Game of Thrones har til nå hentet mange av både sine styrker og svakheter fra kildemateriale i bokserien A Song of Ice and Fire av George R.R. Martin. Det kan ikke ha vært en enkel oppgave å samle bokseriens mange historier og karakterer i en sesong på bare 10 episoder. Et mer gunstig format for en slik mengde av informasjon å formidle hadde nok vært en serie på 20+ episoder, og resultatet av denne komprimeringen har gitt varierte meninger. I samme sesong har serien hatt store og gode episoder som Blackwater, men også mye rot i form av karakterer som skal presses inn og historier som må fortelles, som det egentlig ikke alltid er plass eller tid til.
I 2014 begynte tv-serien å bevege seg litt tydeligere vekk fra bøkene. Vi vet med sikkerhet at serieskaperne David Benioff og D.B. Weiss er klar over hvor bøkene er på vei og hvordan de vil avsluttes, og de kan derfor ta seg ønskelige friheter for å styrke oppbyggingen av tv-serien for så å likevel ankomme ved samme endestopp som Martin har planlagt. Det er ingen tvil om at serien vil komme bøkene i forveien, og siden det ikke er realistisk at tv-serien skal ta i bruk alle små og store karakterer og historier fra bøkene, passer det seg at serien nå tar steget over til sin egen versjon av historien og setter sine egne veier mot målet. Vi så et par eksempler på dette i forrige sesong med hvordan sesongen avsluttet det med Bran (Isaac Hempstead-Wright), som ikke vil være en del av serien denne sesongen. Game of Thrones er i ukjent men spennende farvann når den nå fortsetter fremover uten retningslinjene fra A Song of Ice and Fire.
I slutten av den fjerde sesongen så vi både Tyrion Lannister (Peter Dinklage), Arya Stark (Maisie Williams) og Varys (Conleth Hill) dra fra Westeros på vei mot Essos. Tywin Lannister (Charles Dance) ble drept av Tyrion, Oberyn Martell (Pedro Pascal) er også død og «Littlefinger» (Aidan Gillen) er med Sansa (Sophie Turner) etter at han dyttet hennes tante Lysa (Kate Dickie) ned Månedøren.
Noen små spoilere fra sesong 5 forsetter, men ingenting ødeleggende eller detaljert.
Sesongen øker både spenningen og intrigene når karakterer vi aldri har sett møte hverandre pluttselig står side om side, når universet minskes ytterligere av at historier og karakterer fra begge sider av Essos og Westros møtes, når eldgamle historier fra lenge før serien startet blir fortalt, og når det nøstes opp tråder rundt omstendighetene knyttet til drapet på Jon Arryn; den første av alle dominobrikkene som falt og som startet kjedereaksjonen som handlingen i serien bygger på.
Cersei (Lena Heady) prøver frustrert å holde makten ved bruk av sin avdøde fars metoder, mens hennes svigerdatter Margery (Natalie Dormer) ser muligheten til å gå frem på en mer ’feminin’ måte. I likhet med hvordan drapet på Robb og Catelyn Stark endret verdenen tidligere i serien, har makten i hovedstaden King’s Landing blitt endret av drapet på Tywin. Denne gangen blir det en maktkamp som utspiller seg mer i det skjulte, og minst like interessant som da krigen brøt ut etter at Robert Baratheon (Mark Addy) døde i slutten av første sesong.
For de sentrale karakterene er det kanskje Daenerys Targaryen (Emilia Clarke) som går inn i sesong 5 med den mest positive forbedringen fra fjoråret. I Meereen må Daenerys gjøre noen tøffe valg som kan sende byen inn i kaos, og det virker som om planen med Clarkes karakter er nøyere konstruert denne sesongen, noe som nok vil glede mange seere. Dette var en av karakterene spesielt også bokserien slet med på dette punktet i bøkene.
Fokuset på hevn er også tilbake og står like sterkt som tidligere, ikke bare for Arya som finner sin egen vei i Braavos, men også for resten av Martell-slekten vi vil bli bedre kjent med denne sesongen og for dem som bor i kongeriket Dorne, hvor to karakterer vi kjenner godt fra tidligere sesonger nå reiser mot.
Tidligere sesonger har hatt fire sterkere episoder på rad som er sterkere enn hva starten på sesong 5 er, men de tidligere sesongene har slitt litt med å få historiene sine igang i sine første episoder av sesongen, mens nå imponeres det med å vise frem en sesongstart som kun kan beskrives som den mest solide starten så langt i seriens løp. Dette er nok fordi episodene (i likhet med fjorårets sesong) ikke har hundre nye karakterer å introdusere og i tillegg er gitt ytterligere albuerom ved å følge mer av en egen historie, noe som gjør at serien dermed mye enklere og bedre kan skrives og tilpasses et tv-format.
Game of Thrones har fremdeles nye karakterer å introdusere, men dette gjøres mye mer elegant og bedre konstruert enn tidligere, spesielt i form av en religiøs sekt ledet av mannen kalt «The High Sparrow» (Jonathan Pryce). Disse episodene er med på å vise hvordan karakterene og historiene knyttes til hverandre, noe serien ikke har oppnådd like optimalt tidligere, og gjør det mye lettere å navigere mellom hvem som er hvem og hvordan karakterene planlegger å vinne kampen om tronen. Serien tar også endelig i bruk et par karakterer som til nå ikke har fått ytet sitt fulle potensial, og karakterer vi ikke har sett på flere sesonger returnerer.
De første 4 episodene av Game of Thrones sesong 5 skuffer ikke. Serien er like avhengighetsdannende som før og setter samtidig hardt og selvsikkert ned hjørnestein for hva vi kan vente oss av serien når den står mer på egne ben. For dette er en positiv endring for seriens framtid.
Sesong 5 av Game of Thrones har premiere i dag. Sesongstarten er tilgjengelig på HBO Nordic, C More Play og Filmet. Episoden sendes også mandag kveld 21:00 på C More Series.
