Løp og gjem deg, Stalker er her…

Stalker-skaper Kevin Williamson har opplevd formidabel suksess med serier som The Vampire Diaries og Dawson’s Creek. Mye tyder på at han her har fått på luften nok en serie som vil finne et stort publikum. Det betyr dessverre ikke at Stalker er verdt å bruke tiden på.

Om du elsker klisjeer, teskjemodus og stereotyper er dette som å havne i himmelen, her spares det på fint lite. Mer formel-avhengig er det vanskelig å bli. Hver episode åpnes med at en stakkar blir offer for en sosiopatisk forfølger. Gjerne i en skummel Skrik-inspirert åpningssekvens. Som ikke bør overraske, da Williamson står bak manus til filmer som nettopp Skrik og I Know What You Did Last Summer.

Allerede der begynner det å skurre, for det blir såpass tilgjort og banalt at det blir like troverdig som den jevne pornofilm.

Det blir så opp til sjefsetterforsker Beth Davis (Nikitas Maggie Q) og den nyankomne etterforskeren Jack Larsen (American Horror Storys Dylan McDermott) å finne ut hvem denne skumle forfølgeren er. Det gjøres med de sedvanlige monologene hvor de skal imponere omverden (og oss) med alle sine fantastiske betraktninger. For i 2014 må visst alle spenningsserier ha sine egne Sherlock Holmes. Ved episodens slutt har de funnet sin bad-guy og saken lukkes. Sprett champagneflasken!

Annonse

For de mer erfarne TV-seerne der ute mistenker jeg at det kan bli ganske så kjedelige greier. CSI, NCIS og Criminal Minds har gjort dette i en årrekke og perfeksjonert det såpass mye, jeg vet ikke helt hvorfor noen bør finne tid til Stalker opp i det hele. Den fremstår som en kjip kopi og tilfører ingenting nytt til sjangeren.

Det lille som kan friste til å gjøre denne til en ukentlig affære er Dylan McDermotts rollefigur Jack Larsen, som har et – i starten – litt mystisk drama-element som tiltaler. Maggie Qs rollefigur blir derimot mer en parodi på seg selv. Hun valser rundt i designerklær med verdens største utringning, men det skal da gjøres et poeng ut av at hun blir fornærmet hvis mannfolks blikk skulle finne på å vandre. Det blir ufrivillig morsomt fordi hun så til de grader er skrevet og portrettert som eyecandy.

Det holder ikke i en tid hvor selv mannlige manusforfattere får til å skrive sterke og seriøse kvinneroller. Men det viser bare hvor desperat denne serien er. «Om du hater alt annet, slapp av, du kan i det minste se på utringningen til Maggie Q»

Ellers er det noen fullstendig anonyme biroller, samt det som ser ut til å være en tilbakevendende badguy. De er akkurat så stereotypiske som man frykter i en såpass stereotypisk serie.

Med over 7 millioner seere hver uke er serien alt fornyet, det er derimot ingen fare for at man vier tiden til et dødfødt prosjekt. Lever man fortsatt i en verden hvor TV-serier kun sees på tradisjonell TV på kvelden, så for all del. Stalker kan være greit tidsfordriv den – det er tross alt ikke som om det flommer over av severdige serier å velge mellom på norske annonsekanaler.

Men jeg vil nå heller anbefale å sjekke ut den lokale DVD-hyllen eller hva de kan tilby på strømmetjenestene fremfor å bruke tiden på denne desperate apekatten.

Stalker premierer på TVNorge tirsdag 11. november kl. 22:30

Annonse
Abonner
Varsle om
guest
0 Comments
Innebygde tilbakemeldinger
Vis alle kommentarer