Game Of Thrones høster fruktene etter flere års møysommelig planting. Ild og is møtes i nord! Velkommen til recap av episode 6!
Spoilers følger!
Episoden enkelt oppsummert: En gruppe barske mannfolk reiser nord for muren, møter på fienden (distanse: en Gendry-løpetur) og feiler hardt i sitt oppdrag om å anskaffe levende-død-bevis for å overtale Cersei. I sin nød reddes de av en kvinne. Lærdom? Ikke send mannfolk til å gjøre en kvinnes (og hennes dragers) jobb. Helt knirkefritt går det ikke, de dødes hær ender opp med sitt eget masseødeleggelsesvåpen i form av en død drage og heltegjengen mister en alkoholiker. Maktbalansen tok med det et drastisk skifte.
Nevnte maktskifte var episodens klimaks og overraskelse. Episodens underliggende godbit var det serien har handlet om hele veien: Å få folk som er uenige om alt til å samarbeide for «the greater good». Vi har ikke sett lignende siden FRP og Rød ble enig om at Datalagrinsdirektivet var en kjip ting. Det var litt av en Band Of Brothers/Dirty Dozens som reiste nord for muren, for her var det få som hadde noen særlig grunn til å like de andre.
For å nevne noe:
- Jorahs far jaktet på folket til Thormund.
- Jons «far» Ned ønsket Jorah død.
- Jon spionerte og forrådte Tormund da han var i Nights Watch, de kjempet mot hverandre.
- Gendrys far drepte Jons ekte far Rhaegar Targaryen (men det vet ingen av de).
- Tormund er forelsket i Brienne, som var nær ved å drepe The Hound.
- The Hound kjempet mot Jons familie.
- Thoros og Beric solgte Gendry til Melisandre.
- The Hound regelrett drepte Beric.
- Jon er kongen i nord, Jorah tjener Daenerys, The Hound tjener seg selv og Tormund/Beric tjener ingen bannere.
Sjeldent har Game Of Thrones vært mer intens og spennende, her var det reell fare for en rekke karakter vi er blitt engasjert i gjennom et halvt tiår. Det er ikke en kanal eller strømmetjeneste der ute som har fått til lignende visuell godbit og møysommelig oppbygging til å kunne høste slik som dette.
For HBO har det åpenbart vært viktig å levere spektakulære episoder vi aldri har sett makan til. Formelen er i økende grad basert på blockbuster-formelen fra Hollywood, borte er den mer møysommelige prosessen fra tidligere sesonger.
Husker du tiden da Jon vandret rundt nord for muren i 2 sesonger? Eller Aryas like lange ferd fra Kings Landing til The Twins? Man kunne trygt ta dopause den gang uten at man nødvendigvis gikk glipp av sjokkerende hendelser eller avsløringer. Den tiden er forbi, i løpet av en episode presterte Daenerys, som har brukt 6 sesonger på å nå Westeros, å besøke både isødet og muren, miste en drage og starte en romantisk seiltur med Jon Snow. Whew.
Klager jeg? Absolutt ikke. For min del omfavner jeg tempoet og intensiteten, det er nå endelig fest etter årevis med oppbygging. Innsatsen og kvaliteten lagt ned i episoden er uovertruffen.
Selvfølgelig er det klassiske grep, det bygges opp til at alt ser ut til å være over – for så at redningen dukker opp i siste liten. Jeg var selv livredd for at favoritter her skulle ryke til, det være seg The Hound eller Tormund (den jeg aldri var redd for var Jon). Planen om å reise nord virket idiotisk fra start til slutt og her så det ut til at heltene ville betale dyrt.
Det var ganske åpenbart hva vi hadde i vente, likevel var det umulig å ikke få skyhøy puls og la seg rive med. Alt virker håpløst, men så skjer det vi har ventet på i flere år.
Daenerys ankommer med sine tre drager,
Til glede og hell for Night King ble han ikke oppdaget (og effektivt blitt første grill-offer som kunne endte hele serien). Endelig er det ild mot is og det ser ut til å gå i favør Daenerys.
Helt til The Night King drar frem et is-spyd. It’s Carpe Diem-time.
Om Bronn vs. Drogon i episode 5 var spennende? Absolutt. Men utrolig nok tas det her til et helt nytt nivå med The Night King vs. alle vi digger. Viserion spiddes, det er grusomt å se han stupe til sin død mens han farger himmelen blodrød. Det er dramatisk. Og alt i Game Of Thrones endres. Som om Sør-Korea skulle klare å sende avgårde en atomrakett i retning USA.
For den følelsen av overlegenhet vi gjerne hadde for Danerys etter at hun svidde av halve Lannister-hæren viste seg å være villedende. Dette var viktig for å bygge opp usikkerhet når vi nå nærmer oss siste sesong. Heltene bør ha en solid underdog-posisjon, ellers blir det for tamt. Episoden avsluttes med at The Night King vekker sitt nye leketøy. Dette lover ikke bra for alt som rører seg sør for muren.
Jeg ønsker det intense tempoet velkommen. Hva med deg? Savner du gamle dager, er du en av de som irriterer deg over spørsmål som hvor de fikk tak i kjettingen, om Gendry er verdens raskeste mann, om dragene flyr i Mach 2 fart? Eller viktigst av alt: Hvem er kles-designeren din Daenerys? Hun ser rålekker ut i den der!
Suspension of disbelief er viktig i all historiefortelling, men det er tydelig at tempo-endringen og blockbuster-tilnærmingen er en som ikke alle er fornøyd med. Det skal bli spennende å se om serien toner ned og avslutter på roligere vis i sesongavslutningen.
Ellers:
- HBO måtte bygge en «frossen innsjø» for denne episoden og svi av hundrevis av millioner for å få til alt av episke sekvenser i sesongens syv episoder.
- Alle rir drager unntatt Jon. Jeg tipper han ender opp på Rhaegar, noe de sparer til siste sesong.
- Det ser ut som om Littlefingers plan om å skape konflikt mellom Sansa og Arya er i ferd med å lykkes. Det blir nok et oppgjør i siste episode.