Annonse

Etter en lang reise endelig Vinyl her.

Skapt av The Rolling Stones-frontmannen Mick Jagger, Boardwalk Empire-skaper Terence Winter, regissør Martin Scorsese og forfatteren Rich Cohen er dramaserien satt til backteppet til de store musikalske endringene som fant sted i 1973, etter at 60-tallet er forbigått, men fremdeles friskt i minnet. Serien sentrerer rundt den dopavhengige platesjefen Richie Finestra (Bobby Cannavale), som bestemmer seg for å finne «the new sound» for å redde plateselskapet sitt American Century fra å gå under.

Det er nok av karakterer i serien som får merke konsekvensene av Richies valg og handlinger, alt fra det økonomiske knekket promo-guruen Zak (Ray Romano) i American Century opplever på grunn av Richie’s beslutninger, til Richie sin kone Devon (Oliva Wilde), en tidligere groupie av Andy Warhol (John Cameron Mitchell), som også ender opp med problemer grunnet hennes ektemann.

Vi får også se tilbakeblikk fra da Richie sin karriere tok av i de tidlige dager av 60-tallet, under vingene til Maury Gold (Paul Ben-Victor), og da han fikk sin første klient, i form av Lester Grimes (Ato Essandoh), en super blues-gitarist og sanger som mye på grunn av Richie brukte talentene sine feil, for så og bli ødelagt av det.

Seriens pilot på nærmere to timer har sine øyeblikk; fra hvordan Richie forsøker å gjøre en avtale med Led Zeppelin og den helsprø manageren deres, Peter Grant (Ian Hart), til da Richie ender opp på en konsert kalt New York Dolls, hvor Personality Crisis spiller (med en slående lik dobbelgjenger av en ung David Johansen) og vi får være med en kort tur innom The Bronx, med tonene fra hip-hop pioneren DJ Kool Herc, hvor Richie støtter på noen fra fortiden sin og møter Frank «Buck» Rogers (Andrew Dice Clay), som tar en annen retning enn hva Richie hadde i tankene.

Annonse

Piloten en viktig grunnstein for hva som kommer videre i historien, men under Scorseses regi føles den også altfor lang og et hakk uten personligheten som kommer mer fram i de påfølgende episodene, hvor Winter, de andre manusforfatterne og andre regissørene jobber med å gjøre serien mer jordnær.

Oftest er det den selvdestruktive hovedkarakteren Richie, solid spilt av Cannavale, som dominerer serien, og det er naturlig å stille spørsmålet hvorfor Scorsese først nå regisserer noe med den Emmy-vinnende skuespilleren. Richie, som vi ser i flere stadier over de første episodene som både påvirket, bråkjekk, filosofisk, sårbar og truende, føles ofte som en blanding av Don Draper fra Mad Men og Jordan Belfort fra Scorsese og Winter-filmen The Wolf of Wall Street.

Likevel er det kanskje lettest å relatere seg til Devon, som ikke bare må håndtere Richie, men også samtidig begynner å tenke tilbake på 60-tallet som en enklere og roligere tid. Det er også en del andre karakterer som utmerker seg, spesielt verdt å nevne er Jamie Vine (Juno Temple), en ambisiøs A&R-assistent som oppdager det tidlige punk-bandet The Nasty Bits ledet av Kip Stevens (James Jagger, sønn av Mick Jagger). Jamie og Kip går ofte i tottene på A&R-sjefen Julian (spilt av The Sopranos-veteran Max Casella), som passer perfekt for denne verdenen.

Ved utgangen av de fem første episodene er det også nok av karakterer som serien bare såvidt har begynt å røre; som Andrea «Andie» Zito (Annie Parisse), en PR-dame som tidligere jobbet med Richie og som nå jobber for hans rival Jackie Jervis (Ken Marino); Clark (Jack Quaid) en overutdannet ung A&R-mann hos Richie, som i tredje episode forsøker å gjøre Alice Cooper (Dustin Ingram) til solo-artist; Skip (J.C. MacKenzie), salgsjefen til American Century, som ofte må ty til svindel for å få ting til å gå rundt; og American Century sin juridiske-sjef Scott Leavitt (P.J. Bryne), som i likhet med Zak og Skip ikke er fornøyd med Richies beslutninger.

Rett fram skuffende er den begrensede bruken av Ingrid (Birgitte Hjort Sørensen), en tidligere venninne av Devon og en dansk skuespillerinne, som også var likt av Warhol. Med tanke på hva Sørensen gjorde i sin korte rolle i Game of Thrones og større rolle i Borgen føles det ut som Vinyl kaster bort tiden hennes.

Vinyl Cast
Noen av skuespillerne fra Vinyl. Foto: HBO

Vinyl halter ikke med atmosfæren og det visuelle i første episode og det er meget bra utført i de påfølgende episodene, med regissører bak kamera som Allen Coulter (Boardwalk Empire), S.J. Clarkson (Marvel’s Jessica Jones), Peter Sollett (Nick and Norah’s Infinite Playlist) og musikkvideo-regissøren Mark Romanek (også kjent for filmen One Hour Photo).

Et av de andre store plussene til serien er det fantastiske soundtracket de har og tar i bruk både til stort og smått. Med høydepunkt som New York Dolls, eller bruken av The Carpenters-sangen «Yesterdays Once More» i en sekvens med Devon. Med musikk også fra The Rolling Stones (naturligvis), The Mickey Finn, The Doors, Pink Floyd, Stevie Wonder, The Who, Lou Reed, Velvet Underground, Kool & The Gang, Bobby Bland og Creedence Clearwater Revival er det imponerende hvordan musikken brukes, selv for en serie som fra før naturligvis ville handlet mye om musikk.

Serien har også sine minus. Det er elementer som er blitt så erketypisk Scorsese at det ofte blir latterlig de siste årene i hans filmer, enten du har bruk av kokain til lyden av rock, eller amerikansk-italienske gangstere som alltid må banke noen opp i sine første scener. Men Scorsese skal roses for at bruken av kokain oftest er som ledd av historien, sikkert ved hjelp fra Winter, framfor å legge det til fordi det ser kult ut.

Kanskje burde også bruk av punk vært mer i fokus enn hva den ender opp med å bli i løpet av de første episodene, som føles altfor rettet mot klassisk rock. Men kanskje er serien på vei ditt?

Serien er uansett se-verdig, enten man kommer for musikkens del eller for et fengende drama, som har både dystre og morsomme sider. Med Boardwalk Empire klarte Winter å finne en mye bedre takt i senere sesonger og det er tegn i de første episodene av at Vinyl kan forbedre seg og prestere ytterligere på veien videre.

Vinyl har premiere mandag 15. februar på HBO Nordic.

Annonse
Abonner
Varsle om
guest
0 Comments
Innebygde tilbakemeldinger
Vis alle kommentarer