme»

For 10 år siden publiserte Vanity Fair en kontroversiell og universelt latterliggjort artikkel med tittelen ”why women aren’t funny”. Påstanden, som har siden vært en inspirasjonskilde for en rekke komikere (se: «Stride of Pride» episoden av Tina Fey’s 30 Rock), får nok et motbevis av kvinnene foran og bak kamera i Amazon Prime Videos nye komiske periodedrama The Marvelous Mrs. Maisel.

«Midge» (Rachel Brosnahan) og hennes ektemann Joel (Michael Zegen). Foto: Amazon

Om The Marvelous Mrs Maisel høres mundan ut fra handlingsreferatet ovenfor er det av god grunn. The Marvelous Mrs Maisel er nemlig den nyeste serien fra Amy Sherman-Palladino, manusforfatteren bak en annen kjent serie som blandet platte hverdags-USA med høyst stilistisk dialog i verdensklasse, Gilmore Girls.

Sherman-Palladino har selv sagt spekulative plott-tvister er av lite interesse. I stedet fyller hun serien med et eksentrisk karaktergalleri, fargesprakende dialog og en teatralsk scene-sammensetning som forfører deg stadig dypere inn i seriens 50-talls New York. Og som alltid foregår det meste under den fabelaktige fasaden.

Sherman-Palladinos dialog-onani stadig imponerer

Til tross 50-talls settingen og et merkbart større budsjett denne gang (serien tok blant annet over produksjonsassistenter fra den påkostede HBO floppen Vinyl) er det mange likheter mellom Palladinos prosjekter. Mens søvnige Stars Hollow har blitt byttet ut med energiske New York, er det enda den imponerende hyperaktive dialogen som er seriens sstørste trekkplaster.

Jeg må innrømme at da jeg først satte meg ned for å se disse episodene var jeg skeptisk til tanken om en Palladino-serie uten moderne popkultur-referanser, men akkurat det håndteres ganske bra. Ringenes Herre og Alanis Morissette har bare blitt byttet ut med Bob Newhart og Allen Ginsburg. Og mange, mange, mange referanser til jødisk kultur.

Det er kanskje der serien skiller seg mest ut. Der Stars Hollow i Gilmore Girls (og for øvrig Paradise i Palladinos svært undervurderte Bunheads), var presentert som en apolitisk og ikke-religiøs utopi, er hovedkarakterene i The Marvelous Mrs Maisel ekstremt jødiske. Dette gjør opp for at seriens New York ikke er like spesifikk som Stars Hollow var. Enda.

Til gjengjeld har serien et fokus på fysisk komedie og musikksekvenser som minner til dels om Edgar Wrights stilfulle regi av Baby Driver og musikaler fra 50 tallet. Palladinos forkjærlighet for komiske tablåer blir og tatt godt i bruk, spesielt i episode 2.

Skuespillerne var født for å spille disse rollene

Rachel Brosnahan (House of Cards, Manhattan) er fabelaktig i rollen som den evig-optimistiske og smått naive Midge og har et godt repertoar både med eksen Joel (Michael Zegen, kjent fra indiekomedien Frances Ha, samt TV-seriene Boardwalk Empire og Rescue Me) og den rappkjefta manageren hennes Susie (Alex Borstein, MadTV, Family Guy, samt opprinnelige Sookie i Gilmore Girls). Monk-stjernen Tony Shalhoub dukker opp som faren til Midge. Skuespillerne, som alle har erfaring med både periodedramaer og serier med minst like stilistisk dialog, passer bedre inn her enn de gjør i 2017.

Tony Shalhoub passer rett inn som Abe, faren til «Midge» (Rachel Brosnahan). Foto: Amazon

Etter to episoder fikk jeg umiddelbart lyst til å se de resterende seks; til dels fordi de to første episodene bruker mye tid på å etablere serieuniverset og lite på «plottet», og fordi serien allerede føltes som en god venn jeg ville tilbringe mer tid med. Komfortabel å titte på med andre ord.

Kommer litt an på hva du tenker om Gilmore Girls

Jeg innser mye av gleden jeg fikk ut av serien henger sammen med min kjennskap til Palladinos komiske rytme; for utenforstående kan den heseblesende dialogen muligens virke mer anmassende enn morsom og jeg tror heller ikke serien har oppnådd sitt fulle komiske potensial. Palladinos dialog er i hvert fall en tilvenningssak.

Gilmore Girls: A Year in the Life var også en øyeåpner for noen av Sherman-Palladinos største svakheter, dessverre dukket samtlige av disse opp her. The Marvelous Mrs Maisels New York er ekstremt hvit, med knapt en eneste svart statist. Miriam Maisel har også en tendens til å både «fat» og «slut-shame» andre kvinner. Heldigvis for både Midge og serien føles det antagonistiske forholdet til andre kvinner og fraværet av minoritetsfigurer naturlig – eller i det minste forklarlig – i et periodedrama om den privilegerte overklassen i New York. Miriam Maisel er jo dessuten mer eller mindre en ung Emily Gilmore om hun visste hvor morsom hun var.

Forfriskende i en sjø av serier om mannlige komikere

Brikkene er altså lagt på bordet for en svært god TV serie om et tema som er både dagsaktuelt og lite utforsket. I etterkant av Louie har vi fått samtlige serier fra og med mannlige stand-up komikere (Pete Holmes i Crashing, Jay Pharoahs White Famous, osv) mens serier fra kvinnelige komikere er enten sentrert rundt helt andre yrker (Tig Notaros One Mississippi, Maria Bamfords Lady Dynamite) eller fullstendig sketsj-baserte (Inside Amy Schumer, The Sarah Silverman Show). Et serialisert drama om en kvinnelig stand-up komiker fremstår dermed som smått banebrytende. Ironisk nok er The Marvelous Mrs Maisel inspirert av Sherman-Palladinos fars liv som stand-up komiker.

Alex Borstein gjør et godt inntrykk i rollen som Susie Myerson, en viktig støttespiller av «Midge» (Rachel Brosnahan). Foto: Amazon

Serien har en annen fordel over samtlige serier om stand-up komikere også: den må verken resirkulere stoff fra komikernes andre stand-up spesialer eller imitere «dårlig» stand-up komikk. Når Miriam Maisel står på scenen føles det friskt og genuint morsomt, og om serien bruker enda mer tid på scenen vil det trolig føre til en enda bedre serie.

Dagsaktuell også

I en høst hvor samtlige prominente menn i underholdningsbransjen har vist seg til å ha et menneskesyn tatt rett ut i fra 1958 føles det passende med en serie om kvinner innen underholdningsbransjen i 1958. The Marvelous Mrs Maisel handler ikke om seksuell trakassering i seg selv, så mye som et oppgjør med kulturen som tillater seksuell trakassering til å skje. De middelmådige mennene som får utallige sjanser og kvinnene som må jobbe dobbelt så hardt for å komme halvparten så langt. Det er fru Maisel som får skylda da ektemannen forlater henne; fru Maisel blir arrestert på grunn av at hun befrir brystvorta på scenen og banner litt.

Sherman-Palladino har riktignok sagt at serien ikke var intendert politisk under innspillingen, men til og med da serien ble annonsert var serien umiddelbart politisert. Mens prosjekter fra kjente mannlige regissører som Woody Allen, Matthew Weiner og David O. Russell ble plukket opp til serie av Amazon uten så mye som et manus, måtte Palladinos siste gjennomgå pilot-prosessen, til tross for mer erfaring med å skrive TV enn Woody Allen. I tillegg til anklagene mot Transparent stjernen Jeffrey Tambor, har sjefer i Amazon Studios mistet jobben over lignende anklagelser. The Marvelous Mrs Maisel blir dermed brakt ut i verden av et studio som selv tilsynelatende sliter med en giftig mannskultur.

I lys av dette er det kvinnelige samholdet mellom Miriam og manageren hennes Susie en forfriskende påminnelse om sunne arbeidsdynamikker. Her har vi en serie skapt, skrevet, regissert og spilt av kvinner om kvinner innad en generelt kvinnefiendtlig kultur. Det føles godt og nødvendig.

Fortjener å bli sett

Hvorvidt man har tidligere kjennskap til Sherman-Palladino patenterte febrilske dialog burde egentlig ikke ha så mye å si for hvor mye man får ut av The Marvelous Mrs Maisel.

Dette er en påkostet, elegant og intelligent serie som ikke kunne kommet på et bedre tidspunkt og fortjener å bli sett. Derimot tror jeg serien har neppe oppnådd sitt fulle potensial etter 2 episoder, men dette lover godt for et videre bekjentskap med fru Maisel.

Sesong 1 av The Marvelous Mrs Maisel kan strømmes nå på Prime Video.

2 KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here