En mann blir myrdet, noe er oppdaget i isen og en gutt rammes av en mystisk sykdom. Hva er det som skjer? Besøk Fortitude og vær med i jakten på svar. Om krim er best servert kald bør denne serien slukke tørsten. Men om vi legger vekk kulde-ordleken, hva er det som gjør dette til en serie verdt å bruke tiden på?
La oss starte med det arktiske miljøet. Svalbard. For… et… syn. Mitt første møte med natur så majestetisk at det tok helt pusten fra meg var i 2005. Etter overfart til dette nordlige isødet steg jeg om morgenen ut på KNM Narviks dekk uten den fjerneste anelse av hva jeg ville få se. Jeg ble helt paff. Foran meg steg Svalbardkystens episke råskap rett opp fra havet. Hvitt. Iskaldt. Vanvittig befriende. Det er ikke rart Fortitudes visuelle lek og stadige hyllest til den ville og vakre naturen i nord bergtar meg før et eneste ord på gebrokkent engelsk setter fart på historien.
Formelen er velkjent. Vi blir servert iskald mystikk i et spenstig lite lokalsamfunn. For min egen del har intet lokalsamfunn vært mer spennende å besøke enn helgen jeg fikk i Longyearbyen, det bidrar nok til økte forhåpninger til britenes siste tilskudd til krimsjangeren.
Det er også verdt å beundre de store ambisjonene man har når man spytter inn hundrevis av millioner og ikke kutter i svingene. Her har skuespillere og produksjonsteamet blitt kastet ut i Islands ville natur. Å filme på Svalbard var visst praktisk umulig, beklagelig nok. Men det er ikke som om Island mangler visuelt vidunder. Dette er en serie man bør pakke seg inn i et godt teppe for å virkelig nyte. Fyr gjerne i peisen også. Og kos deg med at du ikke behøver å tråkke rundt i isødet som seriens skuespillere har gjort i uke etter uke i et forsøk på å heve krimsjangeren enda et hakk.
Det er tydelig at den fiktive byen Fortitdue er inspirert av Longyearbyen. En vitenskapsby som samler studenter og forskere fra hele verden. Det gir også et fint påskudd til at alle de norske i serien til stadighet snakker engelsk. Svalbard har alltid vært beryktet for sin mektige Sysselmann, her splittes rollen i to i form av en Sheriff (Dan Anderssen spilt av Richard Dormer) og en guvernør (spilt av Sofie Gråbøl).
Det er ikke lett å vite hvor man har hverken lovens lange arm eller de øvrige 700 innbyggerne i denne forblåste lille byen. Ingen erfaren seer bør bli overrasket over at det selvfølgelig dukker opp en utenforstående fra London-politiet, etterforsker Morton (smått vidunderlig av Stanley Tucci) er sivilsamfunnets representant her langt ute i isødet. Det blir ingen enkel oppgave den sindige og reflektere mannen tar på seg, ei heller er byens Sheriff glad for å se han.
Er det virkelig verdt din tid å sjekke ut nok en serie? Du har sikkert, som så mange andre, alt en lang liste av eksisterende serier du enda ikke har sett. Jeg vil nå oppfordre deg til å sjekke denne ut uansett.
For formelen med et lite lokalsamfunn som blir rystet av et mord, hvor så en utenforstående ankommer for å løse det hele, blir aldri kjedelig. Når det er gjort med et slikt håndverk som Fortitude får det i tillegg en aura av genialitet. Trass i at den i sum er mer et produkt av å samle alt som fungerer i serier som Broadchurch, Twin Peaks og True Detective fremfor å finne på noe nytt. For sikkerhets skyld slenger den også inn litt The Thing-preget mystikk etter at noe oppdages i isødet. Det er en krim-cocktail.
Merkelig nok blir det aldri for mye av det gode og etter de tre episodene jeg så langt har sett lengter jeg etter mer. Det liten tvil om at dette er den beste nye serien jeg har sett i år. Jeg håper det holder seg. Faren er jo at svarene vi blir servert ender opp med å bli mer ordinære fremfor det ekstraordinære serien frister med.
Fortitude premierer på NRK søndag 1. februar klokken 22:00.
