Med Legion leverer amerikanske FX noe friskt og spennende om en antihelt fra tegneserieuniverset til Marvel.
Spørsmålet om verden trenger flere superheltserier akkurat nå, er berettiget, men Legion setter fokus et annet sted. Selv om kildematerialet antyder at dette er en superheltserie, skaper fokuset på menneskene i en spesiell situasjon noe helt annet.
Denne merkelige nye serien fra Fargo-skaper Noah Hawley følger reisen til David Haller (Dan Stevens, Downton Abbey), en mentalt syk ung mann diagnostisert med schizofreni, som ikke nødvendigvis er syk likevel. Det viser seg at David er en av mange mutanter blant en gruppe mennesker som nylig har utviklet seg.
Han kommer i kontakt med en hemmelig gruppe mennesker som ham selv, og en helt ny tilværelse melder sin ankomst. Uheldigvis for David og de rundt ham, er det ikke alle som ønsker dem vel.
Legion er basert på karakteren med samme navn fra Marvel Comics, hvor David Haller er sønnen til X-Men-sjefen Charles Xavier. Han er portrettert som en utpreget antihelt og tidvis farlig mutant, som har vært tilknyttet X-Men siden 1985. Legion tar likevel lite i bruk kildematerialet fra Marvel Comics, foruten et par likheter når det kommer til karakterene.
Dette er først og fremst en original historie, mye mindre basert på sin navnebror i tegneserieverdenen enn hva vi ser hos andre Marvel-serier på Netflix.
Legion har en stor fordel med at den ikke er tilknyttet filmene rundt X-Men. Det gjør at Legion er sin egen greie i sitt eget univers, noe som er en perfekt mulighet for Hawley å boltre seg og skape noe mer særegent og visuelt annerledes, og kun ta i bruk trekk fra kildematerialet fra Marvel Comics når det er nødvendig.
Det virker heller ikke som serien prøver å få dette til å handle om det å være superhelt, her serveres heller en historie om hvordan det er å være mutant. Hva serien fokuserer på i de tre første episodene er en mann som prøver å finne ut hva som er galt med ham, og det å finne seg til rette i hva som for ham blir en helt ny verden.
David står i fokus, men også med Syd (Rachel Keller) gjøres det en god jobb i å etablere forholdet mellom dem to uten å kaste bort tid, og det på en passende søt og vittig måte. Dette er også med på å gi oss et avbrekk fra historien om livet som mutant.
Dan Stevens er en god hovedrolleinnehaver for Legion. Det burde kanskje ikke være så overraskende etter filmen The Guest, men Dan Stevens er perfekt for rollen som David Haller.
Stevens omfavner de forskjellige personlighetene til David på imponerende vis, og viser et bredt spekter av skuespillerteknikker når stemmene i hodet hans tar over.
Men best av alt; han klarer å være vittig, tøff, sjarmerende og spille gal, noe som passer med hvordan Hawley og produksjonsteamet skriver og regisserer serien.
Et godt og særegent karaktergalleri:
Keller, som slo igjennom med rollen som Simone Gerhardt i sesong 2 av Fargo, er i rollen som Syd en av de klare høydepunktene foruten David selv. Syd er mentalt vag, noe grunnet at hun ikke kan berøre noen uten at evnene hennes brukes (som er en klar likhet med en kjent X-Men-karakter).
Det at Syd ikke ønsker å bli berørt og at David holder sin distanse er sjarmerende og søtt på en måte som tillater oss seere å knytte oss til de to karakterene mer på et personlig nivå. Det minner ofte om forholdet mellom Ned og Chuck i Pushing Daisies.
I Legion blir vi også kjent med en annen pasient fra samme mentalsykehus som David og Syd, Lenny (Aubrey Plaza, Parks & Recreation). Lenny er Davids skøyeraktige venn, som alltid slår følge med ham. Det er en rolle som Plaza takler fantastisk, og det er et av seriens høydepunkter.
På veien møter David også Melanie (Jean Smart, Fargo), som leder en gruppe mennesker som ham. Det er med Melanie og hennes spesialister Kerry Loudermilk (Amber Midthunder, Banshee), Cary (Bill Irwin, CSI) og Ptonomy (Jeremie Harris, Bessie) at serien begynner å åpne opp mye av mytologien som står bak serien.
Noe annet som blir interessant å se videre er hva skurkene gjør. Spesielt karakteren The Eye (Mackenzie Grey, Man of Steel) gir et godt inntrykk som stum lakei, luskende i bakgrunnen med sin Harvey Specter-sveis, på sporet av David.
Det fargefulle og visuelle er en flott bonus for Legion. Det er ikke akkurat overraskende med Hawley involvert, men, som med Fargo, er Legion en serie som har en svært spesiell stil.
Serien er satt til moderne tid, men både bygninger og klesstilene minner mer om noe fra 70-tallet. For å være filmet i Vancouver i Canada, har serien overraskende flott scenografi, sammenlignet med de mange andre amerikanske seriene spilt inn i samme by (eksempelvis kommende Riverdale). Serien klarer også å vise bra bruk av CGI, et godt eksempel kan sees i blant annet slutten av en av de første episodene hvor David nærmest befinner seg i en krig.
Det hjelper også at Legion har en flott kinematografi, filmet av Hawley, som får serien til å skinne ekstra i noen scener som minner om en passende kombinasjon av regissører som Coen-brødrene, Wes Anderson og Charlie Kaufman.
Man burde heller ikke unnlate å nevne at låtvalget i serien er en god bonus, allerede fra første episode, med musikk fra blant annet The Who, Rolling Stones og den franske visesangeren Serge Gainsbourg.
Spennende og uforutsigbar
Det er åpenbart at Hawley får lov til å fortelle historien han ønsker med Legion på amerikanske FX Networks, det skulle bare mangle etter to svært gode sesonger av Fargo på samme kanal.
Hawley presterer å skape noe som er både spennende, overraskende og uforutsigbart. Det er kanskje noen scener som forvirrer, men med tanke på at serien gjør en klar sak på at sinnet og kreftene til David er svært kompliserte, er dette for det meste bare småpirk.
At serien også står i sitt eget univers er en god ting. Kanskje vil de som kjenner til X-Men få potensielt mer glede ut av serien jo mer den utforsker mytologien, men de første tre episodene viser at man kan sette seg ned med denne serien uten noe kjempestor interesse for verken superheltserier eller X-Men, og likevel finne noe man liker i Legion.
At Legion tar i bruk noen personlighetstrekk og krefter fra kildematerialet og gir dem til helt nye originale karakterer, fun
gerer mye bedre for denne typen serie med sin så særegne stil. Det nærmeste serien kommer å ligne på en superheltserie er faktisk i de siste minuttene av første episode. Serien har heller ikke noen klossete referanser til andre Marvel-karakterer eller blåkopier av historier fra tegneseriene.
Men det kan være greit å holde øynene åpne for småting som kan bli aktuelt senere i serien i de første episodene, som eksempelvis stemmen til en kaffemaskin.
Mer eller mindre har Hawley & Co komponert elementer, spesielt med det visuelle og særegne karakterer fra Fargo, og tilført det i en verden av folk med superkrefter.
Med en passende mengde antall episoder i første sesong, som bare består av 8 episoder, virker det som Hawley allerede har planlagt en god historie for sesongen.
Dette er en serie som innfrir uten tvil, basert på de første tre episodene, og vil gi oss et friskt pust blant mengden av karakterer med superkrefter i serier for øyeblikket.