Et eller annet sted har -utrolig nok – denne samtalen foregått:
«Hey, jeg har en ide for en TV-serie. Meg, i en bil sammen med en kamerat som er komiker. Vi kjører for å ta oss en kopp kaffe».
«Ehh, ok. Hva skal så denne serien hete?»
«Komikere i biler på vei til å få seg kaffe!»
Det hele høres ut som et prosjekt en 14-åring kunne funnet på hvis man ble gitt i skoleoppgave å lage en serie. Bytt ut kaffe med is selvfølgelig. Rett og slett fordi da får man gjort oppgaven, samtidig som man får være med en venn og får seg is. Null stress.
Det er latskap. Det er også genialt. For vi vet alle at idiotene er 14-åringene som stresser i vei med kostymer, bestikker de kule ungene for å spille hovedroller og stresser seg ihjel med å lage en historie med plott like sjokkerende som den gjennomsnittlige J.J. Abrams-serien. Litt latskap er ofte det beste. I tillegg får man is.
At det er Jerry Seinfeld som står bak en ide om å kjøre til et sted for å drikke kaffe – eller som han ville sagt, «ha seg kaffe» – overrasker ikke. Hans fascinasjon over kaffedrikkingens magiske stemning kan han best forklare selv:
http://www.youtube.com/watch?v=FrQBYwCvGVs
Mannen lagde i sin tid en «TV-serie om ingenting» hvor en del av historien var at karakterene skulle lage en «TV-serie om ingenting». Genialt. Det er latskapens fantastiske kreative produkt. Som Alec Baldwin sier til Jerry: «You are just a lazy shiftless bastard». Nevnte serie avsluttet sitt løp med 75 millioner seere.
Med Gopro-kamera klistret i bilruten og et par fotografer på slep har Seinfeld tatt fatt på sitt nye serie-eventyr. Selvfølgelig er ikke serien på et stort amerikansk nettverk. «Hvorfor stresse med det? Legg det bare ut på Internettt».
Som et resultat sitter jeg her og ser en serie tilgjengelig for alle. Med Jerry Seinfeld, kjørende i en bil til et sted hvor han drikker kaffe med en kamerat. De snakker, 50% bullshit, 40% morsomme vitser og 10% mindblowing visdom. Eksempelvis om Cigarens hemmelighet og verdens verste bryllupsnatt. Det er den ekte versjonen av alle de herlige diskusjonene over en kopp kaffe i Seinfeld. Men man slipper å skrive manus, regissere og finne plott og handling. Snakk, og håp på det beste. Det er en Nike-serie: Just do it.
Det er nettopp de 10% som hever dette her opp til noe like avhengighetsdannende som Seinfeld i sin tid var. Gjestelisten er variert, fra kjentfolk som Mel Brooks, Alec Baldwin og Ricky Gervais til mer ukjente navn som Joel Hodgson og Barry Marder. Det er en fornøyelse å se hvordan Jerrys kjemi til hver enkelt er så forskjellig. Serien er på sitt beste når gjesten har såpass bra tone at han analyserer Jerry eller de diskuterer omgivelsene. Selv samtalen med Ricky Gervais, som ser ut til å gå til helvete grunnet tomprat om mat, ender opp med en hysterisk morsom diskusjon rundt Hitlers siste døgn.
Det er ti episoder, alle på under 20 minutt, de fleste under 15. Samtalens kvalitet varierer og det er tider jeg begynner å tenke på at jeg burde ha jogget i dag, fordi vektskålen peker oppover. I tillegg er den demografiske variasjonen i gjester begrenset – her er det kun menn over 40 år. Men for det meste finner jeg meg ganske så engasjert og blir på sett og vis litt revet med av det hele. Anbefales.
Alle episodene ligger ute på nettsiden. Den heter selvfølgelig comediansincarsgettingcoffee.com.
