Og i venstre hjørne har vi …. CHAAAAAAAAAYTOOOOOOOOOON!

Banshee 2.3

Et mysterium rammer Banshee og skaper høy temperatur mellom stort sett alt og alle. Som om temperaturen ikke var høy nok fra før.

En jente blir myrdet og med det får Banshee et hav av gode historier å fortelle. En voldelig og intens kulturkonflikt, sheriff Hood som må gjøre ekte politiarbeid og nok av familiedrama for Kai Proctor. Som et jævla kinder-egg for voksne dette her. Yummy!

Vedkommende i manusteamet som fant på å drepe denne jenten gjorde en genistrek. Fremfor å ha et «ukens mordmysterium» får vi en forbrytelse som får konsekvenser for flere av Banshees pågående historier. Alle affiseres og vi får konflikter, føleri, action og spenning som resultat. Selv om episoden ikke hadde seriens mest episke øyeblikk, tror jeg dette er min favorittepisode så langt.

Det er kjekt å se Hood gjøre litt politiarbeid igjen. Som han så spøkefullt svarte den ekte Hoods sønn som forbauset spurte om han faktisk gjør slikt: «av og til». Ved siden av å begå ran, redde jomfruer kvinner i nød og komme i bråk så har det vært lite tid til slikt. Mer av det takk. At han ikke har peiling på politiarbeid er jo frustrerende for Hood, så han gjør det han kan best: Handle. Gjerne tankeløst og med knyttnever.

Samtidig er det kjekt at det er litt teamwork også og ikke bare Hood på soloraid. Denne gangen skal han prise seg lykkelig over å ha kolleger med strømpistol ved sin side. Møte med indianerkjempen Chayton var ukens slosscene. Vi visste alle det ville skje det øyeblikket Hood fikk øye på han ved åstedet. Man setter ikke inn en slik gigant uten at Hood ender på andre siden av vedkommendes knyttneve.

Det eneste som vel var «skuffende», om vi kan bruke det ordet, med den slosskampen var at muskelbunten Emmet Yawners ikke fikk prøve seg på indianernes steroidkonge.

Annonse

Rebecca var ukens «ung og dum» representant, som presset en tidligere venninne for svar. «Møt meg senere» sier hun, og Rebecca er dum nok til å si ja til det. Ukens andre tilfelle av «slikt betyr alltid bråk», vi opplevde det samme i Mammon. I tillegg var ikke «løpende selfie» scenen så spennende som den vel var tenkt å være. Kanskje fordi jeg ikke helt har klart å engasjere meg i rollefiguren. Det var den eneste sekvensen i denne episoden som ikke helt fungerte. Resten var knall fra A til Å.

Er det en kvinne som begynner å bli en favoritt er det Siobhan Kelly (Trieste Kelly Dunn). Som i forrige episode fikk hun vist litt girlpower ved å redde Hood. I tillegg tok hun affære i det vi var nær å få vår første (?) Banshee episode uten nakenhet. Kliningen med Hood var tydeligvis ikke nok for den unge lovforkjemperen, som effektivt forførte Hood og sørget for at han ikke risikerte å gå en hel dag uten en kvinne ved sin side. Eller i dette tilfellet, på «fanget».

Selve mysteriet ble heldigvis ikke løst i løpet av episoden, slik at dette aldri ga følelsen av å være en «filler»-episode. At Rebeccas venninne er involvert virker sannsynlig, det var hun som avtalte møtestedet hvor overgripen kom løpende. At Salomon er den skyldige er kanskje litt for innlysende.

Å se hvordan saken preget Hood var god karakterbygging, mannen fortsetter uten hindring å gjøre det han mener må gjøres for å finne den skyldige. Episoden er i så måte nok et tilfelle som kan tolkes som en kritikk mot regelrytteriet lovens lange arm må gjennom. «You all say this to me like I should give a shit»-svaret hans oppsummerer han det hele på i en samtale med ny statsadvokat. Det han mangler i opplæring tar han igjen med handlekraft.

Vi fikk også nok av fremgang i Kai Proctors familiære affærer. Solomon er hans nevø og han ankommer familien akkurat tidsnok til å få vise frem all den treningen med tredukken som vi har sett i flere episoder. Ukens one-liner fikk han også:

“Do you know whats worse than having your balls crushed by a baseball bat? Having them crushed again”

Au.

Banshee 2.3 - 2

Selv med alt som foregikk fant man tid til å slenge inn nok et spenningsmoment. Den ekte Hoods sønn ankommer byen, vi så han sist etter rulleteksten i første sesongs finale. Det blir spennende å se om han klarer å ta det gode rådet og komme seg ut av byen. Forrige karen som truet Hoods hemmelighet og som vendte tilbake endte opp på bunnen av en innsjø, jeg tviler ikke et øyeblikk på at Sugar Bates gjør alvor av trusselen sin om det blir noe tull her.

Banshee 2.3 -3

Alt i alt en episode som spilte på alle Banshees styrker. Friksjonen mordet medførte endte opp i et jordskjelv av action og konflikter. Episoden avsluttes med en tårevåt Nola Longshadow som ser rimelig forbannet ut. Noen er ille ute…

 

Ellers:

  • Det var lite av Carrie (Ivana Milicevic) denne episoden. Hun føler seg ensom og isolert, effektivt illustrert med steinansikt i en kinovisning hvor alle rundt ler (det er ikke som hun ville sett filmen, det der var bare for å gi seeren en påminner om at hun er i emo-stadie).
  • Sugar Bates fikk seg en episk scene i det han truet Hoods ekte sønn.
  • Ingen Job (Hoon Lee) i denne episoden. Skuffende. Sikkert på en drag queen-award eller noe.
  • Heller ingen Deva. Som ikke gjør meg noe som helst. Og faren hennes fortsetter sin patetiske selvmedlitenhets-ferd. Har han ikke to unger å ta seg av? Man up!

 

Hva syntes du? Fornøyd med litt mystikk i vår absurde småby Banshee?

AnnonseSe Outlander og The Blacklist først på Viaplay.
Klikk her for å se!