Fem episoder inn i sesong 4 av får vi se både Hodor brukt som et våpen, et lite blodbad og enda et klart tegn på at en mann spiller tronespillet for fullt.
Scenene i Kings Landing var gode, men også til en grad fremstillende. Cersei og Margaery knytter bånd, men vi vet at Cersei alltid kommer til å se en trussel i mennesker hun ikke stoler helt på. Det serien bemerket oss ekstra på var Tywin sin klare beskjed om at en allianse mellom Lannisters og Tyrell er nødvendig. Nok en gang gjentas det at Iron Bank er mektige, de har ulmet i kulissene siden sesong 3. Kombiner hva Davos og Stannis driver med er det klart at vi kommer til å få vite mer om Iron Bank framover.
For Daneryes del fikk vi en kort scene på begynnelsen som var viktig. Det var en måte å se tilbake på tidligere historier rundt Dany, og en måte å bringe henne tydeligere tilbake i hennes hovedmål om å ta Kings Landing. Det er sikkert noe skuffende for noen seere at han hun valgte å bli i Meeren, spesielt med hvordan hennes rådgivere fortalte henne at jerntronen var klar for å bli tatt over. Med Yunkai og Astapor tilbake i kontroll av feile menn fikk vi bevist at Dany tenker mer langsiktig og har tenkt å gjøre noe med dette. Dette er et smart grep før hun beveger seg over til Westeros. I forhold til de andre kongene ser hun ut til å være mer fokusert på å ta over på en riktig måte med støtte fra folket, fremfor Stannis og Lannisters som heller vil ta med makt.
Det kanskje lengste mellomrommet siden vi så karakteren sist så langt må tilhøre Lysa Arryn, og med returen hennes fikk noe passende avslørt at det ikke var Cersei og Jamie som sto bak mordet på Jon Arryn. Det er ganske bra hvordan både boka og serien holdt dette på plass inntil dette punktet. Fordi selv om vi aldri ble kjent med Jon Arryn, så er karakterens dødsfall blitt brukt som en grunn til at Cersei og Jamie ikke er å stole på. Brevet fra Lysa til Catelyn Stark er også en ting til å gi forståelig motivasjon for handlingene til både Catelyn og Ned Stark. Det er med å vise hvor bra Littlefinger er til å spille tronespillet. Det hele er med å styrke at Lysa er langt fra den mest stabile personen Sansa kan ende opp hos. For til tross for å vise varme og fornuft ovenfor Sansa får vi se at hun ender opp hos en paranoid og gal kvinne.
«Know your strengths and use them wisely, and one man can be worth 10,000.» –Littlefinger
For andre gang i serien ser vi at to av sønnene til Ned Stark befinner seg på samme sted, men bare en er klar over det denne gangen. Både Bran og Jon Snow får vist sine ferdigheter i episoden. Selv om Karl mobber Jon sine evner (i likhet med The Hound som mobbet Aryas ferdigheter fra Syrio), er Jon veldig god i hva han driver med, og med hjelp fra en av Crasters døtre redder han dagen med spidde et sverd igjennom skallen på Karl. Ikke nok med dette klarer serien også å gi «rettferdigheten» til Locke (eller Vargo Hoat som karakteren er basert på fra bøkene) via Bran som bruker sine krefter til å gi Locke en brutal død via Hodor. Det hadde vært ille om Bran endte opp hos Bolton-familien, spesielt med en skapning som Ramsey Snow klar for å leke seg med Bran hvis han noen gang kom ditt.
«First of His Name» ender opp med at kvinnene hos Craster er befridd fra gjengen fra Nights Watch som har undertrykket dem siden sesong 3. Med hva Cersei sa om at det «overalt skades små jenter» ønsket lederen for den gruppen kvinner igjen hos Craster at stedet deres skulle brennes ned. Det hele kommer fram som en symbolsk handling for at de kan starte på nytt et nytt sted, kanskje også uten menn som bare vil gjøre dem vondt. Handlinger som dette er med å oppmuntre at noe bra kan skje i mer eller mindre grad tross for alt det onde som skjer.
Halvveis inn i Game of Thrones er det delte meninger på hvor bra denne sesongen har vært. Noen mente at forrige episode var en dårlig episode, til tross for at den ga meg som leser av bøkene en ekstra veldig uforventa godbit. Personlig har dette vært en langt mer spennende start på en sesong enn hva serien har levert de to siste sesongene. Den er ikke bare bra på grunn av store hendelser som drapet på Joffrey, men simpelt også fordi den balanserer karakterene veldig godt denne sesongen ihop med kildemateriale. Den fokuserer mer på karakterer som Brienne, Arya, Tywin og mindre på karakterer som Stannis og Ramsey som ikke helt trenger den store fokusen. Jeg skulle klart ønsket mer av både Red Viper og Varys, selv om vi fikk noe fra førstnevnte i ukas episode.
Noen andre tanker rundt episoden
- Brienne og Podrick-scenene i episodene begynner å nærme seg Arya og The Hound-scenene i kvalitet. Reaksjonene til Gwendoline Christie (Brienne) er fantastiske, og Podrick er en av seriens beste mer komiske karakterer uten å bli for dum.
- Uten å ha bemerket meg det har serien kanskje skrevet ut den mest aktive gjesteskuespilleren på serien. Burn Gorman (Karl) har hatt noen merkbare biroller de siste årene i både TV og film, spesielt filmer som Pacific Rim og The Dark Knight Returns til serier som The Hour, Revenge og han har en fast rolle i nyheten Turn. I fjor dukket Gorman opp i en episode av It`s Always Sunny in Philadelphia i scener sammen med Pacific Rim-kollega Charlie Day, i en episode som ble skrevet av Game of Thrones sine serieskapere, David Benioff og D. B. Weiss som de jobbet med i pausen mellom sesong 3 og 4.
- Dette var den andre episoden Michelle MacLaren regisserte i sesong 4, og den siste. MacLaren siste regi-jobb som ble sendt på TV før disse to siste Game of Thrones-episodene var sesongfinalen av sesong 4 av The Walking Dead. Før dette var det to av de siste episodene av Breaking Bad.
Noen tanker om episoden? Vil noen flere se mer av Varys? Del gjerne med oss i kommentarfeltet.
