Marvel’s The Punisher burde vært mye bedre, men sesong 1 av serien er ikke en like stor kalkun som årets øvrige Marvel-serier fra Netflix. 

Årets tredje nye Marvel-serie er snart klar for TV-skjermen. Med den britiske Hannibal-produsenten Steve Lightfoot ved roret får vi endelig en TV-serie rundt den kjente og kjære karakteren Frank Castle, bedre kjent som The Punisher.

Etter drapet på kone og barn avslører Frank Castle (Jon Bernthal) en konspirasjon som involverer mystiske fiende. Nå ønsker han hevn. Han inngår et samarbeid med NSA-varsleren David “Micro” Lieberman (Ebon Moss-Bachrach) for å avdekke hele sannheten bak drapet på familien. I tillegg støter Castle på Dinah Madani (Amber Rose Revah), som leder en etterforskning som involverer hans fortid.

Marvel's The PunisherKunne forstått hovedkarakteren bedre

For det første; skal du se en serie rundt en karakter som The Punisher bær du være forberedt på at det blir en brutal affære, men karakteren er mer enn enn som utøver vold og påfører smerte. Dette er en karakter som danner et perfekt grunnlag for en rekke ulike tolkninger og ulike synsvinkler.

Marvel’s Daredevil, hvor karakteren først dukket opp, ble karakterens tvetydige moral fremvist. Det føltes aldri som om serien prøvde å legge skjul på at karakterens handlinger var noe som ikke burde glorifiseres, selv om han var drevet av hevn.

I Marvel’s The Punisher er det som om Lightfoot og Co forsøker å tone ned karakteren, ved å gjøre han til en bedre person enn han strengt talt er. Serien unnlater å formidle på en god måte at handlingene hans ikke alltids er av den gode sorten, og i det kan det tolkes at serien støtter meninger om at et land som USA trenger flere «gode» mennesker som The Punisher med våpen fremfor færre. Her klarte folkene bak serien Person of Interest med dens hovedkarakter å gjøre en bedre jobb.

I tegneseriene er drapene på hans kone, datter og sønn ikke den eneste katalysatoren for at Castle blir til The Punisher. Det er mer det som tippet ham over kanten av et stup han alt balanserte på. Vold var alt en stor del av Castled liv før dette skjedde. I TV-serien får vi imidlertid en helt ny bakgrunnshistorie hvor han er fortært av sorg. Vi får servert mange øyeblikk fra fortiden, hvor han tilbringer tid sammen med familien.

Det er tydelig potensiale i det å bruke familien hans så mye for å gi en interessant ny tolkning av karakteren. Men konen ender opp som en spak karikatur av en kvinne hvis livs oppgave er å vente på at mannen kommer hjem.

I det minste klarer serien å levere et ganske godt og ærlig øyeblikk fra Frank, hvor han forteller hvordan han foretrakk å være i krig fremfor å være hjemme med familien.

Mer Homeland enn en Marvel-serie

Til tross for at serien heter ‘The Punisher’ er det litt overveldende hvor mye av tiden som vies til Madani, en hjemvendt iransk-amerikansk Homeland Security-agent som snubler over Frank Castle.

Mye tid er viet til Madanis etterforskning, kontorlivet, et vanskelig byråkrati og mye fokus rundt hennes kjærlighetsliv, når serien heller burde fokusert mer på Castle. Spesielt når det Madani oppdager er ting vi allerede har visst om i flere foregående episoder.

Marvel's The Punisher
Dinah Madani (Amber Rose Revah) og partneren hennes Sam Stein (Michael Nathanson) vies det kanskje litt mye tid på i starten av serien. Foto: Netflix

Heldigvis blir det økende grad av actionsekvenser halvveis ut i sesongen. Inntil da er serien mer en type Homeland-serie, med handlingen har mest fokus på krigsveteraner som er hjemme fra krig mikset med terrorisme og konspirasjon.

Livet som hjemvendt soldat er seriens styrke

Fokus på krigsveteraner kommer ikke bare fra hovedpersonen, men også Franks venn Curtis (Jason Moore). Han er en av de få som vet at Frank fremdeles er i live etter hendelsene i sesong 2 av Marvel’s Daredevil. Curtis driver en støttegruppe for krigsveteraner som sliter med PTSD og nå kjemper en kamp for å omstille seg til det sivile liv. Både Frank, Curtis og militærentreprenøren Billy Russo (Ben Barnes), som har opplevd suksess etter å ha kommet hjem fra krigen, bidrar til å få frem at hjemvendte soldater fra krigen i Afghanistan nå lever ganske forskjellige liv.

Vi blir introdusert til den unge soldaten Lewis Walcott (Daniel Webber), som ender opp med å bli en av seriens mest interessante karakterer. Lewis er seriens forsøk på å fange opp psyken til hjemvende soldater, noe den klarer overraskende bra. Til tross for at Walcott har en far (Tim Guinee) som støtter ham, et hjem og en gruppe mennesker å snakke med, er det ikke nok. Militæret har formet identiteten hans som mer enn bare et menneske. Han utvikler posttraumatisk stresslidelse og vet ikke hva han skal gjøre videre, noe som bare går en vei. Det er en god kontrast mot de tre andre sentrale soldat-karakterene.

Marvel's The Punisher
Curtis (Jason Moore) og Walcott (Daniel Webber) er karakterer Marvel-serien bruker for å fortelle om livet til soldater etter å ha vært i krig. Foto: Netflix

Micro er en karakter som tidvis bidrar til å gi en liten pause fra seroems grå og mørke tone, til tross for at han også er adskilt fra sin familie, slik som Frank. Forholdet mellom Micro og Frank utvikler seg til å være mer enn bare to menn som jobber mot samme mål. Vi får øyeblikk som er litt kompis-komedie, hvor Micro sine pratsomme og nevrotiske måter å være på treffer en nerve hos Frank. Med disse små øyeblikkene, og en bakhistorie som er interessant nok, ender karakteren opp med å bli en av de Marvel-serienes beste sidekicks.

Det kan kanskje vise seg å være problematisk at Marvel’s The Punisher har kastet inn Karen Page (Deborah Ann Woll) uten en klar hensikt. Det skjedde jo nye med Karen og Matt Murdock (Charlie Cox) i eksempelvis Marvel’s The Defenders, men det er noe i scenene til Karen og Frank som gjør at de to fungerer bedre sammen enn hva Karen og Murdock gjorde.

Mer problematisk er det hvordan serien bruker noen av de karakterene som er relevant til konspirasjonen bak drapet på Franks familie. Serien bringer inn kjente fjes som Paul Schulze, C. Thomas Howell og Clancy Brown, men med unntak av Schulze gis kun et fåtall av scener. Det etterlater et inntrykk av at karakterene bare er plassert inn i konspirasjonen for så å fort bli glemt. I det minste bygger serien opp en av karakterene tilknyttet konspirasjonen til å brukes i en framtidig sesong av Marvel’s The Punisher.

Nok av Marvel-problemer

Det overrasker ikke at serien tar seg tid til å bygge opp historien, i likhet med tidligere Marvel-serier. Et pluss for Marvel’s The Punisher er at sesongen avsluttes bedre enn den starter, i motsetning til Marvel’s Luke Cage og Marvel’s Jessica Jones som gikk motsatt vei.

Er du ute etter action så er sesongens første halvdel skuffende og klarer aldri helt å overgå de tidlige episodene av sesong 2 av Marvel’s Daredevil, hvor Frank og Daredevil måtte takle alt fra bikere til irsk mafia. Men episode 12 og 13 innehar endelig et rus av action, blod, brøl og det kaoset fansen nok håper på.

Hva som redder Marvel’s The Punisher mest er prestasjonene til skuespillerne bak karakterer som Frank, Micro og Walcott, samt det faktum at serien i det minste forsøker å fortelle noe om livet til soldater etter krig. Serien taper likevel mye på hvor lite inspirerende den er på krim-elementet og øvrig historie. Sesongen er også alt for langtekkelig, uten å helt å formidle styrken i dens hovedkarakter. Kanskje ville serien fungert bedre med et kortere antall episoder.

Likevel er serien mye bedre enn Marvel sin siste selvstendige serie på Netflix; Marvel’s Iron Fist tidligere i år, og serien gjør i det minste en god oppgave mot slutten av sesongem ved å legge grunnlaget for det som mest sannsynlig blir andre sesong av Marvel’s The Punisher.

Sesong 1 av Marvel’s The Punisher slippes 17. november på Netflix.

 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here