Det er ingen tvil at HBO forsetter å være den tv-kanalen som er interessert å jobbe med både kjente og ukjente. Ingen andre kombinerer det å jobbe med folk som Martin Scoresese og Steve Speilberg samtidig som de jobber med mildt sagt ukjente (som var tilfelle med både Looking (Michael Lannan) og Girls (Lena Dunham). Felles for seriene er også at de er smale, de hverken er store seermagneter eller satser på å bli det.

Med Togetherness har HBO nok en gang en smal serie på vei, fra skuespilleren Steve Zissis og brødrene Mark og Jay Duplass, som i tillegg til å ha hver sin faste rolle i seriene The League og Transparent, også står bak filmer som Cyrus og Jeff, Who Lives At Home.

Serien handler om paret Brett (Mark Duplass) og Michelle (Melanie Lynskey) som er gift med to barn, og som må få det til å fungere med to voksne mennesker i form av Tina (Amanda Peet) og Alex (Zissis) boende under samme tak i Los Angeles. Det dreier seg mye om mennesker som forsøker å få endene til å møtes på det personlige nivå, samt med å få forholdet til å fungere og finne lykke i livet deres.

Serien ender opp med å holde igjen noen av de beste scenene fra Duplass og Peet helt til slutten av sesongen, mens Lynskey og Zissis stjeler showet helt fra starten av. Spesielt er kjemien mellom de to sentrale parene med Duplass og Lynskey, og Zissis og Peet noe av det serien virkelig klarer å treffe på.

Alex er sympatisk uten å bli en altfor patetisk eller betydelig moralprek med sin måte å fremstille seg selv som en feit feil utstøtt i nesten alle kategorier i Los Angeles. Den single og barnløse Tina i 40-årene er tidvis litt mer hysterisk i hvordan det får henne til føle seg som en freak, mens karakteren er veldig optimistisk på overflaten. Alex ender opp med å bli et prosjekt for Tina med at hun hjelper han i å bli tynnere og finne jobb til den feilende skuespilleren. Det er en god måte å vise fram dette ved å ikke bare være en seier for Alex, men også for Tina. Forholdet mellom de to er seriens mest dynamiske og gledelige, mens Brett og Michelles forhold er mest givende utover sesongen.

Togetherness Steve Zissiz
Steve Zissis som seriens store lyspunkt Alex. Foto: HBO

Det bys også på noen gode gjesteroller. En av dem av John Ortiz som en person Michelle kommer i god kontakt med. Det er befriende å se en skuespiller som Ortiz i en normal rolle etter så mange skurkeroller i filmer, spesielt når hans kjemi og selskap med Lynskey skinner såpass. Også Justified-aktuelle Mary Steenburgen bør nevnes som en gjesteskuespiller som klarer å levere litt av seriens komikk når nødvendig.

Å ha en hel sesong til gjennomgangen gjør også seriens dyptliggende tematikk litt mer mer tydeligere enn om man skulle sett serien uke-for-uke. Det bringer inn en dypere følelse av melankoli og filmatisk stil til seriens utvikling over de 8 episodene sesong 1 består av.

Det kanskje beste med serien blir sesongfinalen hvor Duplass-brødrene, som både regisserer og skriver episodene, klarer å skape de store karakter-konfrontasjonene som på glimrende vis har utviklet seg utover sesongen. Det blir klart at serien bryr seg om sine karakterer og elsker dem for deres feil, uten at man går til verks for å prøve å endre personlighetene eller karakterene drastisk.

Annonse

Togetherness gjør nok noe som tidligere er gjort på film og tv, men det gjøres så genuint og bra. Mye av dette ligger i hvordan Togetherness har et hjerte, humor og en fremstilling som gjør det til noe ærlig og ekte.

Togetherness har premiere på HBO Nordic 12. januar.