Victoria, den nye storslåtte dramasatsingen til ITV, bruker farlig lang tid på å komme igang.
I 63 år regjerte dronning Victoria i det som nå er kjent som Viktoriansk tid, en periode som representerte storhetstiden til det britiske imperiet og som sparket igang den industrielle revolusjon. Av alt det trasige man gjerne måtte gjennom i historietimene på skolen, var dette blant det mest artige.
Dessverre er det ikke mye historisk spenning i Victorias første sesong, en som nesten utelukkende omhandler dronningens kjærlighetsliv, kombinert med mengder drama om hva som skjer når en kvinne kommer til makten omringet av mektige menn. Sistnevnte er en tematikk som går igjen i mange serier nå. Kjærlighetsfokuset er viktig i historien til en dronning, men her blir det alt for mye. Det er så mye kliss og mas, med pretensiøs selvmedlidenhet, at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av meg.. Et tidvis grusomt manus reddes av sine skuespillere og interessante rollefigurer. Dessverre kaster det dominerende kjærlighetsfokuset så mye skygge at birollene, flere av de med glimt av sjarm og dybde, blir ganske så usynlige.
Først i episode 7, i en sesong bestående av 8, viser Victoria muskler med en fortelling som klarer å flette sammen flere tråder, samtidig som en utforsking av jernbanens og dens inntrykk på folket. Episoden grenser mot det fremragende og følger opp en interessant historie om kampen mot slaveri. Det hele rundes av med en siste episode som forsøker å skyte inn litt spenning og maktkamp-drama og lykkes til dels med det. Dermed reddes stumpene og konturene av en serie verdt å følge er der.
Før den tid er det skuespillerne og rollefigurer som gjør at jeg overlever, der hvor det hele tiden vektlegges feil historier og alt for mye drukner i dialog. 30 år gamle Jenna Coleman stråler og klarer fint å fremstå som en 18 år gammel standhaftig og følelsesladet dronning, som fint finner kjemi med omgivelsene. Det er synd så mye av den kjemien må undergraves av all dialogen som plastres på. I Victoria må alle rollefigurene hele tiden forklare hva de føler, gjentatte ganger, selv om skuespillerne alt har gjort en herlig jobb med å vise det.
Det skal sies at ITV i Colemans tilfelle her har valgt å gå for en skuespiller som ligner på en britisk pop-prinsesse mer enn hva dronningen virkelig så ut som, men dette er gjennomgående tema i alle rollene. De fleste menn og kvinner er smellvakre til det kunstige og i stil med amerikanske tenåringssåper.
Det er synd det er så ubalanse i fokus, hvor dronningens mange (uinteressante) dilemma dominerer for mye, sammen med Prins Albert (som først dukker opp halvveis ut i sesongen). Konge Leopold (Alex Jennings), Prins Ernest (David Oakes), Jarl Melbourne (Rufus Sewell) og Skerret (Nel Hudson) er rollefigurer som med fordel kunne gitt litt bedre balanse. Dette blir aldri som Downton Abbey, hvor et samspill og flere historier flettes sammen for å drive det hele fremover. I Victoria gjøres det veldig enkelt med et fokus og knapt nok noen nyanser.
Victoria blir aldri på nivå med serier som Downton Abbey, eller fjorårets Versailles, når det kommer til litt historisk såpemoro og sjarm. Den er et helt annet vesen enn Netflix-serien The Crown, som er på et helt annet nivå. Men om kjærlighetsdramaet til Mary i Downton Abbey var det viktigste og mest gripende for deg, da vil nok Victoria passe veldig bra.
