Dag 2 i Bergen anno 1700-tallet unnagjort. Hvordan gikk så det?
Obs! Dette er episode-oppsummering, det betyr at her kommer det spoilere fra episode 2!
Brann var episodens «dette-skal-vi-lære-deg» tema og da snakker jeg ikke om fotballaget. NRK-læreren lærte oss denne gang at i gode gamle dager måtte alle bergensere ha en brannbøtte, siden Brann-drakt tross alt ikke eksisterte (den eminente førstedivisjonsklubben ble stiftet først i 1908). Bøtten var kjekt å ha i tilfelle brann. Ikke at det alltid hjalp, da vi også lærte at byen brant ned endel ganger – den største av dem i 1702. Da brant det helt til Nordnes, som er et godt stykke (jeg tråkket selv rundt der som postbud for 15 år siden, flott bydel). Sta som vi er fortsatte vi bergensere likevel å bygge i tre – slik at det kunne brenne ned igjen.
Litt teater ble det tid til. Det gikk også en kar rundt og ropte værvarsel, brann-status og annet. Det var ikke en full kar som hadde forvillet seg inn på området altså. «De var pliktet til det, det stod i byloven» skjøt arkeolog-kjæresten min inn. Ok, man kan altså lære noe av reality.
Forresten hørt historien om brannmesteren som fikk spørsmål om å peke ut de mest brannfarlige områdene i byen for noen år siden? Han svarte visstnok «det er lettere for meg å peke på de 3 stedene som ikke er brannfarlig». But I digress.
Det var totalt fravær av intriger i denne episoden, var det ikke? Folk snakket pent om hverandre, selv den detaljregulerende oppførselen til speider-Jesus ble tonet ned og vinklet positivt av tydelig irriterte deltagere. Den mannen er litt av en karakter, rett og slett herlig.
Dramaturgien handlet mest om å hinte til en mulig blomstrende romanse mellom Prince Charming (Magnus) og byggmester Askepott (Malin). Eller leser jeg for mye i NRK-klippingen? Med prinsen løpende rundt i bar overkropp ble det en tydelig nedgang i effektiviteten blant den siklende kvinneandelen i bygda. Litt dårlig gjort mot oss TV-seere. Her prøvde jeg å nyte colaen og sjokoladen, men føler med ett litt press på å ta meg en joggetur. Samt noen sit-ups. Og armhevinger. Bah.
Ellers klarte ikke Gandalv (Tore) og hjelperen hans Napoleon (Carl-Arne) å vinne glassblåsingskampen. Litt uklart om det var fordi Gandalv var bedre til å drikke fra glass enn å lage dem, eller om det er noe hold i konspirasjonsteorien om at dommeren var avholdsmann. Stakkars Bilbo ble valgt ut som førstekjempe. Det skal bli spennende å se hvem advokaten ender opp i kamp mot.
Jeg sliter forresten med å finne ut hvilket kallenavn som passer best på vinneren Madeleine. Forslag?
Alt i alt klarte produksjonen å sy sammen og presentere nok en artig historie. Litt vel påtatt hyggelig, eller?
Første episode ble forresten sett av nær 900 000 mennesker, det blir spennende å se hvordan denne her gjorde det. Ble gitt beste sendetid, rett inn der gullrekka normalt går. Ny episode kommer alt lørdag.