Starten på året er ikke helt den samme uten den kåte og voldelige seriebroren til Justified. Sesong 3 er her og tross at starten ikke var like fengende som i fjor, det er godt å kunne sitte seg ned med et serieunivers man er blitt godt kjent med i en tid hvor vi blir pepret med nye serier i rekordstort omfang. Ser man under panseret til historien om Hood (yay, ordspill), så er det nok av skjulte små juveler i sesongens første epsiode.
Sesong 2 rundet av endel pågående historier, blant annet trusselen fra Carries far. Nå handler det meste om å forsøke å få finne tilbake til et eller annet form for liv i Banshee. Noe som viser seg å være vanskelig for de fleste av innbyggerne vi følger. En måned er gått siden den eksplosive actionfinalen, et uvanlig kort tidshopp for en serie.
Den som ser ut til å ha funnet seg mest til rette er Hood. Fortsatt en sheriff på jobb og en tyv på fritiden. Åningssekvensen var en sjokkerende en, hvor vi så Hood jakte på Emmets drapsmann. For så å henrette han. Sjokket er ikke at Hood kunne finne på noe slik, det som overrasket var at både Brock (Matt Servitto) og Siobhan var med på det hele. Sistnevnte så ganske så utilpass ut, mens Brock like godt valgte å skyte først. Med det har Banshee for alvor fått en korrupt trio til å passe på byen. Jeg vet ikke om jeg helt klarer å kjøpe karakterendringene for Brock og Siobhan, men det er uansett fint å se at historien påvirker rollefigurene minst like mye som rollefigurene påvirker historien. Et klart tegn på hva som er i vente nå som Emmet, en mann som var umulig å korrumpere, er borte fra deres liv.
Hood hadde også et herlig og forskrudd øyeblikk sammen med datteren, hvor han tok en rask «burglary for dummies»-gjennomgang. Krimfamilie «in the making» det der. «I stayed for you»-svaret på hennes «You came for her» var et av seriens vakreste øyeblikk. Han er på en bedre plass i sitt liv enn noensinne tidligere. Selvfølgelig kommer ikke det til å vare.
Det samme kan ikke sies for Carrie, som nå er blakk, jobber som servitør og som ikke er på talefot med noen. Mens Hood får frokosten servert må hun servere den til andre. Ny sengepartner har hun også, som viser seg å være sjefen på militærbasen Genoa. En base som huser flere millioner dollar. Tilfeldig? Det nekter jeg å tro, her har hun nok sine egne planer. Hennes og Hoods veier krysse ufrivillig igjen.
Sesongen ser ut til å få et heist-preg. Genoa, en base voktet av noen udyktige soldater (de ble eid av en kar med pil&bue!) og innleide leiesoldater. Hoods gjeng, Carrie og Redbones har alle funnet en interesse som nok skaper nok av actionfylte konflikter. Det gir en spennende og ny vending for serien, spørsmålet er om den vil pågå gjennom hele sesongen eller bli fort unngagjort.
«Det er alltid rom for forbedring» var Carries ganske nådeløse respons på en heftig sex-akt. Det er seriens kjerne, hvor karakterenes grådighet skaper problemer for alle og enhver. Selv Lucas Hood, som nå har en datter som han kommer overens med, en kjæreste som han tilsynelatende kan gjøre alt sammen med og en erkefiende eliminert klarer ikke å motstå fristelsen av penger. Øynene holdt på å poppe ut av skallen hans.
For øvrig var Carries kommentar også en god beskrivelse av sesongåpningen, da den var solid men fortsatt er rom for forbedring. Mest grunnet litt rotete action-regi fra Loni Peristere som ikke klarte å følge opp et solid manusarbeid fra Jonathan Tropper. Tidvis fremstod det mer som parodi på action, spesielt åpningssekvensen hvor Hood oppfører seg som om han er skuddsikker. Bedre gikk det med våpentyveriet, selv om soldatene oppførte seg som om spillfigurer i 90-talls actionspill utviste bedre kunstig intelligens.
Ellers:
[su_list icon=»icon: arrow-right»]
- Herlig episode for Brock, som fikk mer fokus enn tidligere sesonger. La oss håpe det fortsetter, han er en interessant type. Tydelig preget av hva han har gjort, spørs hvor hans ferd til slutt vil ende opp.
- Rebecca naken i seng med onkelen. Usjda. En ytterst pinlig øyeblikk for han da moren spør om hvordan det går med barnebarnet sitt.
- Når man ikke tror serien klarer å bli mer campy så blir vi servert Chayton (Geno Segers) og stammen hans. Der er en skurkerolle verdt å like! Bisart å tenke på at det der er samme skuespiller som karen fra Disney-serien Pair Of Kings.
- Lite å gjøre for Kai i denne episoden. Syntes at Banshee går i samme retning som Justified, hvor Hood er en korrupt utgave av Raylan Givens mens Kai er den nådeløse lokale utgaven av Boyd Crowder. Seriens to alfahanner.
- Stakkars Gordon med sin slitte genser og nær sagt ugjenkjennelige ansikt, han gikk nærmest på knær for å be Hood om å la han beholde datteren. Få personer har fått livet sitt ødelagt mer av Hood.
- Legg merke til nakenscenen med Carrie (som om du ikke gjør det..). Kropp vises, intet ansikt. Visuelt viser man her hvordan sinn og handling er avskåret fra hverandre, kontra de andre sex-scenene i serien hvor det var lidenskap og begjær.
- Hood fikk gjennomgå av Genoa-sjefen. Med hans militærbakgrunn hintet til i sesong 2 og alt vi som seer vet at Hood er kapabel til så får nok offiseren svi for den der. Jeg lurer på hva som frister Hood mest angående det planlagte kuppet. Pengene eller å jekke ned basens sjef?[/su_list]
