Nå begynner det å bli en klisje å si at serien har sin beste episode uke etter uke. Godt mulig det er noe jeg vil si om neste ukes episode også, men da vil jeg ikke oppsummere episoden (men du vil nok høre fra meg i kommentarfeltet til Vidars oppsummering). Over til selve episoden. Kanskje seriens mest kompakte episode så langt.
1995 og Reggie Ledoux-saken avsluttes for å da la oss reise de neste 7 årene inn i Hart og Cohle sin live og karrierer. Ikke nok med det, her gjorde også serien nok endringer på både utseende til Matthew McConaughey, Woody Harrelson og Michelle Monaghan at det virket troverdig.
7 årene etter 1995, i 2002 riktignok får vi vite at saken gjenåpnes, men foreløpig i skjul av bare Hart og Cohle. Det hele minner meg om Night Owl-saken i L.A. Confidential, hvor en sak som gjenåpnes o.s.v. uten at jeg skal avsløre for mye av handlingen.
Hart og Cohle deler begge ansvaret for deres handlinger på forskjellige måter som får saken til å bli lukket, og «løst». Med Cohle som stille tar på seg oppgaven å finne Ledoux uten hjelp fra Hart, og Hart som henretter Ledoux. Selv om de trodde at de hadde den riktige mannen, ble det nå viktig for dem å nå la dette bli slutten på Dora Lange-saken. Solid politiarbeid og noen ondskapsfulle risker fikk dem til Ledoux, og som vi så, Cohle var ganske sikker på ta mannen for ugjerningen (ergo, True Detective?). Vi visste at Hart kom til å drepe Ledoux når han gikk fort ut av skuret på den måten. Å se de ungene gjorde at Ledoux var nødt til å gå vekk, og derfor måtte Ledoux også være morderen.
Hvis Ledoux hadde blitt tatt i livet, så kanskje ville Hart og Cohle funnet ut at de bare er på sida å finne det ekte monsteret. Det er herfra alt blir en løgn, selv om de også startet med en løgn i forrige uke rundt Cohle sitt «Leave of absence». Her delte de løgnen om et skytedesperado som aldri skjedde, som serien nesten magisk brukte over når vi så dem nå hytta uten problemer. Samme med at vi så Cohle avfyre kuler fra et gevær til Ledoux, når vi hørte Cohle snakke om episoden under høringen som skjedde etterpå.
Som nevnt er dette første gang serien flytter seg i tid til tidspunktet etterforskerne Papania (Tory Kittles) og Gilbough (Michael Potts) er mest nysgjerrig om.
Hart er igjen en familiemann og tilbake med Maggie etter å ha kommet på rett kjør, men han sliter med farsrollen. Hans sanne feil, ifølge hva han sa, var at han var uoppmerksom. Døtrene vokser opp, med tenåringen Audrey i en komplett rebelsk tenåringsmodus. Hart klarte trolig aldri å fokusere nok på familien, jobben stjeler alt fokus. Det ble heller ikke bedre av at sinnet til Hart forble intakt, som fikk han til å klappe til Audrey.
Hart har kommet selv i et stabilt forhold. Men på slutten av dette kapittelet vet vi at Hart ikke forblir med Maggie, Cohle med hans kjæreste, og Ledoux er fremdeles ikke drapsmannen til Dora Lange.
På slutten av episoden vet vi at Papania og Gilbough i 2012 mistenker Cohle. Ikke som en «copy-cat» morder, som har blitt ustabil over årene med denne saken i hodet, men den originale morderen som hensiktsfullt har styrt etterforskningen mot Ledoux.
Cohle fant ut hvorfor han ble kalt inn til å snakke med etterforskerne, men etterforskningen var over – og se han gå ut var første gangen serien hoppet ut for å ha en pause med formatet med Cohle som står for mye av fortellingen i samtalene med etterforskerne. Hva var det som ble holdt ute av avisene? Det er trolig snakk om en ny drept kvinne.
På slutten av ukeas episode kom det inn en overordnet konspirasjon. Den vi fikk en anelse av tilbake i forrige ukes episode da Charlie Lange mumlet om rike menn som dreper kvinner og barn – referanser til «The Yellow King» og Carcossa.
Det er her jeg går en smule utenfor teamet som jeg har lest litt om etter at Serienytt-leser Thommesen linket til denne i09-artikkelen om «The Yellow King» fra 1895, og True Detective. Fra hva jeg har lest er dette en samling av overnaturlige grøsserhistorier av forfatteren F. Tennyson Neely som har inspirert en rekke grøsserforfattere som kom etter, spesielt H. P. Lovecraft som brukte mye av ikonografien og loren for å ta det inn i Cthulhu-mytologien Lovecraft er kjent for. Gjennom Neely historier er «The King in Yellow» nevnt noen ganger – et forbudt spill som frembringer galskap for alle som leser Akt II på grunn av noe avslørende om den skremmende «sannhet» om eksistens. Utdrag fra akt 1 refererer til tvillingsoler, svarte stjerner stigende (som Ledoux sa), og svart stjerner som vi så tatovert på jentas hals i episode 2 av True Detective.
Uten tvil noe jeg skal lese etter serien selv, og kanskje her et bevis på hvordan flere bokforfattere burde vurdere å lage TV. Spesielt for kanaler som HBO som tar TV så seriøst og lar kreative folk få mye mindre grenser enn de ville hatt andre steder. Nic Pizzolatto, som har skapt serien, er hovedsakelig en bokforfatter og en tidligere akademiker som lærte om litteratur og fiksjon før han fikk en jobb med å skrive for The Killing i sesong 1.
Uansett er «The Yellow King» et brutalt veggteppe i hjerte av serien, men jeg tror ikke det vil bli avslørt som kilden til galskapen i serien. Bare en morsom, kul og nerdete inspirasjon for galskapen rundt en kult, for Cohle ville ha kjent til det. Dora sin dagbok hadde også sitater. Og når Ledoux begynte å snakke om Carcosa og resten spurte Cohle om det var Nietzsche, etterfulgt av at han ba Ledoux holdt kjeft. Det er noe vi ville forventet at Cohle visste om, så The King Yelllow virker å bare være et ekstra morsomt lag av tolkninger de som ønsker kan grave seg dypere inn i. Kanskje også noe Pizzolatto vil, lage en serie som også får folk til å lese bøker, fremfor å lese en bok fordi serien er basert på en bok?
Det er ikke mordet og teppet av løgner Hart og Cohle har lagt over henrettelsen av Ledoux som har var med å ødelegge Cohle. Det var heller at mannen og kjeltringen som Cohle avhørte som avslørte at Ledoux var feil mann. Og at «Yellow King» eksisterer, for at kjeltringen så etter en mystisk telefon tar sitt eget liv. Og ved slutten av episoden får vi se Cohle til å dra tilbake til skolen fra episode 3 «The Locked Room» måtte i hast dra vekk fra. Hadde Cohle gått inn på skolen den gang ville ting kanskje endt opp så mye annerledes.
Til slutt noen småpunkter ved episoden:
- Erin Moriarty (Red Widow) spilte den eldre utgave av Audrey Hart. Brighton Sharbino fra The Walking Dead spiller Maise, den andre og yngste datteren til Hart.
- Det var Elizabeth Reaser dukker opp som Cohle sin kjæreste i 2002. Hun er kjent fra serier som The Good Wife (hvor hun spilte kjæresten til Emmy-nominerte Josh Charles sin karakter Will Gardner).
- Denne serien har sin greie med psykedelisk musikk. Den siste låta i episoden er Eli av Bosnian Rainbows, som er det nye bandet til noen av medlemmene til Mars Volta.
- Hart sin t-skjorte er forresten med Pink Floyd-motiv, fra bandets siste album «The Division bell». Du kan lese mer om t-skjorta her (funnet på Reddit).
