Kommentar: Et belærende og navlebeskuende Hollywood kan gjøre lurt i å ta et oppgjør med seg selv. Kanskje kan også historiefortellere og politikere her hjemme lære noe.
For de fleste i bransjen var valget av Trump deres verste mareritt. Spørsmålet nå er hvordan de skal håndtere den nye hverdagen som venter. Med en President Trump kjent for å være hårsår på den ene siden og et selvhøytidelig og hissig Hollywood på den andre, kan resultatet bli en polariserende pop-kultur.
Var det noen som lyttet?
Arrogansen og ensidigheten blant fremtredende historiefortellere kan tidvis være en utfordring. Av og til kan det virke som om det er flere politikere i den bransjen enn det er i senatet. Jeg anser meg selv som en ganske liberal kar og de siste årene har det ikke manglet på gode amerikanske serier med tema som står mitt hjerte nærmest (her hjemme derimot, «not so much»).
Jeg tviler på at flere av de som stemte Trump ble levnet samme oppmerksomhet og opplevde at Hollywood lyttet seriøst til hva de hadde å si. Det er en situasjon som gjør mer skade enn nytte. Det er de som ikke føler seg hørt og de som ikke blir opplyst godt nok.
Alle som ble overrasket over valgresultatet og ikke anså Trump som en seriøs utfordrer faller i sistnevnte gruppe. Jeg var definitivt en av de. Trump ler nå best etter å ha blitt latterliggjort i flere tiår. Det må svi for det liberale Hollywood.
For 16 år siden lekte The Simpsons med tanken på Trump som president, i en episode som nå vil gå ned i historiebøkene som en av tidenes mest betydningsfulle. Det hører med til historien at det aldri var ment som seriøs spådom, de tok den kandidaten de anså som minst sannsynlig. Den står dermed igjen som tidenes undervurdering innen amerikansk satire. Med det ble vi også villedet. Det har vært et hardkjør mot Trump siden den gang.
Da valgresultatene tikket inn ble vi vitne til sjokkerte skuespillere, regissører og mediefolk. Godt mulig sjokket var fordi de var så opptatt av sin egen boble at de helt glemte å få øye på de oversette utfordringene til millioner av amerikanere, noe Michael Moore alt har vært inne på.
Det var gull verdt for populismens nådeløse krefter og ga Trump den drahjelpen han behøvde for hårfine seire i vippe-stater. Det er den berømte forskjellen på å snakke til folk og å snakke med folk. Alle som trodde sin egen virkelighet var den eneste rette og laget innhold deretter. De lurte seg selv og mange rundt. Lik det eller ei, det bekreftet også deler av den arrogansen Trump og hans følgere påpekte.
Hollywood og dens stjerner ble nok også sjokkert over at folket ikke lyttet til de. Men hvorfor skulle Trump-tilhengere lytte, for har Hollywood, som lever av å fortelle historier, egentlig vært interessert i hva de har på hjertet? Det er mennesker, flere av de komikere, som har tjent en formue på sin kritikk og humor på bekostning av republikanerne. De brødfør seg nå i en bransje som opplever en gullalder, hvor det produseres innhold for milliarder.
Til sterk kontrast for den håpløshet flere av de som stemte Trump har kjent på i flere år. Velgere med utsatt økonomi og som føler seg oversett, som ikke har stand-up komikere til å snakke for seg eller kan finne TV-serier på et stort Netflix-bibliotek som tar for seg tema viktig for de.
Da arbeiderne stod i fokus
Det var ikke alltid slik. Historiefortellere har tidligere gjort en ypperlig jobb og snakket arbeidernes sak, både i Hollywood og ellers. Kanskje det fremste tilfellet finner vi i Italia. I 1948 kom den neorealisitske The Bicycle Thief, et mesterverk om en mann som trengte en jobb i et italiensk samfunn ned-dynket i utfordringer.
Mye kan nå tyde på at Hollywood-ignoranse kan ha vært til Trumps fordel og forsterket hans budskap om en etablert og mektig elite som ikke tar dem på alvor.
Trump vant en knusende seier over sine kritikere og nå må Hollywood finne ut hvordan de skal håndtere både han og sine samfunnsviktige forpliktelser fremover. Ikke minst må de stille seg selv noen tøffe spørsmål. Blant annet om temaer rundt økonomi, innvandring og arbeidsliv måtte vike for fortellinger ment å fremme liberale verdier.
Det er et velkjent faktum at Hollywood og bransjen har en liberal demografi. Det snakkes også mye om liberale medier, men der er det mer variasjon og høyresiden har sitt Fox News som fremste eksempel. Det er vanskeligere å finne Hollywood-aktører som ga sin støtte til Trump. For hver Steven Seagal eller Cheers-stjerne Kirstie Alley, som begge gratulerte Trump med seieren, er det regelrett hundrevis av skuespillere og serieskapere som uttaler seg svært kritisk til hva som nå foregår.
Det er all grunn til skepsis rundt hvordan Trump vil håndtere det som måtte komme. Hollywood har en lang og mørk historie på området, med beryktede svartelister hvor bransjefolk ble nektet arbeid om de var mistenkt for å være kommunister. Om Hollywood blir så aggressive fremover som det blant annet Michael Moore lover å være (en av de få som traff med sin analyse før valget) kan det bli steile fronter. Ikke minst kan det bli mange historier som må vike i iveren etter å ta Trump, eller for å fortelle oss hva vi bør tenke og mene.
President Obama ble ikke møtt med samme kritiske tilnærming under sine 8 år som president, det var mer rettet mot følgene av forgjengerens politikk. Det medførte gjerne at Hollywoods historiefortellere og kommentatorer fokuserte på annet enn kritikk av Det Hvite Hus. Dette gjenspeilet seg i innholdet vi ble servert og hvilke historier som er ment å røre oss og få oss til å reflektere over samfunnet vi lever i. Bransjen tok seg tid til tematikk som stod deres hjerte nærmest.
Høydepunkter her kan nok sies å være den prisbelønnede Transparent og Louis C.K. sin kreative utforskning av amerikansk kultur i Louie. Utfordringen er at verdispørsmål fort blir irrelevant for de mange som lever av de direkte konsekvensene av globalisering og jobber som forsvinner, gjerne fordi yrkene er utgått på dato.
For hvorfor skal de høre på historiefortellere mest opptatt av sine verdier, når ingen forteller om deres egne utfordringer? Det er ikke like lett å finne serier som tar for seg utfordringer til den nedre middelklasse, de religiøse og arbeiderklassen med lav utdannelse. I hvert fall ikke blant de seriøse samfunnskritiske seriene.
Justified fremstår her som er unntak. I den spilte Timothy Olyphant og Walton Goggins skjorten av de fleste som tidligere kull-arbeidere som nå var på hver sin side av loven. Men sett bort fra Emmy til gjesteskuespiller Margo Martindale måtte serien gjerne vike plass på seierspallen til serier som tok for tradisjonelle liberale verdier. Trass strålende kritikk.
I retrospekt er det en av de fremste seriene om tilstanden i «Trump-land» under Obama. Det burde gjerne vært mer slikt og mindre valg-propaganda og selvsentrert pretensiøs jukking som i The Newsroom. Da ville vi kanskje ikke blitt så overrasket og litt mer obs på de utfordringer mange opplever.
Breaking Bad er kanskje det fremste eksempelet for frustrasjonen flere følte. I den valgte den hvite hardtarbeidende Walter White å bli kriminell etter flere år hvor han har følt seg lite verdsatt i et samfunn hvor forskjellene stadig økte. En kreftsykdom ble hans katalysator. Flere velgere i USA har nok kjent på lignende følelser. De kan har reagert ved å stemme på Trump. Den kreftsykdommen de selv opplevde kan ha vært et Hollywood som ikke levnet de seriøs oppmerksomhet. En stemme til Trump for å endelig komme til orde. Med tanke på hvordan det gikk med Walter White, kan valget være et som vil vise seg å ikke gagne den fattige delen av Trump-velgerne.
Når liberale Hollywood blir for navlebeskuende i sin produksjon kan veien til Fox News bli lettere å ta for de mange frustrerte republikanerne, fordi de der opplever å bli sett og hørt. Det var nok millioner av innbyggere som opplevde at Hollywood behandlet de som robotene i Westworld. Dehumanisert og fordummet, verdt å bli behandlet med hverken empati eller respekt.
Den samme behandlingen kan man si Fox News behandler store deler av verdens befolkning med. Polariseringen er et faktum. Da kan styrtrike kjendiser, som Bruce Springsteen, si hva de vil. De har ikke øret til de mange som nå har stemt frem USA-historiens minst tiltalende president.
Hvor var kritikken og spørsmålene om fraværet av historier som satte søkelyset på hverdagen til de mange anstendige og hardt-arbeidende Trump-velgerne? For ikke alle var rabiate velgere som skrek “lock her up” eller har en iboende rasisme som geleider dem. I år traff kanskje ingen bedre enn Louis C.K. med sin nå kansellerte Horace & Pete.
https://www.youtube.com/watch?v=3iRM1iN-3a4
For veldig mange handlet valget om økonomi og et oppgjør mot snobberi. Et oppgjør de nå har vunnet, for valget har bevist kritikerne rett. Hollywood var med på å rote dette til, spørsmålet er om de har lært av fadesen. Om The Simpson er noen pekepinn har undervurderingen pågått i 16 år. Minst.
Historiene de siste årene har handlet i økende grad om liberale verdier, om likestilling og kampen mot rasismen. Viktige historier, bevares, og de som står meg nærmest. Men dette var historier som nok ikke var det som de avgjørende velgerne i «Rust Belt States» nødvendigvis relaterte mest til, velgere som tidligere stemte demokratisk.
Det er ikke enkelt å finne serier som tok deres utfordringer og verdisyn på alvor. Om bunken med regninger som hopet seg opp og den stadig økende nedlatenhet og ignorering flere av de følte, både fra den politiske og den kulturelle elite. For Hollywood og media er der tross alt for å fortelle alles historier, for å slippe ut litt luft og hjelpe på at alle føler seg sett og hørt. De neste årene blir det spennende å se hva Hollywood velger, ikke minst hvordan Trump kommer til å håndtere den kritikken som kommer. Det kan fort bli stygt og krevende.
Det vil gjenspeile seg i innholdet vi blir servert. Det blir fort ubalanse når aktørene er mer opptatt av å ville være en aktiv del av en historie de er satt til å fortelle. Jeg lar denne herlige karen avslutte:
[vc_message message_box_color=»sky»]Lyst til å lese resten? Denne artikkelen er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent du også og les våre spennende og informative dybdeartikler Som abonnement får du tilgang til blant annet:
- Oversikt over kommende serier
- Oversikt over alle våre serie-anbefalinger
- Dybdeartikler
- Bransjenytt
- Seriedatabasen
- Utvidet seriesøk
- Lekker oversikt over serier på streaming og serier på TV.
- Eget nyhetsbrev
- Kundeservice. Lurer du på noe serierelatert tjenesten ikke gir svar på? Ta kontakt og vi vil følge opp.
[/vc_message]
