The Handmaid’s Tale er hjerteskjærende, skremmende og vakkert

The Handmaid's Tale

HBO Nordic-aktuelle The Handmaid’s Tale er en av vårens aller beste TV-serier. 

Endelig er den her. Serien er basert på den klassiske romanen ved samme navn av Margaret Atwood og er nå klar for TV-skjermen.

Annonse

Dramaserien finner sted i den dystopiske nasjonen Gilead, et totalitært samfunn i det som en gang het USA.

Miljøkatastrofer og stigendeufruktbarhet blant kvinner, har ført til at Gilead har blitt et militarisert og ekstremt fundamentalistisk samfunn, hvor kvinner behandles som statlig eiendom. Som en av de få gjenværende fruktbare kvinnene i samfunnet, tvinges Offred (Elisabeth Moss) inn i tjenerskap hos et høyt rangert medlem i det patriarkalske diktaturet.

I et siste forsøk på å få opp fødselstallene i samfunnet er hun tvunget til å bære frem barn for den mektige eliten. I dette skremmende nye samfunnet må Offred vokte sine ord overfor både kommandørene, deres ondskapsfulle koner, husarbeidere og andre tjenerinner – som alle kan være spioner for Gilead – for en dag å gjenvinne sin frihet og finne tilbake til sin datter som ble frarøvet henne.

Offred (Elisabeth Moss) og Moira (Samira Wiley) var gode venner i deres tidligere liv. Foto: George Kraychyk/Hulu

Skremmende om religion i politikk

Selv om The Handmaid’s Tale sitt kildemateriale allerede er over 30 år gammelt, vil det utvilsomt bli trukket paralleller til dagens politiske situasjon i USA, selv om kvinners reproduktive rettigheter, rettigheter til homofile og mindre restriksjoner til å dumpe giftig avfall i naturen har vært team lenge før Trump ble President.

Det serien forteller er hvordan noen har brukt innskrenkingen av disse rettighetene til deres fordel, i tillegg til hvordan religion brukes til å ‘spre budskapet’ om hvordan Gilead skal være deres tilsynelatende perfekte sted, og bedre for «alle».

På mange måter er det mest fascinerende med historien riktignok det som skjedde før USA ble overtatt, fra hvordan det startet med at kvinners bankkontoer ble fryst, de ble nektet å eie noe og nektet å jobbe. Vi får også bilder av det igjennom åpningsekvensen, med en flukt over grensen til Canada, et USA under angrep, suspenderte grunnlover og et land i unntakstilstand som gir makt til et totalitært regime, i det noen prøver å gjøre opprør.

Resultatet er et samfunn hvor selv Sharia stemples som progressivt. Det blir normalisering av sexslaver, i en verden der en livmor er en form var valuta hvis kvinnen er i stand til å føde et barn, offentlig henging er tilbake, teknologi er borte, det meste av våpen finnes hos de mektige og voldtekt, tortur og homofili regnes som kjønnsforræderi.

Utvilsomt er det en mørk og advarende historie om motstand og et upåklagelig samfunn. Det er til syvende og sist skremmende som faen.

The Handmaid’s Tale. Foto: HBO Nordic
The Handmaid’s Tale. Foto: George Kraychyk/Hulu

En fantastisk god hovedkarakter

Etter å ha gjort mer enn nok solid arbeid foran kamera i både Mad Men og Top of The Lake (tilbake med ny sesong i høst), har det vært interessant å se hvilket TV-prosjekt Moss ville velge, etter å ha vært en stor del av en av de beste dramaseriene det siste tiår.

I The Handmaid’s Tale gjør Moss en fantastisk rolle. Det er imponerende å se hvordan skuespilleren klarer å gjøre de to forskjellige identitetene til karakteren hennes.

For Offred har tatt vare på kjernen til hennes ekte identitet og hennes navn, som hun også husker, men aldri sier. Hun har ikke lenger familie eller venner, men igjennom tilbakeblikk får vi vist en tid der ting var enklere og hun levde lykkelig med både en datter og en ektemann med navn Luke (O. T. Fagbenle, Looking).

Mens de grusomme fysiske og psykiske belastningene tærer på henne, øker viljen til å finne hennes datter og vi ser hvordan hun er på vei til å bli June igjen, hennes ekte identitet.

Uansett hvor sinnssykt alt er, tjener serien på å holde scenene sine rolige, strukturert og befolket med primærfarger. Alt kommer virkelig til live i Offreds fortelling. Stemmen hennes brukes ikke for eksponering, eller å gjenta hva vi ser, men istedenfor gi oss en alternativ kommentar.

Det er nødvendig, i det hun sliter med å overleve for å en dag møte datteren igjen. Med det serveres et håp om at ting kan bli bedre, selv om det utvilsomt vil være en vanskelig oppgave i den tøffe og kompliserte verdenen.

Luke (O. T. Fagbenle) og June (Elisabeth Moss) sammen i en enklere tid. Foto: George Kraychyk/Hulu

Solide karakterer på begge sider

Det er ikke bare hovedkarakteren som gir gode inntrykk, men også karakterer på begge sider.

Noen av de sterkeste karakterene er kvinnene vi finner på siden av dem som styrer Gilead og tillater hva som skjer. En av dem er Lydia (Ann Dowd, The Leftovers), en sann troende som utsetter kvinner for brutal og inhuman smerte, samtidig som hun også lærer opp kammerpikene til å leve etter reglene til Gilead. En av overraskelsene i serien blir med karakteren Serena Joy (Yvonne Strahovski, Chuck) som en kvinne som føler seg splittet mellom sikkerheten i hennes høye posisjon og hennes bevissthet over hvor lite som skiller henne fra noen som Offred, i denne verdenen hvor selv koner av mektige menn ikke har noen betydelige rettigheter.

Også i tjenerinnene, spesielt i form av Ofglen (Alexis Bledel, Gilmore Girls) og Moira (Samira Wiley, Orange is The New Black) får vi karakterer som sammen med Offred viser de forskjellige sidene av deres gruppe i samfunnet. Ofglen, som hemmelig er lesbisk, er frittliggende, ordknapp og kjølig mot Offred først, til kvinnene finner ut at de kan stole på hverandre. Av og til er uanstrengte linjeleveranser av Ofglen brukt som en villedende effekt og det er overraskende hvor godt Bledel takler hva som i fult faktum er en ganske tøffe rolle. Moira sin fortid som en god venn av June får vi servert i tilbakeblikkene, i det man i nåtiden i Gilead ser dem begge to leve som tjenerinner og er tvunget til å leve med minimal kommunikasjon seg imellom.

En svakhet når det kommer til karakterene er de mannlige karakterene. Kommandøren Fred Waterford (Joseph Fiennes, American Horror Story), som er ektemannen til Serena, og mannen Offred skal lage barn med, kommer fram som kjedelig og ulastelig i de første 3 episodene. Samme gjør også sjåføren Nick (Max Minghella), men dette kan bli forbedret med tid, fordi karakterenes plass i historien ikke helt er fastsatt enda, i disse første episodene.

Offred (Elisabeth Moss) og Ofglen (Alexis Bledel). Foto: George Kraychyk/Hulu

Bygger opp til en spennende fortsettelse

For å være en serie utviklet og skrevet av Bruce Miller, som har stått bak The 100, føles det som at Miller klatrer flere stiger opp når det kommer til kvalitet. Kanskje ikke rart med tanke på at The Handmaid’s Tale er ment for et smalere publikum, og at det er et veldig godt kildemateriale her å spille på. Det er et materiale han er tro til, samtidig som han også ekspanderer det.

De første 3 episodene av serien er fenomenalt regissert av Reed Morano, som sammen med filmfotografen Colin Watkinson får det hele til å se vakkert ut i nærmest hver eneste ramme. Det visuelle preget med alle de blod-røde kjolene til tjenerinnene og de hvite hattene deres er smart tatt i bruk får å gi et tydelig snevert inntrykk. Man må kanskje tilvende seg det, men at scener som pågår inne i bygninger i Gilead hovedsakelig tar i bruk sollys og andre naturlige kilder passer godt inn, med tanke på at teknologi er minimalt i bruk i denne verdenen.

Det er mye serien har å spille på videre, og ettersom planen er at vi vil se serien forsette i flere sesonger, blir det spennende å se hvordan serien både bruker kildematerialet og skaper sitt eget materiale i framtiden.

Med en hovedkarakter du har lyst å heie på, og en interessant bakgrunnshistorie, blir dette spennende å se utvikle seg videre etter de 3 første episodene av dramaserien.

The Handmaid’s Tale er både et hjerteskjærende, skremmende og vakkert blikk på en dystopisk verden.

https://www.youtube.com/watch?v=LJ4ufOvqMdM

2017ons26apr09:00PremiereThe Handmaid’s Tale sesong 1HBO MaxSjangerDrama,Spenning,ThrillerTil StrimTil Viaplay

3 episoder slippes onsdag 26. april, etterfulgt av en ny episode hver uke.

 

 

Om forfatter

Steffen Stø
Steffen Stø
Freelancer
Annonse

Premierenyheter
Se hva som kommer

Anmeldelser
Kritikernes dom

HBO Nordic-aktuelle The Handmaid's Tale er en av vårens aller beste TV-serier.  Endelig er den her. Serien er basert på den klassiske romanen ved samme navn av Margaret Atwood og er nå klar for TV-skjermen. Dramaserien finner sted i den dystopiske nasjonen Gilead, et totalitært samfunn...The Handmaid's Tale er hjerteskjærende, skremmende og vakkert