Stram regi, actionfylt og med et perfekt tempo – dette var en av Banshees beste episoder.
Som jeg skrev i mitt førsteinntrykk av sesongen, så var min opplevelse av første sesong litt av en berg og dalbane. Starten på sesong 2 ga meg kraftig mersmak. Den sparker igang ny sesong med å vise at den har mer enn sex og vold å spille på.
Sesong 1 avsluttet med et halvt dusin cliffhangere, hver eneste av dem ga en god grunn for vår falske sheriff å stikke av så fort som bare det. Men selvfølgelig stikker ikke hovedpersonen av fra Banshee. For han er hovedpersonen. Og serien heter Banshee. Duh.
Episoden gjør jobben med å rydde unna de fleste cliffhangere, legger grunnmuren for episoder som følger – i tillegg til å på imponerende vis fortelle oss akkurat hvor vi er, og hvor vi var.
Spørsmålet er jo hvorfor Lucas blir værende, noe Job også spør han om i løpet av episoden. Svaret på det blir effektivt vist med å klippe direkte til datteren, som makter å bli tatt for butikktyveri – men kommer seg unna med å true med å anklage vakten for overgrep.
Ugh. Den jenten er på grensen til å være like irriterende som jentene i Girls. Tenåringsdøtre har jeg dårlig erfaring med (24, Homeland osv), jeg håper Banshee klarer å få orden på rollefiguren ganske raskt. Men hun er nødvendig, for det gir et påskudd til å ha Hood værende i byen enn så lenge. Han har kommet seg ganske bra fra torturen han opplevde og finner seg ganske raskt nok en vakker kvinne å erobre.
Ellers en ganske sær historie med Proctors niese, som får sin dose voyeurisme. Drapet på borgermesteren satt sitt spor i den unge kvinnen, men Kai bruker det til sin fordel, han viser seg å være en mesterlig manipulator. Maktkampen mellom Proctor og Alex Longshadow er langt fra over, den vil nok utspille seg gjennom sesongen. Mon tro hvor Hood ender opp i det hele.
Det er nesten litt synd at Rabbit ser ut til å være i live. Byen Banshee er såpass interessant i seg selv, med alle dens sære rollefigurer, at den karikaturgangsteren der gjerne kunne strøket med forrige sesong. Men om det absolutt skal komme besøkende, så tar jeg gjerne mer av Racine (Zeljko Ivanek). Episodens store høydepunkt, en kreftsyk etterforsker med noe uoppgjort overfor Rabbit. Mannen er en mesterlig irettesetter – det skal han ha. Blir spennende å se hva mer han har å by på utover sesongen.
Hans utspørring av politifolkene må være den beste formen for eksposisjon jeg har vært vitne til. Vanligvis når vi blir forklart alt som har skjedd er det som de irriterende smale fartsdumpene som brer om seg på veiene . De er ubehagelige å kjøre over, uansett hvor mye man bremser opp. Men her blir det mer som et artig sug i magen fordi det bringer inn humor som serien tidligere mangler. Ivanek spiller mesterlig.
Alt i alt skjer det ikke så himla mye i denne episoden, annet enn å fortelle oss hvordan terrenget nå ser ut. Men det er akkurat hva denne serien trenger for å gi en frisk start. Den holder igjen på både vold og sex (i forhold til hva som er normalt for serien), utforsker endel spørsmål vi alle lurer på og planter noen frø som kan få lov til å spire utover sesongen. Rollefigurene får litt mer pusterom, tid til å se at de fleste av dem enten har ryggen til veggen eller er fanget mellom to liv. Hva skal de velge? Spesielt Antony Starr mestrer slikt skuespill til fingerspissene. Alltid like intens.
Det gir rom for mang en god historie. Jeg har aldri gledet meg så mye til en ny episode av denne serien. Med Spartacus borte er jeg game for grafisk utlevering, heftig action og en by bebodd av ganske så unike rollefigurer – de fleste uten et anker. Som gjør dem uforutsigbare. Dette lover bra, eller hva?
For å avslutte, noen Racine-godbiter:
– You do have the right to have an attourney present, and I should inform you that if you exercise that right you are in my immediate and eternal suspission
– I understand that your major recently suffered the misfortune of being blown up. This town … something else
– Not to put to fine a point to it: Were you fucking him?
– Bullshit will stay bullshit nomatter how long
– You won the fuckin’ lottery with me today and this is where a smart man would shut the hell up.
Ellers:
- Racines eviglange stirring på Hood. Vet han noe? INTENST øyeblikk!
- Ranet minnet mye om Fast & Furious. Så over the top at det ble underholdende.
- Ivanek har kun signert for 3 episoder, så vi må nok her belage oss på fint lite kvanitet – men desto mer kvalitet.
- Sønnen til den ekte Hood har enda til gode å vise seg (hvis du så etter rulleteksten i sesongfinalen, så viste det en scene hvor han fant en video av vår falske sheriff i aksjon)
- Sørg for å vente til etter rulleteksten for nok et Racine-øyeblikk.
