Annonse

Mystikken er reneste dragsuget, men fungerer karakterene?

Og der var første episode unnagjort! Spennende og mystisk, den var jo en god start. Trenger bare litt bedre dialog og påfyll av gode skuespillere så slipper kanskje norske serieskapere å gå med bøyd hode i møte med danske og svenske kolleger.

Det er alltid et godt tegn når man føler for å google etter en serie som dette, for her var det nok av referanser. Etter at svetten var tørket vekk var det rett på nett. Var like før jeg leste Johannesevangeliet også, men la det hele fra meg. Bibelen får vente.

Konspirasjon, selvmord, gravejournalistikk og familiemystikk. Det var nok av historie pakket inn i seriens første time. Og hva er det med datoen 22. oktober? Her gjorde serien jobben med å vekke interessen. Ok regi, det «snikende» kameraet gjorde sitt for å heve pulsen. Oslo blir heldigvis tatt i bruk mye, med sett som sjeldent føltes kunstig. Befriende.

Det jeg ikke helt fikk svar på er om karakterene blir et like stort trekkplaster. Skuespill og dialog er mer en ujevn opplevelse, i tillegg er lydmiksen litt på tur til tider – hodesett er nødvendig for å fange alt av dialog. Med en såpass plott-drevet utgangspunkt blir karakterfokus fort sekundært og gjør det plott-twists krever av dem. Klarer Mammon å balansere de to behovene?

Annonse

 

La oss ta runden.

Daniel (Anders T- Andersen), episodens mest interessante karakter. Dessverre spiste han en kule før episoden var halvveis. Synd han ble kverket så tidlig – selv om han driver historien fremover fra graven.

Den rolige, kompromissløse og litt trauste Peter Verås (Jon Øigården). Ganske monoton i denne episoden, men karakterens mange lag er godt synlig. Jeg er spent på hvordan karakterutviklingen blir. Her var det tydeligvis nok av familiekomplekser og en mann som kanskje ikke har alt for godt å være alene med sine egne tanker. Kompromissløs, men blir han mer kompleks etter hvert? Tar gjerne litt flere smil fra han, selv om han «kun gjør det fordi han er høflig». Spent!

Lena Kristin Ellingsen er et kjærkomment gjensyn som Økokrim-etterforsker Vibeke. Himmelblå-skuespilleren er Norges svar på Natalie Portman, her spiller hun den smått nevrotiske Økokrim-etterforskeren. Er litt mystikk rundt denne karakteren – hun preges av angst, jeg håper serien utforsker dette nærmere. Hvorfor er hun så nervøs hele tiden?

Daniels enke Eva (Ingjerd Egeberg) var episodens minst interessante. Litt for teatralsk og kjølig, hun presterte en av de minst følelsesladde reaksjonene på et dødsfall jeg har sett. I det minste kom det et smil mot slutten av episoden, isprinsessen kan kanskje smelte etter hvert. Jeg lurer på bakgrunnen til det litt vel kjølige forholdet til Daniel.

Nils Ole Oftebro fikk rollen som den litt stereotypiske redaktøren. Han gjør sine saker bra og flommer nærmest over av føleri, enten det er sinne, forbauselse, medlidenhet eller glede. Det blir undeholdende og litt tegneserieaktig. Mer av han takk!

Andreas, sønn til Daniel, fikk ikke nok scenetid til å bli oppfattet som annet enn en pappagutt. Noe pappa-Daniel jo ikke ønsker. Noe sier meg han er katalysatoren som har fått Daniel til å gjøre hva det enn er han gjør.

Ellers hadde episoden et par mindre interessante journalist (Anna Bache-Wiig), en beinhard Økokrim-sjef (Andrine Sæther) og Peters far – som passende nok er prest. Det kommer sikkert godt med hvis serien fortsetter med bibelreferanser.

 

Velfungerende twists

Det som fungerte ypperlig med episoden var overraskelsene. Jeg så ikke for meg at Daniel var kilden, og jeg var nå sikker på at Peter ville finne noe i vannet – at en bil kom flyvende ga meg Lost-vibber. Herlig!

Redaksjonsmiljøet var diskutabelt slik det ble fremstilt, her har det vært mye elendighet hva gjelder troverdighet siste par år (jeg ser på deg The Newsroom). Nok av ting å diskutere her. Journalister er av erfaring litt hårsår og selvhøytidelig, så vet ikke om de blir så alt for fornøyd – spørs hvor mye suspension of disbelief man innehar.

Må si jeg er litt bekymret for hvordan de oppbevarer informasjon i Aftenavisen, tror nok redaktøren bør starte med redaksjonens rutiner på dette området før han roper for mye ut om å sy folks tunger i pannen på dem. Og jeg tviler på at Økokrim-etterforskere tar med seg bevismateriale hjem.

 

Mysterier:

  • Hva er det med 22. oktober! Daniel forutså at bilen kom flyvende inn i vannet. Hvordan!?!
  • Abraham! Hva? Han som ble testet av Gud, bedt om å ofre sin sønn?
  • Hvorfor nøyaktig fem år?
  • Hvem filmet dem på slutten?
  • Når serien stiller slike spørsmål skaper det store forventninger når svarene blir gitt oss. Ikke noe røyk-monster takk. Vil serien innfri?

 

Ellers:

  • Sarten av episoden siterer Johannes Åpenbaring, det nye testamentes smått apokalyptiske spådommer.
  • Mammon betyr i bibelsk kontekst «grådighet» og «rikdom», ofte sett på som en synd.
  • At Økokrim ransaket en redaksjon var forbløffende. Der strekker man strikken langt med tanke på viktig kildevern står her til lands. Nå kommer journalister til å fråtse på twitter.
  • At en journalist oppbevarer avslørende informasjon så enkelt og ubeskyttet, det vitner om inkompetanse på et nivå jeg håper ikke er representativt for journalistkorpset.
  • Stakkars Andreas som fikk leksikon til bursdagspresang på 16-årsdagen. Hva skal man med det når man har Wikipedia?
  • Sportsjournalister, hva galt har de gjort for å bli fremstilt som journalistikkens taperplass? Bare glad det ikke var TV-kritikerne som fikk den rollen jeg…. (da hadde vel kritikken av serien blitt mer lunken)
  • «Og husk at i gamledager så klarte noen å holde ting hemmelig». Herlig nostalgisk av vår gode redaktør. Ofterbro klarer å levere setninger som ville blitt parodiske i andres munn. Ironisk nok forble intet hemmelig – redaksjonens informasjon lå klart på et sølvfat (eller ekstern harddisk) for Økokrim å forsyne seg av.
  • Peter er tydeligvis glad i jakken sin, beholdt den gjennom fem år.

 

Hva syntes du? Fungerte karakterene? Fornøyd? Ble du tatt på sengen av episodens avsløringer? Del med oss i kommentarfelt!

Annonse