Fra traust til forrykende driv og spenning. 12 Monkeys er med sesong 3 blitt en av de beste sci-fi seriene ved å levere varene innen romantikk, drama og … komedie. Hva har skjedd?

Twin Peaks, The Leftovers, Legion, Fargo… Det er så mye snakkis-materiale der ute at det er fort gjort at gode serier forsvinner inn i skyggens rike. HBO Nordic-aktuelle 12 Monkeys er nok et slikt tilfelle. 

Det er tid til romanse selv om de kjemper for å utslette egen eksistens.

Få ting er kjekkere for en seriefrelst enn det å se markant forbedring, dette var såpass givende at jeg drister meg til å stemple serien som en skjult perle. Om du er sci-fi fan og ikke har planer om å sjekke ut 12 Monkeys, revurder gjerne. Revolusjonerende er det ikke, men SyFy leverer her en serie som tar i bruk noe av det beste sci-fi sjangeren har å tilby, samtidig som den nå også underholder med ytterligere sjangergrep for de som liker humor, action og romantikk. Litt av en ferd gjennom 10 episoder!

For dette var en knallbra sesong. Jeg mistenker at få av dere ser serien (i USA har den oppnådd grusomme seertall), blir dette en anmeldelse som i fint liten grad nevner særlig handling (for ikke å spoile sesong 1 og 2). Tilgi meg derfor for å være litt vag på området handling. 

 

Tidsreise-metning

Det har ikke manglet på tidsreiseserier de siste årene, noe som ikke uventet har gitt slitasje på de dramaturgiske grepene og noe man fort kan forveksle serier (spesielt i år, da serier som Timeless og Legends Of Tomorrow ved mer enn en anledning tok for seg samme historiske hendelser, som General Washington eller Apollo 13-ferden. Det har hendt at jeg har lurt på om jeg hadde sett en episode før). Det er bi-effekten av «Peak TV,» serier ligner alt for ofte på hverandre, gjerne utilsiktet.

I dette tilfellet unngås det, mye takket være at viktige historiske hendelser ikke stjeler noe fokus eller er ment å være trekkplaster. Det er protagonistene, deres historie og stadig mer krevende moralske spørsmål som driver det hele der de jakter på nøkkelen til å tilbakestille historien slik de kjenner den. 

Trailer for sesong 3 (obs, store spoilere for sesong 2)

Tredje sesong av 12 Monkeys var ikke akkurat noe jeg hadde nevneverdige forventninger til, til tross for at den viste mye godt potensial forrige sesong. Jeg har kjent på tidsreise-slitasje og å se en middelmådig serie om temaet fristet ikke. Heldigvis gjorde 12 Monkeys skepsisen til skamme. 

Det er ikke at jeg syntes serien var dårlig i sine to første sesonger, men den manglet rytme og driv til å bli noe annet enn en parentes i en tid hvor vi drukner i TV-serier. Det var et godt stykke opp til den fenomenale Terry Gilliam-filmen fra 1995, som kommer høyt på min egen favorittliste. 

 

Som en god filmtrilogi: Den perfekte binge-opplevelse

Mye av dette endres i en sesong som er overraskende god binge-mat, spesielt siden den kommer fra en TV-kanal (Syfy) og ikke fra en strømmetjeneste som Netflix eller Amazon. De 10 episodene ga samme tilfredsstillende opplevelse som å se en solid filmtrilogi (og la oss være ærlige, det er ikke mange av de). Strengt talt kan Netflix gjerne ta litt lærdom av hva som her er gjort. 

Det er en bemerkelsesverdig prestasjon å servere en sesong så åpenbart delt i tre deler, som leverer innen nær sagt alle tenkelige sjanger. Serieskaper Terry Matalas slipper seg løs og har også regissert første episode, det er en langt mer visjonær og lekende serie nå som han alene er sjefprodusent (i sesong 2 styrte Natalie Chaidez, mens Travis Ficket var med å lede i sesong 2. Begge er nå redusert til konsulenter).

Emily Hampshire tilbyr sjarm og komikk.

Sesongen har, som nevnt, en klar tredeling og hadde man ikke visst bedre var den spilt inn og skrevet med tanke på binge-format. Hele sesongen ble også sendt i løpet av en helg på Syfy (her hjemme på HBO Nordic), men det var en avgjørelse først tatt midt under innspilling av 7. episode. 

Det virker smått utrolig, for jeg kommer ikke på en sesong som er bedre satt sammen med tanke på binge-formatet. Jeg kjedet meg ikke et sekund. 

 

Overraskelser i ånden til Terry Gilliams film

Hva nå enn omstendighetene var som ledet til den avgjørelsen, det er en som serien tjener godt på. Skal du se sesongen anbefales det å se den over 2-3 kvelder. 

Da vil du få med deg en kompleks og gripende historie, som tar nye uventede vendinger, solide effekter og med en tilført sjarm og humor som sårt manglet i tidligere sesonger. Tidsreisedramaet tyr gjerne til noen tilsynelatende lette løsninger, med vendinger som stinker litt vel tidsreise-klisje. Men her vil jeg legge vekt på tilsynelatende

«Brødre»-dynamikken til Cole og Ramse gir serien ny dybde denne sesongen.

For når sesongen er over er det overraskende hvor sammensatt og planlagt sesongen som helhet er, der den bygget videre på forrige sesongs tidsreise-såpe-overraskelse (i god Star Wars-stil). Overraskende avsløringer var fundamentalt for filmen og serien følger her trofast opp. 

Serien balanserer på en tynn-tynn line, det klarer den på elegant vis. 

 

Sci-fi stjerner i gjesteroller

I tillegg dukker Christopher Lloyd (Back To The Future) opp i en bunnsolid dramarolle, mens Battlestar Galacticas James Callis spiller en rollefigur som vies mye tid i sesongens siste tredjedel. Det gir serien mer finesse og kvalitet, det merkes at samtlige skuespillere hever seg.

Christopher Lloyd har en mindre rolle, men hvert sekund med han oser av drama-kvalitet

Noe som også behøves, for i foregående sesonger har Aaron Stanford og spesielt Amanda Schull slitt litt med å bære serien som dens primære protagonister, mens Barbara Sukowa (Katarina Jones) ble litt platt i sine avleveringer. Stakkars Emily Hampshire fikk en håpløs oppgave å forsøke å følge opp Brad Pitts rolletolkning fra filmen. Alt dette rettes på denne sesongen, det er rytme, innlevelse og herlig dynamikk vi blir vitne til. Tidvis i overkant gripende, mens seriens nyfunnede selvironi gjenspeiels gjennom noen overraskende komiske sekvenser. 

Spesielt Hampshire og Stanford kommer langt mer til sin rett, de regelrett stråler på hvert sitt vis. Kirk Acevedo er her, som i Fringe, fortsatt en bunnsolid «sidekick», hans rollefigur Ramse er en av de mer gripende og engasjerende. Her er det nok av rollefigurer å bli engasjert i. 

 

Slutt neste år

Avslutningen er høyst tilfredsstillende, det blir heldigvis mer med en siste avsluttende sesong neste år. Alt sett under ett greit å avslutte med sesong 4, fortsetter serien i samme spor kan den ende opp som en av de virkelig gode sci-fi juvelene og befeste comebacket til amerikanske Syfy, som for få år siden slet voldsomt med å levere varene. Med 12 Monkeys, en sprudlende (men fortsatt ujevn) ny sesong av The Magicians og perlen The Expanse har kanalen skjerpet seg. Godt er det.

Om du ikke har sjekket ut 12 Monkeys er tredje sesong en god grunn til å begi deg ut på serien. For dette blir bare bedre og bedre. Med en liten dose helsprø komikk. 

Jeg avslutter det hele med en guide til hva du gjør om du skulle ramle tilbake i tid til skyttergravene i 1. verdenskrig: 

Hele sesong 3 er i skrivende stund tilgjengelig på HBO Nordic. 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here