For The Walking Dead-fans som er ute etter dreping og gørr var det litt av et comeback for dramaserien.

De siste 20 minuttene var et blodbad fylt med hakking, kutting, skyting, eksplosjoner og knusing. Alle de sentrale karakterene fant veien tilbake i Alexandria. Samtlige som sto igjen i live, selv den feige presten Gabriel og passifisten Morgan, bidro til blodbadet som pågikk fra seint på natt til tidlig om morgenen. Snakk om å gi fansen hva de vil ha. Men er det virkelig nok? Hmm…

Ingen av de vi kjente godt nok til døde i den fastlåste situasjonen, det var knapt nok snakk om å få en skramme. Ja, kanskje var Gud på deres side, men la oss nå være ærlige at The Walking Dead har blitt en serie som gledelig dreper perifere karakterer som kunne blitt mye viktigere og som på lite imponerende vis sparer på karakterene vi faktisk husker navnene på.

Selv om det var greit nok å bli kvitt de så skapte ikke drapet av Jessie og hennes to barn en god nok sjokkeffekt, noe serien håndterte bedre med mindre karakterer som Mika og Lizzie i sesong 4. Spør deg selv om du ble du sjokkert over dødsfallet? Klarer serien å bevise for deg at alle karakterene kan dø når som helst? Nei og nei.

The Walking Dead Jessie final sceneAt Jessie rett og slett ga opp og lot seg selv bli spist av zombiene var den mest «naturlige» reaksjonen karakteren kunne avgi. Dette ledet til at Ron med våpenet rettet mot Rick ble drept av Michonne og kula fra kammeret gjorde Carl til enøyd banditt. Kanskje var det fordi det er hentet rett ut ifra tegneseriene, hvor Carl overlever, men dette var heller ikke overraskende at han overlevde. Det er Carl, han blir skutt «jevnlig» akkurat som Glenn stadig overlever umulige situasjoner. Om ikke annet ga det hele et fint øyeblikk med Rick på slutten av episoden.

Annonse

Og skal vi nevne Glenn igjen? Etter høstens lureri med at han stadig støtt overleverer umulige situasjoner dro serien trikset opp av hatten igjen. Med gravide Maggie som øyevitne bare for å se han bli reddet av Abraham og Sasha. Glenn og Maggies gjenforening var så raskt unnagjort at det oppleves som å bli snytt. Hun innser han er i live, vips så er det en ny morgen igjen.

Serien har også en trang for å vise hvordan Rick er en fantastisk leder, selv om vi ofte blir raskt motbevist. Hadde noen av de fra Alexandria hodeløst stormet ut i angrep mot en horde av zombier ville det nok blitt vist fram som idiotisk og noe som ville opprøre Rick & Co. Men fordi det er Spartaneren Rick som gjør dette, så overlever han og inspirerer også de late menneskene fra Alexandria til å bli spartaner-soldater de også (nærmest som et videospill).

Episoden hadde sine øyeblikk, som med Denise som produsentene og Meritt Wever har klart å utvikle til en merkverdig nok karakter. Øyeblikket hun sluttet å være redd og aksepterte at hun trengte å være legen Alexandria behøvde var godt gjennomført med tanke på oppbyggingen i forkant.

Starten med bikergjengen til Negan var passende og lett måte å få Daryl & Co til komme raskt tilbake til Alexandria, framfor kanskje ytterligere 7 episoder hvor de ville vært adskilt fra resten av kjernegjengen. Det er ingen tvil om at det blir noe oppbygging før vi endelig får møte Negan.

I det minste fikk vi se Daryl på effektivt vis redde seg selv, Sasha og Abraham ved hjelp av en rakettkaster. Det var en velkommen påminnelse om at de gode menneskene på serien ikke alltid begår de dumme beslutningene. I tillegg til at det er er av de beste Daryl-øyeblikkene serien har levert.

The Walking Dead kom i det minste tilbake sterkere enn fjorårets avslutning..

Ellers:

  • Greg Nicotero som jeg intervjuet i høst, regisserte episoden. Han gjorde også en god jobb med scenen som ender opp med å vise Carl skutt i øye. En kombinasjon av Chandler Riggs (Carl) og en dukke Nicotero fikk lagd ble brukt til den scenen.
  • Om du ikke har fått det med deg er det Corey Hawkins, som spiller Heath, som skal ha en av hovedrollene i den potensielle nye 24-serien. Vi fikk endelig se Heath igjen sammen med Aaron og Spencer, etter at scenene til de tre sammen ble kuttet vekk fra fjorårets høstfinale.

[poll id=»51″]

Annonse
Abonner
Varsle om
guest
2 Comments
Innebygde tilbakemeldinger
Vis alle kommentarer
Vidar Daatland
4 år siden

En av de mer spennende The Walking Dead-episodene, selv om den i retrospekt var ganske så klisjefylt. God timing, flyt og skuespill sørget for at det var enkelt å la seg rive med. Er en stund siden jeg ikke har irritert meg underveis i episoden. Stand-off i starten med Daryl, trusselen mot Carl og nok en av de endeløse Glenn-nær-døden scenene, alt _fenget_ merkelig nok og ble nervepirrende. Det var godt gjort med tanke på at jeg har lest tegneserien og oppbygging avslørte hvordan scenene ville ende. Men likevel snek deg seg inn litt tvil. Så alt i alt godt… Les mer »

Vidar Daatland
4 år siden

En av de mer spennende The Walking Dead-episodene, selv om den i retrospekt var ganske så klisjefylt. God timing, flyt og skuespill sørget for at det var enkelt å la seg rive med. Er en stund siden jeg ikke har irritert meg underveis i episoden. Stand-off i starten med Daryl, trusselen mot Carl og nok en av de endeløse Glenn-nær-døden scenene, alt _fenget_ merkelig nok og ble nervepirrende. Det var godt gjort med tanke på at jeg har lest tegneserien og oppbygging avslørte hvordan scenene ville ende. Men likevel snek deg seg inn litt tvil. Så alt i alt godt… Les mer »