Vi oppsummerer den korteste episoden i Game of Thrones-historien. 

Velkommen til recap av Game Of Thrones sesong 7, episode 4. Spoilers are coming!

Med seriens sluttstrek neste år er det liten tvil om at tempoet på historiefortellingen øker i Westeros. Selv det som her var seriens korteste episode hadde nok av minnerike hendelser! 

Ayra, Sansa og Bran gjenforenes

Gjennom fire episoder har de tre gjenlevende Stark-barna blitt gjenforent i Winterfell. I motsetning til spekulasjoner endte ikke Aryas møte med Nymeria til at hun ombestemte seg angående retur til Winterfell, nå ble vi endelig vitne til at hun var hjemme igjen.

Serieskaperne David Benioff og D. B. Weiss, som skrev både denne og forrige ukes episode, finner gode løsninger for å vise hvordan de tre har endret seg, med gode prestasjoner fra Masie Williams, Isaac Hempstead Wright og Sophie Turner.

En av overraskelsene er at Arya ikke dreper Littlefinger, spesielt etter alle teoriene som har vært på bakgrunn av at promobilder avslørte at hun hadde dolken hans. Men nå er heller ikke Littlefinger på hennes liste, så det gir mening at hun lar vær selv om han er den som er ansvarlig for det meste som har skjedd.

Selv om hun nå er med søsknene har Aryafortsatt som intensjon å reise til King’s Landing for å drepe de resterende på lista hennes: Cersei, bøddelen Ilyn Payne (som kuttet av hodet til Ned), Melisandre (for å ha tatt Gendry), Beric og Thoros (for å ha solgt Gendry). The Mountain. Joffrey og Tywin ble drept på annet vis, mens hun selv drepte både Walder Frey og Merryn Trant. Hun rekker nok ikke over alle alene før serien over, men det burde være rom for at vi i det minste får se Arya møte Cersei. Et drømmescenario hadde vært at Arya dreper Cersei i det Daenerys har tatt over King’s Landing. 

Som vi har sett flere tegn på er ikke Bran den gutten han var før han møtte Three-Eyed Raven. Etter å ha minnet Sansa på hennes grusomme kveld med Ramsey Bolton fortsetter han å skyve vekk de som var del av hans tidligere liv, som vi ser her med Meera. Og når skal Bran avsløre noe av det han har sett, som det faktum at Jon er en ekte Stark-Targaryen, eller alt det andre han vet som kan være til Stark-familiens fordel.

Ulikt hennes bror, som minner om en slags dyster utgave av Charles Xavier fra X-Men, har i det minste Arya fortsatt de sosiale antennene intakt. Etter at Brienne og Podrick knapt har hatt noe å gjøre i fire episoder blir vi her servert en flott sparring mellom Brienne og Arya. Der Sansa har lært å bli sterk i sinn og hjerte og Bran har sine evner er Arya den kampdyktige av de tre Stark-barna. Med god regi av Matt Shakman, et godt stunt-team og prestasjonene til Williams ble det en troverdig scene som får det til å se ut som at Arya kan håndtere en dyktig soldat som Brienne selv om hun holder igjen. Det gjør det troverdig at Arya, som er trent opp av Faceless Men og Syrio Forel, en dag kan bli den som feller The Mountain, om den æren ikke tilfaller Sandor/The Hound. 

Indiana Snow 

En av sesongens merkeligste løsninger så langt er at Jon og Davos finner ut mer om Dragonstone enn Dany og hennes hær. Joda, det er nok tidkrevende å herske fra en stol som virker ubehagelig og utspørre Missandei om hennes sexliv, men i det minste fikk se et sjeldent lett øyeblikk fra Dany, som alltids sjonglerer mellom lidenskap, ødeleggelse og frustrasjon. 

Vi lærte i hulen at Children of The Forest og The First Men var på Dragonstone for lenge lenge siden, og de risset inn White Walkers i steinene slik at verden ville huske hva som skjedde under «The Long Night». Dette var en lengre periode hvor mørket la seg over verden, og White Walkers kom så langt fra nord at de levende måtte trekke sørover. Vil menneskeheten alltid bli reddet ved at ulike grupper samarbeider mot en felles fiende? Hvilke skapninger vil denne gangen kjempe med mennesket?  

Akkurat som samtalene mellom Dany og Jon forrige uke blir tidligere samtaler referert til. Forrige uke sa Dany at Jon sine ord minnet om hennes bror Rhaegar (som er faren til Jon), denne uken ble vi servert et øyeblikk hvor Jon ble spurt om overlevelse var viktigere enn hans stolthet. Dette var akkurat samme spørsmålet Jon stilte Mance Ryder tilbake i sesong 5, hvor han prøvde å overtale Mance til å knele for Stannis.

Det var bare et spørsmål om tid før ordene til Lady Olenna Tyrell ville bli en virkelighet. Dany måtte «være en drage» for å beseire fienden. Er ikke bruken av drager fair så lenge det ikke rammer sivile?

Forsøk på å blomstre opp en romanse mellom Jon og Dany virker merkelig uansett hvordan det gjøres. Det er forståelig med tanke på historien, men for oss seere (og Bran), blir det veldig rart hvis en tante og hennes biologiske nevø en dag ender opp med å bli sammen, selv om slikt ikke var uvanlig kost i slektstreet til Targaryans.

Aldri møt en drage og Dothraki på en åpen

Planen til Cersei om å betale tilbake til jernbanken går ikke akkurat lett for seg, uansett hvor skråsikker hun er.

«Only a fool would meet The Dothraki in an open field» – Robert Baratheon

I det Lannister-styrkene forlater Highgarden tar det ikke lang tid før vi går fra at Jaime nok en gang mobber Dickon for hans navn før helvete bryter løs. Lyden av Dothraki-ryttere høres og får Lanninster-styrkene til å bli nervøse for hva som er på vei. Et solid øyeblikk i den lengre sekvensen er starten, hvor vi ser horden av Dothraki komme opp fra horisonten, for å så å se Daenerys komme flygende på Drogon. Det ble som et kirsebær på toppen av bilder som allerede ga nok av gåsehud.  

Regissøren gjør et par gode valg i den massive kampen. Et stramt fokus på et par karakterer kombinert med et større overblikk er visuelt både flott og nervepirrende. For min del var det med å bygge opp sjansene for at Jaime kunne dø, noe hver eneste kamp vi har sett han deltatt ikke har båret preg av, hovedsakelig fordi han alltid har vært på siden med flest soldater. Som Robert Baratheon har sagt, så er Dothraki ikke akkurat noen du vil møte på en åpen slagmark. Det øyeblikket hvor Jamie innser at drager lever var også et svært minneverdig øyeblikk.
 
Det er en møysommelig detaljert sekvens med solid bildebruk for å vise alt fra aske, ild, døde mennesker, krabbende mennesker som brenner, spesielt i det Bronn endelig tar i bruk den store armbrøsten til Qyburn. Den påfører nok skade til at Drogon må lande med smerter. Det gir i det minste et inntrykk at Dany sin seier mot King’s Landing vil bli alt annet enn enkel. Hvis Lannisterne eller Euron er utstyrt med slike burde i det minste Dany få tilbake en erfaren kriger som Jorah eller Grey Worm ved sin side.
Lannisterne avsluttet kampen på en mindre heldig måte ved at Jaime halloperer i angrep mot Daenerys. Det hele overværes av Tyrion som kommenterer brorens dumskap . Fremfor å bli drept av flammene fra kjeften til Drogon blir han reddet av Bronn. Det er tvilsomt at Jaime dør, hvis han overlever har Dany nå et viktig gissel.
 

Ellers

  • Theon er tilbake på Dragonstone, hvor vi ser at Jon er takknemlig nok for hva han gjorde for Sansa til å ikke drepe han. Det blir interessert å se hvordan dette fortsetter. Hvis det er noen som har mye å gjøre for å få tilgivelse så er det Theon. 
  •  I scene med Tycho Nestoris fra jernbanken snakker Cersei om å hyre inn sellswords (leiesoldater) kjent som The Golden Company. For lesere av A Song of Ice And Fire så burde dette være et kjent navn. Spørsmålet er nå om Tycho og jernbanken er interessert i å forsette samarbeidet med Cersei og the Lannisters, slik at Cersei kan hyre de inn.  
  • Litt utakknemlighet for de store heltene denne uka; Jaime var ikke så interessert i å tenke på et slott til Bronn, som både reddet King’s Landing under Blackwater-slaget og Jaime i ukens episode; Jaime gjorde narr av navnet til Dickon, rett før han og faren mulig døde i kamp; Og Meera som får et veldig svakt «takk» tilbake for alt hun har gjort for Bran.
  • Dette var rett og slett en av de beste episodene til Nikolaj Coster-Waldau, som burde få en Emmy-nominasjon. 

 

Din dom over episoden

[poll id=»101″]

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here