Det er ikke lett å si farvel til livet man hadde til fordel for et nytt og potensielt bedre et, men heldigvis var det nettopp det Homeland gjorde. Passende nok ble det denne sesongen også en gjennomgående tematikk for seriens fargerike karaktergalleri.

Homeland har hatt litt av en ferd. Det startet så bra i 2011, ingenting var som første sesong med sin paranoide thrillerformel som fikk oss til å bite negler hver bidige episode. Dessverre ble det sendt en torpedo i siden på hele serien mot slutten av sesongen, for noen bestemte seg for å ta Homeland inn i 24-farvann. Bremsene ble satt på og melking ble iverksatt.

Originaliteten forsvant og trass i at vi i sesong 2 og 3 fikk en serie som fortsatt viste at den tidvis kunne slå godt fra seg, ble det aldri det samme. Serien forvillet seg inn i en endeløs spiral av såpedrama og absurde plott-hull og vendinger. Både Dexter og Sons of Anarchy rotet seg inn i middelmådighet og det var ingen ubegrunnet frykt at også Homeland ville slå seg ned sammen med de.

Heldigvis ble det tatt et valg. Serien måtte forsøke noe nytt og når vi ser tilbake til sesong 3 er det tydelig at dens primære funksjon var å ta farvel med det Homeland som vi var blitt litt for godt kjent med. Det var en ryddesesong.

Et vågalt valg, men enn så lenge et velfungerende et, for serien vendte tilbake nykter og kurert for alt som holdt den tilbake. Sesong 4 er kanskje seriens sterkeste. Storparten av handlingen foregår i Pakistan, vi kastes inn i de operatives brutale hverdag. Første tredel av sesongen har såpass nyanser og provoserende vendinger at man blir i tvil om hvem som egentlig er good-guys. Spesielt Carrie fremstår som rene personifisering av jævelskap.

Annonse

Best av alle er Peter Quinn, som har fått ytterligere lag det er en glede å utforske. Med Brody er det blitt gitt plass til skuespiller Rupert Friend virkelig smykke seg med en av de mest kompliserte og givende actionrollene på TV-skjermen.

Homeland Quinn Season 4

Sett i ettertid en sesongstart med et klart formål, for poenget er at alle i Homeland er temmelig ødelagt og vi spares ikke for synet av det. Vi blir dratt gjennom en sesong fylt av hinsides god spionthriller og action, mens rollefigurene hele veien blir presset fra skanse til skanse. Enkelte av Carries historier blir litt for mye å svelge, men ellers er det lite å utsette på sesongen som helhet. Rollefigurenes dragningen mellom livet de har og livet de så (for oss seere) opplagt bør velge skaper en ekstra dimensjon av drama.

Når sesongen avrundes med et temposkifte kun Mad Men normalt våger å avslutte med får vi bekreftelsen på at Homeland er tilbake som noe unikt og eget. Det handler ikke lenger om å avslutte med størst mulig brask og bram, for nå våger serien endelig å bryte med etablerte sjangerkonvensjoner igjen. Til frustrasjon for mange, mens andre priser seg lykkelig over at vi aldri vet hva som venter oss i neste episode. Det var et poeng med alt som skjedde i starten og det hele rundes av på behagelig vis, med nok av løse tråder til å pirre nysgjerrigheten for fortsettelsen.

Det krever et realt par med gigantiske baller for å motstå forventningene vi seere har til at en actionfylt episode alltid må følges opp med en enda mer actionfylt episode. Det var nettopp det som skadet Homeland i første omgang og vi bør prise oss lykkelige for at folkene bak kamera har lært. Selv om reaksjonene på nettet tyder på at vi seere aldri lærer. Da er det godt at det av og til gis faen i hva man tror vi ønsker og heller gir oss det de mener vi har trenger. Spenningen nå er om Homeland vil makte å fortsette ferden på sin nye sti.

Det er verdt å håpe på, for dette har vært litt av en comeback-sesong. Eneste skår i gleden er at denne sesongen er en endelig bekreftelse på at serien ville fart mye bedre om Brody blåste alle til himmels i første sesong. Bedre sent enn aldri.

Annonse
Abonner
Varsle om
guest
2 Comments
Innebygde tilbakemeldinger
Vis alle kommentarer
Silje Monsen Solsvik
Silje Monsen Solsvik
5 år siden

Jeg er veldig begeistret etter denne sesongen og Homeland fortsetter å være en av mine favoritter. Jeg har ikke vært så negativ som folk flest til de to foregående sesongene, fordi det har fortsatt å underholde meg stort. Denne fjerde sesongen har også hatt sine logiske brister, men når det er så spennende og vellaget som dette bryr jeg meg ikke det fnugg. Når det i tillegg overrasker oss i sin fjerde sesong, og jeg stadig sitter bokstavelig talt på kanten av sofaen i episode etter episode skiller den seg faktisk ut blant flere av årets mer lavmælte og (i… Les mer »

Silje Monsen Solsvik
Silje Monsen Solsvik
5 år siden

Jeg er veldig begeistret etter denne sesongen og Homeland fortsetter å være en av mine favoritter. Jeg har ikke vært så negativ som folk flest til de to foregående sesongene, fordi det har fortsatt å underholde meg stort. Denne fjerde sesongen har også hatt sine logiske brister, men når det er så spennende og vellaget som dette bryr jeg meg ikke det fnugg. Når det i tillegg overrasker oss i sin fjerde sesong, og jeg stadig sitter bokstavelig talt på kanten av sofaen i episode etter episode skiller den seg faktisk ut blant flere av årets mer lavmælte og (i… Les mer »