HBO-serien Looking er den smarte og litt mindre påtrengende storebroren til Girls.

Jakten på kjærligheten, karrieren og et godt vennskap – hva er det vi får øye på når vi er på utkikk? Er du interessert i slike hverdagslige spørsmål er serien Looking, som handler om tre homofile venner, noe du bør sjekke ut. Den hverdagslige tematikken treffer oss alle. Det er den følelsen av å se fiksjon som føles ekte.

For hva er det egenlig vi ser etter i livet? Looking er noe så sjelden som en serie om homofile uten fokus på et homofilt samfunn. Det er homofile som får tid på skjermen til å lure på universale ting – fremfor nok en kunstnerisk kamp for homofiles rettigheter. Det er et tegn på at homofile roller endelig er ute av den sumpen, fri til å bli utforsket slik heterofile karakterer er blitt i all tid. Vennegjengen som tar for seg hverdagslige spørsmål, tilfeldigvis er de homofile.

Andre serier (Queer As Folk, The L Word osv) har pløyd marken, slik at vi alle kan ta et steg fremover. Det tok noen år, men det er godt vi endelig er her. Selvfølgelig, det kan argumenteres for at dette gjøres fordi HBO vil at serien treffer flere – men så kynisk håper jeg ikke sannheten bak det hele er.

Om du ser denne serien i håp om plott og historie fylt av samfunnskritikk under dekke av rollefigurenes ferd i en trangsynt og fordomsfull verden, vel da blir du nok skuffet. Dette er navlebeskuende rollefigurer opptatt av navlebeskuende tema. Dette er det motsatte av hva Jenji Kohan (Weeds, Orange is the new Black) eksempelvis gjør i sine serier, hvor en person seksualitet ofte blir brukt til å gjøre vedkommende til et offer for samfunn eller lokalmiljø. Serieskaperne har nok tenkt «been there, done that – hva kan vi ta for oss nå?» Befriende.

Serien om Patrick (Jonathan Groff), Agustin (Frankie J. Alvarez) og Dom (Murray Bartlett) gjør sitt for å skille seg ut, men mangel på en fengende historie gjør at jeg ikke kan slippe jubelen helt løs. HBOs nye serie trenger nok litt mer tid før endelig dom kan kastes. Men om ikke annet er serien en bekreftelse på at verden har gått fremover.

I hovedsak er det 29-åringen Patrick serien handler om, en kar som har begynt å reflektere mye over livet. Hvem han er, hvorfor han gjør som han gjør. Han er like usikker som en fjortiss og nysgjerrig som en femåring. Totalt avhengig av råd fra alle andre før han gjør noe, spesielt bestevennen Agustin, en kunstner som ikke lager kunst – besatt av å ha et spennende sexliv. Den mest interessante karakteren er Dom, en 39-åring som nok er på vei inn i en liten midtlivskrise. En mann som trenger å ta et lite oppgjør med fortiden slik at han kan følge drømmen om å starte sin egen restaurant. Han møter entrepenøren Lynn, spilt av min personlige favoritt Scott Bakula (Star Trek: Enterprise, Quantum Leap)

Grunntet dominansen av homofile karakterer (jeg så knapt en heterofil eller lesbisk i løpet av fire episoder) blir seeropplevelsen ganske spesiell. Det føles som en kritikk av alle andre TV-serier. Den gir heterofile den opplevelsen homofile får ved å se på en hvilken som helst annen serie. “oi, der var det en heterofil som sa noe”. Det er så sjeldent. Hadde jeg sett denne serien med en homofil kunne han sagt “velkommen til min verden”. På sett og vis ivaretar den da en form for samfunnskritikk, om enn ubevisst. Den gjør det uten å la det bli del av historien.

Annonse

Det er forresten en verden jeg ikke er blitt helt betatt av etter fire episoder. Til det er navlebeskuende tematikk litt for kjedelig, all den tid Louie har perfeksjonert det så til de grader. Men Patricks usikkerhet – med geniale detaljer som at han ikke engang klarer være ærlig over telefon om hva han spiser – gir en serie som i det minste besøker tankene mine litt mellom episodene. Her er mye det er lett å kjenne seg igjen i. San Francisco-settingen og den tilbakelente regien gir den et visuelt preg og stemning som kanskje fenger mer enn historien vi blir fortalt.

looking

Sex-fokuset er kanskje litt i overkant. Det er lite av den grafiske sorten, men det hjemsøker stort sett hver samtale. I tillegg kan ikke karakterene ta kollektivtrafikken eller besøke en badstu uten at seksuelle begjær gjør sin entre. Der er den ganske lik Queer As Folk, med sin åpningsmonolog «it’s all about sex». Serien er bedre når det ikke er sex karakterene er på utkikk etter, selv om det gir oss noen fornøyelige og morsomme øyeblikk – spesielt med den klumsete Patrick.

HBO leverer kanskje ikke den mest fengende historien, men i det minste får vi et seriøst forsøk på å vise oss tre menns søken etter det vi alle(?) er på jakt etter. Kjærlighet, vennskap, spenning og en givende samtale.

 

Looking premierer på HBO Nordic og C More Play i løpet av mandag 20. januar. Samme dag sendes den på C More Series kl. 20:30.