Etter nyere tids største hemmelighetskremmeri var endelig Broadchurch tilbake. Er vi fornøyd? Så absolutt! Forvirret? Yes sir!
Selv ikke pressen fikk lov til å få en liten sniktitt i forkant, her handlet alt om å holde eventuelle overraskelser hemmelig. Noe de lykkes med. Det ble mye å fordøye i sesongens første 45 minutter.
Episodens store sjokk og overraskelse var ikke et nytt mord. Med et enkelt «ikke skyldig» fra første sesongens morder (?) Joe Miller gikk det et gisp gjennom de fleste norske hjem. Sorg og traume nekter å forlate den idylliske byen. Det lå litt i kortene med den store oppbyggingen til rettssaken. Intensiteten i rettslokalet med alle partene til stede var til å få frysninger av.
Med den overraskende vendingen ser det ut som serien går litt fra mordmysterium til å bli en advokatserie, med nykommerne Jocelyn Knigh (Dexters Charlotte Ramping) og Sharon Bishop (Marianne Jean-Baptiste). Selvfølgelig blir det sjakkspill mellom de to tidligere kollegaene. Bare se på etternavnene.
Men helt ferdig med politiarbeid er ikke serien, for Alex Hardy (David Tennant) avslører hvorfor han ankom byen i første omgang. Sandbrook-mordene er langt fra løst. En finurlig måte å knytte det hele sammen med hans fortid, samt at vi fortsatt får et krim-mysterium å løse. Det var godt å se at han og Ellie Miller (Olvia Colman) fortsatt kom overens på sin sjarmerende konfliktfylte måte. Ser ut som vi får en katt-og-mus-lek mellom Hardy og den mystiske Lee Ashworth.
Ellers var det klart at her er intensjonene å fortsette å følge livet til alle som var med i sesong 1. Det var egentlig episodens minst interessante del, det er tungt å følge Mark og konen – tross graviditet er livet deres fortsatt ganske så dystert. Beth er forresten som en vandrende kruttønne og Marks Playstation-spilling forstyrrende.
Stakkars Ellie som står i fare for å miste alt. Fortsatt ikke tilgitt av Beth, sønnen ønsker ikke bo hos henne og hun bedriver nå tiden til å skrive fartsbøter. Jeg klarer ikke komme på en rollefigur som har såpass mye å stri med som henne, det er imponerende av Oilvia Coleman å ikke overspille det hele.
En haug med spørsmål:
- Hva faen Joe? Hvorfor ombestemte han seg?. Var det noe vi ikke fikk vite i sesong 1? Han kan vel ikke virkelig være uskyldig?
- Å grave opp Danny. Om ikke dette leder til noe nytt så går den scenen ned i historiebøkene som en av de mest taktløse i jakten på seerengasjement. Skal blir spennende å se.
- Hva var det med Ellies søster? «Det betyr vel at jeg må gi bevis»-kommentaren var en tydelig glipp fra hennes side. Bevis om hva?
- Hva er det med forhistorien til Jocelyn Knight?
- Den tørkede blåklokkene, hva betyr det? Episoden startet med at noen tråkket i en eng med blåklokker.
Og bare for å få det sagt. For en nydelig kinematografi. Herlig!
