Wubba Lubba Dub Dub folkens, om du har lyst til å le høyt, føle deg særdeles ukomfortabel og bli seriøst køddet med, sjekk ut animasjonsserien Rick And Morty hvor Gazorpazorps og andre bisarre skapninger venter på deg.
Noen gang lurt på hvordan et perverst og vulgært avkom til The Simpsons og Futurama ville blitt? Ikke jeg heller. Men det er nettopp dette de forstyrrede hodene til Justin Roland og Community-skaper Dan Harmon har prestert å skape. Og vet du hva? Den er, på sitt beste, jævlig morsom.
Kortversjonen av hva serien handler om er at den galne og alkoholiserte professoren Rick tar med seg barnebarnet sitt Morty på sprø oppdagelsesreiser til andre univers og dimensjoner. Tenk Back To The Future uten tidsreiser. I tillegg til de to blir det også nok av eventyr og skrekkopplevelser for familiens øvrige medlemmer. Uten snev av filter eller hemninger. Alt har tydeligvis vært tillat i manusrommet til denne serien.
Om du forviller deg inn på adultswim.com og ser de 11 episodene av første sesong så er du garantert noe ulikt alt annet. Det være seg de mer harmløse Inception og Jurassic Park-parodiene til tilfeller hvor en 14-åring anskaffer seg en knullerobot og får seg et utenomjordisk avkom med blikkboksen. I kid you not. Eller hva med en episode kun dedikert til at familien blir sittende og se på TV-progam fra andre dimensjoner, som inkluderer filmen Alien Invasjon Tomato Monster Mexican Armada Brothers Who Are Just Regular Brothers Running In A Van From An Asteroid And All Sorts Of Things – The Movie.
En film jeg garantert hadde sett. Hvem ville ikke sett en slik film?
Og nevnte jeg kreasjonen av en skapning som er halvparten Hitler og halvparten Abraham Lincoln? Ikke det nei.
Ja jeg vet, akkurat nå sitter du sikkert og tenker «hva faen er det jeg leser om». Jeg vet ikke engang hva jeg skriver akkurat nå, for påvirkningen fra Rick And Morty har en kortsluttende effekt. Du vil ikke en gang tro det når du ser det.
Her er det mye å like, men enkelte aspekter klarer jeg ikke helt å omfavne. Jeg er ikke helt fan av stemmebruken til de to hovedpersonene (begge av Justin Roland, som ikke er på nivå med eksempelvis gjestestemmer fra Alfred Molina og John Oliver) og den enkle og tidvis stygge animasjonsformen er ikke helt min stil. Men humoren er så grov og intelligent, hvordan kan man ikke like dette? Når serien beveger seg litt vekk fra den ultrakyniske tonen i de første episodene og virkelig lar kreativiteten utfolde seg, med noen sårt trengte tilfeller av kontinuitet og mikroskipiske følelselsesladde øyeblikk, da nærmer serien seg det virkelig geniale.
Det er mye her som vil tiltale spesielt Community-fansen. Om man takler det vulgære. Jeg merker meg at den dannede siden av undertegnedes sjel nok syntes at serien drar det litt for langt til tider. Men det er vel også nettopp det vi alle har godt av?
Akkurat som Seinfelds geniale Comedians in Cars Getting Coffee kan Rick And Morty sees gratis på en dedikert nettside.
