Litt forsinket dette recappet, men jeg er så redd for Russland-invasjon at jeg har gjemt meg under bordet de siste par dagene….
Kanskje invasjonen alt har funnet sted? I det minste i norske redaksjoner. For når VG, Dagbladet, Aftenposten, Dagens Næringsliv og BT har identisk artikkel om en kar som er ekspert på alt annet enn TV-serier, kan man jo begynne å undre. Og bli smått paranoid. Neida. Jeg tuller. Vi vet alle at russerne ikke kan ta skylden for pressens latskap og klikk-galskap. Eller?
Vi får leve i uvisshet om det. Over til tema for dette recapet: Er det farlig å lage en serie med et urealistisk utgangspunkt? Selvfølgelig ikke.
Jeg er glad TV 2 satser, selv om det kan stilles spørsmålstegn med tidspunktet. Det er smått vanvidd å smelle til med en ny dramaserie i oktober. The Affair, Homeland, Downton Abbey og The Leftovers er bare en håndfull av serier som stjeler tiden til seriegalne. Så hvordan i alle dager skal Okkupert konkurrere? Hva med å ta litt hensyn til de av oss som alt har dårlig samvittighet for å ikke følge opp på unger, fruen, venner og øvrig familie? Vi har det ikke lett, vi seriegalne mennesker…
Okkupert viser seg å ha en viss appell. Den har et originalt utgangspunkt, det skal den ha. Og Russland fordømmer den, som er den beste PR jeg har sett for en serie på åresvis. Dermed fortjener den en sjanse, trass i at erfaringen med norsk drama er heller labert for egen del. Men jeg er norsk, tidligere soldat, rimelig politisk interessert og elsker TV-serier. Det skulle vel bare mangle at jeg sjekket den ut på TV 2 Sumo (å se den på lineær-TV ville vært som å fortsatt ha fasttelefon. Hvem gjør slikt i 2015? Vistnok 663 000 mennesker. Wow.).
Hva skjer om ikke USA er der for å backe oss opp? Det er, alt i alt, hovedkonseptet bak det hele. Alt maset i media om manglende realisme og demonisering av Russland får meg bare til å være glad Steven Spielberg ikke ble født her til lands. Jeg får migrene av hva man kan finne på å kritisere en serie for. Nei, det er ikke sannsynlig at USA melder seg ut av Nato. Nei, det er ikke sannsynlig at Russland vil samarbeide med EU om å ta over Norge. Nei, det er ikke sannsynlig at svenskene vil … eller vent. De hadde sikkert ikke hatt noe imot det, etter all hetsen fra Petter Northug.
Men hvem bryr seg? Siden når er litt fantasi blitt kriminelt? Utganspunktet er der, vi er okkupert og det er et – mildt sagt – artig tanke å utforske. På lik linje med om 2% av befolkningen hadde forsvunnet på mystisk vis (The Leftovers) eller om et amerikansk fartøy vender tilbake fra et hemmelig oppdrag, bare for å finne ut at verden har gått under (The Last Ship). For en gangs skyld er det ikke romvesen som står bak (med all respekt for Steven Spieberg, men etter Falling Skies tar jeg gode gamle russere som skurk anyday). Man har en real festbremser på den ene skulderen om man henger seg opp i dette.
Konseptetet er ikke en helt fjern tanke heller, alle som har vært i førstegangstjenesten har tross alt fått høre om den litt prekære og merkelige situasjonen Norge har vært i siden 2. verdenskrig. For Norge har – i flere tiår – måtte gjøre sitt ytterste for å blidgjøre russere, EU og amerikanere. Vi er avhengig av å være venner med alle. Det er ikke rart politikerne våre er verdensmestre i å vingle. Folk flest er vel ikke klar over hvilken bragd det var å få til en permanent avtale om delelinjen i Barentshavet (som nevnes i en bisetning i episode 2, bravo!). Det har ikke vært lett, bare se på det siste tiåret alene. Vi har hatt en regjering bestående av et parti som stadfestet at USA var den største trusselen mot verdensfreden og en annen som har Ronald Reagan-sengetøy mens de ser på russerne som rene ondskapen i Hollywood-stil. Og forsvaret vårt klarer ikke engang å stoppe fiskere fra å kidnappe soldatene våre.
I tillegg er vi styrtrik og har en gullgruve ute i kysten vår. Folk kan gjerne ønske stengte grenser i frykt for at det kan gjemme seg en terrorist blant flyktninger (seriøst, skal Norge bli som en stereotypisk Disney-skurk? But I digress). Men at vi kan komme i seriøse problemer med stormakter – det er for fremmed for enkelte nordmenn? Man makter ikke engang å leke med tanken?
Det er egentlig litt rart ting ikke har gått til helvete for lenge siden.
Noe som er seriens spennende utgangspunkt. Timingen er jo fantastisk, med situasjonen i Krim, en stadig økende isfront mot Russland, MDGs vekst og fokuset på global oppvarming. Selvfølgelig bør man leke litt eskapisme om slikt! Det er dette vi blir servert i de to første episodene. Russerne innvaderer i ninja-stil og landets karrierekvinner er opptatt av at mannfolket sitt ikke glemmer husarbeid, eller å hente ungen i barnehagen. Bortsett fra PST-sjefen vel å merke, en av seriens mer interessante karakterer. Det skal bli tøft å bekjempe denne okkupasjonen. Statsminister Jesper Berg starter som en prinsippfast kar, villig til å ta ekstreme virkemidler i bruk for å skape forandring. Alt etter at en orkan har herjet. Litt trusler og en traumatisk kidnapping senere, og Jesper Berg er forvandlet til kjip pragmatiker som ofrer frihet for fred. Noe som naturligvis ikke faller i god jord hos alle, blant annet en Garden-soldat som tar våpen i egne hender.
MDG-versjonen av Jonas Gahr Støre er like vaklende som originalen var da fiskere herjet med soldatene våre for et tiår siden (de som var vitne til kommunikasjonen mellom forsvaret og politikere den gang kan sikkert skrive under på det). Tafattheten kan vel også være en viss sammenligning med Nygaardsvold-regjeringen de første timene under 2. verdenskrig. Flinke til å komme seg i sikkerhet, men genialiteten til den onde svikeren Quisling klarte de ikke å matche. Han tok like godt over landet med en enkel kringkasting, noe ingen i regjeringen tenkte på. Hva som noen hadde sendt ut en liten melding om å ta opp kampen? Tyskerne tok over før lunsjen var servert. I Okkupert trengte fienden kun en helikoptertur.
Nå, selve utførelsen er en litt mer merkelig en, men ikke en deal-breaker. Det skal Okkupert ha, den var langt bedre enn jeg fryktet etter den kjipe traileren. Kidnappingen av statsministeren var bisarr og det anstrengte forsøket på spenning i «kontrollrommet» var en blek kopi av 24. Episode to gjorde det hele litt mer interessant, å se gardens motvekt til den feige statsministerens (vi er vel ikke ment å heie på han?) ga en viss snert. Journalisten er i overkant heldig med å – to ganger – være der akkurat når noe viktig skjer, men det lar jeg passere. Kanskje det er savnet etter litt glimt-i-øyet i nordisk krim som spiller inn, men jeg likte is-scenen godt. Det er kjekt med litt streik når maset om oppvask oppstår midt i en okkupasjon, atpåtil når man forsøker å feire nasjonaldagen. Ikke minst når oppvasken er for russere.
Men hvor var action? Skal alle situasjoner her løses med at politikerne finner nye måter å krype på? Jeg håper det blir litt mer fart og spenning, forhåpentlig blir det likheter med motstandsbevegelsens handlinger under 2. verdenskrig. Noe må da de 90-millionene ha gått til. I en så handlingsdrevet og (til nå) lite karakterdrevet serie bør man ha lov til å kreve litt eksplosiv moro. Ikke at den trenger gå helt over i Strike Back-stil, men litt krydder i all den over-seriøse og politisk ladede handlingen hadde vært noe. Med tanke på TV 2s målgruppe og hvor glad de er i actionserier som 24, bør det bli noen mer tradisjonelle konfrontasjoner i fremtiden.
At TV 2s lille drama-avdeling har sydd samme dette her syntes jeg er prisverdig. Okkupert er ikke banebrytende, men jeg tror nok at jeg vil finne tid til å følge den ut sesongen. Fifa 16 er tross alt kommet og med det har ungene fått barnevakt, som frigjør tid. Hva med deg?
Ellers:
- Statoil-bygget satt til Bjørvika benyttes som regjeringskontor. Hvem sier norsk TV-drama mangler humor?
- Eldar Skar gjør da en fin rolle som livvakten Hans Martin? Ikke noe unikt med å fremheve en livvakts beslutninger som viktig for å påvirke handlingen på en stor skala, men det gjør ikke noe så lenge det fungerer. Opprinnelig var han ment å være eldre, men det fungerer nok bedre med yngre øyne paret med den erfarne statsministeren.
- Hans-Wilhelm Steinfeld, du har alltid vært en kul personlighet å ha i media. Men TV-anmeldelser er nok ikke helt din greie, spesielt når du ikke engang har sett hva du anmelder. For sin egen del bør han aldri spille Red Alert…
- 90 millioner kostet serien. Det er peanøtter i forhold til serier denne er satt til å konkurrere mot. For norsk dramas del håper jeg pengene tjenes inn igjen.
- Hva mener folket på nett? Les vår Twitter om Okkupert-oversikt.
