I flommen av innhold er det krevende for serieskaperne å nå oss med nye serier. For oss seere er det et luksusproblem, for serieskaperne en utfordring som krever sinn mann.

For Starz er den mannen Bruce Campell, i rollen som demonbekjemperen Ash. Jeg har digget denne mannen i noen tiår nå og det han leverer her gir ytterligere grunn til videre hyllest.

Ash Vs. Evil Dead er fortsettelsen på en kjent filmserie og har dermed alt å tape. Heldigvis har serien en unik tone, en hyllest til 80-tallets galskap, og en av de mest karismatiske hovedpersonene 80-tallet gav oss. Bruce Campell er minst like fantastisk nå som i originalfilmene. Han overskygger resten av rollebesetningen såpass at jeg knapt nok seg grunn til å nevne dem (men ok da; Jill Marie Jones, Dana DeLorenzo og Ray Santiago har fremtredende roller, uten at de tilførte særlig til eller fra og Lucy Lawless dukket så vidt opp også, som nok får mer å gjøre etter hvert).

Ash Vs Evil Dead 23424124Dette kunne fort gått virkelig galt. Å benytte seg av kjente merkevarer er trenden de siste årene, hvor vi nærmer oss noen titals gjenopplivingsforsøk (Heroes, X-Files, 24). Det er enklere å skape PR for slikt, men dette er ikke nødvendigvis et positivt aspekt, med tanke på å skape noe nytt og unikt. Faren er vel at vi snart går lei av alt som kommer vandrende tilbake fra serie- og filmgravplassen. Slike serier kan fort ende opp med å bli som demonene Ash håpet å aldri se igjen. Overraskende nok lot jeg likevel motorsagen ligge mens jeg så første episode av Ash Vs. Evil Dead. Det ble ingen avkapping av seriehodet dens på så grotesk vis som mulig. Til det var første episode alt for god.

For folk som meg, som har et litt ambivalent og fisefint forhold til skrekk og «gore», fungerer den joviale, men akk så råtøffe, Ash som dra-faktoren mot en sjanger vi ellers ville forbigått i stillhet. Med sin selvopptatte, mannsjåvinistiske og gedigene dose selvironi er Ash skrekksjangerens svar på Al Bundy. Han må bare skape problemer. Problemer han, et par tiår etter at han trodde han var ferdig med å bekjempe dem, klarer å rote seg inn i igjen. En heftig fest, noen demoniske fraser, og vips; Ash må bekjempe alt fra besatte dukker til en drapskåt nabo. Da er motorsagen god å ha. Og jeg føler meg litt tryggere ved min også.

Annonse

Første episode er kun lek og moro, slik filmene var. Kanskje er det nettopp derfor serien fungerer så bra, nå som alle serieprodusenter forsøker, kanskje litt i overkant, å revolusjonere fortellerkunst og karakterbygging. Det er forfriskende at en serie bare fokuserer på å ha det gøy. Det er en god avkobling. Kvalitet og egenart virker aldri å være målet her. Det er heller en bieffekt.

Heldigvis tok Sam Raimi fatt på regien i første episode, slik han en gang gjorde for filmene. Han har en egen evne til å få det beste ut av Bruce Campell, som han blant annet ga noen korte minnerike scener i Spider-Man filmene han regisserte, samt i mangfoldige av Raimis mer ukjente filmer. Kreativiteten er intakt og det er vanskelig å ikke la seg rive med i episodens skumle, brutale og morsomme øyeblikk.

Bekymringen er jo hvordan dette skal være nok i lengden. Serien er allerede fornyet, i typisk Starz-stil. Men jeg undres over om slike fenomen som dette er best i begrensede doser. For Bruce Campells demonmorro er som en stiv drink: Den bør ikke vannes ut.

Ash Vs. Evil Dead premierer på C More Series 1. november kl. 23:00, i tillegg blir den tilgjengelig på TV2 Sumo.

Annonse
Abonner
Varsle om
guest
0 Comments
Innebygde tilbakemeldinger
Vis alle kommentarer