Hva skjer egentlig bak kulissene når det lages tv-programmer? Jeg fikk en lite smakebit av dette da jeg gjestet Serie-universet sin live web-sending like etter Mammon episode 2.

Det er mandag kveld, datoen er 6.januar og klokken nærmer seg 21.00. Jeg svinger inn på parkeringsplassen på Marienlyst og myser rundt på de ulike bygningene. Nervene er i helspenn og jeg aner ikke hvor jeg skal møte opp. I det jeg fomler frem mobilen tikker det inn en melding. Det er fra Mikal Olsen Lerøen, primus motor for Serie-Universet og programleder for kveldens første direktesendte web-program like etter Mammon episode 2. Et program hvor jeg skal være med.

bildeJeg leser meldingen og blir et øyeblikk om mulig enda mer forfjamset. «Hei. Det er radioresepsjonen du skal møte.» Mine tanker går sporenstreks til brødrene Sagen og i min smånervøse tilstand sliter jeg med å forstå hva de har med saken å gjøre.

Jeg stopper bilen på parkeringsplassen like ved Store studio, og ringer like godt til Mikal. Han tar telefonen med en gang, og mysteriet oppklares. Jeg skal møte i radioresepsjonen – ikke TV-resepsjonen. Aha, sier jeg, forteller at jeg står like utenfor Store Studio og ber om forklaring på hvor jeg skal og hvor jeg parkerer.

Ta til venstre nå, sier Mikael i det jeg triller bilen ut av parkeringsplassen. – Kan du se meg, spør jeg forbløffet. Jeg ser det blafrer i en gardin i rommet ved siden av Store Studio og noen vinker. – Ja, sier Mikal. Det er i Store Studio vi skal være.

Jeg mister nesten grepet om rattet i det tankene umiddelbart blir dratt tilbake til Ti i Skuddet, mentometerknapper og jubel fra publikum som alltid irriterende nok ødela slutten på sangene jeg prøvde å ta opp på kassett. Ja, jeg er SÅ gammel

Utenfor radioresepsjonen står Trude, prosjektleder, og venter på meg. Som om jeg er viktig. Jeg blir registrert inn etter alle kunstens regler, får internetttilgang via sms før jeg har rukket å passere porten og blir så geleidet gjennom et mylder av dører, ned trange ganger, opp trapper, vi tar til venstre så til høyre. – Du må følge meg ut igjen etterpå, sier jeg. Trude ler.

Så er vi der. Store Studio. De er i full sving med å teste teknikken og Mikal møter meg med en klem. Som om vi var gamle kjente. Han er full av lovord om Serienytt og det vi bidrar med. Jeg kjenner at jeg blir stolt og litt satt ut – det begynner å demre for meg at vi når flere enn det jeg tror.

Annonse

 

Backstage!

Trude tar meg med videre «backstage» hvor vi kan slappe av før sendingen starter. Det er ulidelig varmt der, men det er satt frem snacks og drikke og Trude mumler noe om sminke. I sofaen sitter Vegard Stenberg Eriksen med Mac’en foran seg. Vi håndhilser pent. Inn bakfra dukker også broren, Gjermund, opp og jeg presenterer meg høflig. – Kult! Deg leser jeg, utbryter Gjermund og jeg kjenner jeg blir varm bak ørene. Nok en bekreftelse på at Serienytt når lenger enn i hvert fall jeg har reflektert over.

Klokken har blitt 21.30 og andre episode av Mammon er i gang på NRK. Vegard vrir seg i sofaen. – Jeg vegrer meg litt for å lese reaksjonene, innrømmer han og det kan jeg jo forstå. Om det var min baby som ble dømt av en million nordmenn så hadde jeg også vært nervøs. Vi snakker litt løst og fast om Mammon, jeg forteller at jeg liker serien og prøver å hinte om at jeg gjerne vil ha tilgang til de siste to episodene også (jeg har fått tilgang til de fire første i forkant). Mission fails.

Den neste som ankommer er skuespiller Lena Ellingsen som spiller Vibeke Haglund i Mammon. Hun er akkurat like søt som på tv-skjermen. Trude er tilbake og Lena og jeg skal til Sminken. Nok en gang blir vi guidet gjennom en labyrint av ganger. Lena har vært her mye før og er mindre forvirret enn meg. – Det burde vært en app med gps eller noe for navigering her, sier Lena. Trude syns det er en god ide. Jeg syns Lena er dødskul.

Vi får følge et stykke på veien av Gjermund. Han bærer på en stor plakat som det er tegnet på med svart tusj. Både Lena og jeg syns det ser ut som en penis. En penis og en ballesekk med venstreheng. Det viser seg å skulle forestille et kart over Skandinavia og «penisen» er Norge. Jeg er usikker på om feiltolkningen skyldes at Gjermund har en særdeles dårlig strek eller om Lena og jeg begge tenker koffert.

«Kartet» skal han visstnok bruke for å demonstrere noe om hvordan de har gjort research til serien. Så følger en diskusjon rundt hva som er mest vanlig – venstre- eller høyreheng på ballene. Lena og jeg har lite å bidra med her, men Gjermund sier det finnes research. Jeg mistenker at vi kanskje snakker om hverandre og at han fremdeles tenker på research til serien, så jeg lar ballen ligge. Pun intended.

 

Lena er en av oss!

Lena Kristin Ellingsen Foto: Serie-Universet
Lena Kristin Ellingsen
Foto: Mikal Olsen Lerøen (Instagram) / NRK

På veien spør Lena om hva jeg skal prate om og jeg forteller at jeg skal snakke om Game of Thrones sammen med Kristofer Hivju. Trude legger til at det jo nå sendes nye episoder. Lena ser ut som et stort spørsmålstegn og jeg stusser litt jeg også. Det er vel ikke nye episoder før i slutten av mars, sier jeg. Det demrer for meg at hun mener at NRK nå sender sesong 3, men Lena ser forvirret ut. – Er det nye episoder nå? Har det skjedd noe mer etter…. hun hvisker til meg som om hun er redd for å avsløre noe hun ikke bør, – bryllupet?.

Jeg kan bekrefte at det ikke er det og Lena er tydelig lettet. – Nå trodde jeg nesten jeg hadde gått glipp av noe, sier hun på sin herlige nordlandsdialekt og smiler. Jeg jubler inni meg. Lena Ellingsen er kul. Lena Ellingsen er en av oss.

I Sminken blir Lena møtt med åpne armer og klemmer. Noen er helt klart mer husvarme enn andre. 10 minutter senere forlater vi området ferdig sparklet og da var det bare å finne veien tilbake. Lena foreslår at vi tar snarveien over gårdsplassen. Frisk luft er kanskje ikke så dumt. På veien forteller Lena at hun er i mammaperm, men at det likevel er en del jobbing og møter. Hun skal jobbe med Torshov-teateret fremover, noe hun gleder seg veldig til. Så prater vi litt om barn. Det er sånn vi mammaer er.

Tilbake på bakrommet er det god stemning. Mikael flyr rundt og filmer hver av oss til instagram. Vi må fortelle hva som er favorittserien vår og hvorfor. Vegard liker best Damages på grunn av Glenn Close sin fandenivoldske karakter. Lena erklærer sin kjærlighet til Breaking Bad og sorg over at den nå er over. Vi er alle mektig imponert over hvordan den serien har klart å holde så høyt nivå fra start til slutt. Jeg er varm om hjertet. Jeg er omringet av serie-geeks som meg. Jeg liker meg her, og er ikke så nervøs lenger.

 

Kristofer raider snacksbordet

Kristofer Hivju stormer inn i rommet og det er ny runde med klemmer og håndhilsing. Kristoffer forteller Lena at han har slåss med mannen hennes i hele dag. Jeg kjenner at jeg er nysgjerrig, men får meg ikke til å spørre. Jeg presenterer meg også med navn, og forteller at vi har truffet hverandre før.

– Jeg forventer ikke at du husker meg, sier jeg beskjedent og forteller at det var på førpremieren for sesong 3 av Game of Thrones. Jeg ser at han tenker så det knaker, og syns jo det er sjarmerende at han i det minste prøver å plassere meg. Eller i hvert fall later som. Han er jo en god skuespiller.

Jeg blir derfor overrasket når han plutselig utbryter – Serienytt, ikke sant? Jeg tror jeg måper litt og han tar vel det som en bekreftelse. – Du var der med en fyr som tok bilder også. Jeg nikker igjen. Så han husket altså deg også, Steffen.

Kristoffer Hivju  Foto: Gjermund S. Eriksen / NRK
Kristoffer Hivju
Foto: Gjermund S. Eriksen / NRK

Kristofer er en karismatisk fyr og du merker når han er i rommet. Det er fascinerende å simpelthen observere han. Han har tydeligvis hatt en hektisk dag, og er utsultet for han kaster seg over snacksen med en intensitet sist sett i hans rolletolkning av Tormund Giantsbane. Han er minst like grådig også, for han lasser på tallerken og kaster maten i seg.

Ikke så rart kanskje når han forteller at han har vært på innspilling fra kl 06.00, kom hjem kl 17.30, har lagt barn og nå altså er her.

Hva driver du med nå da, fisker jeg og Kristofer napper. Han forteller at han spiller i sesong 3 av Lilyhammer. Det var derfor han slåss med mannen til Lena, Trond Fausa Aurvåg, som har en roller der. Mysteriet er oppklart og jeg trenger ikke være nysgjerrig lenger. Kristoffer spiller Greenpeace aktivist. Jeg noterer meg at jeg MÅ se sesong 3 av Lilyhammer når den tid kommer.

Det nærmer seg slutten av Mammon og Stenberg Eriksen-brødrene registrerer at responsen på twitter ikke er like negativ som sist. Foreløpig i hvert fall.

De er naturlig nok spendt på hvor stort droppet blir i seere. – Det er jo vanlig at det faller etter første episode. Jeg nikker og er enig. Det er jo slik det er. Spørsmålet er jo bare hvor mye. – Og første episode gikk første nyttårsdag som jo er en god TV dag. Det er ikke så mye konkurranse da. Det høres ut som om de prøver å gi seg selv gode forklaringsvariabler dersom fallet skulle bli stort. De trengte ikke å ha bekymret seg, for et fall på 4 % er jo ingenting. Men det kunne de jo ikke vite da. Greit å være forberedt på det verste.

De forteller også at de syns det er vanskelig å gjøre intervjuer i forkant av episodene – det er mye enklere i etterkant når de vet hva reaksjonene er. I forkant så kan jo det være de vektlegger ting som folk er helt uenige i eller ikke bryr seg om.

Så er Mammon ferdig og Stenberg Eriksen-brødrene er i Store Studio sammen med Mikal. Vi andre sitter på bakrommet og tvinner tomler. Lena sitter med penn og papir og forbereder seg. Kristoffer spiser fremdeles. Lena innrømmer at hun hater å ikke være forberedt og syns det er vanskelig å være spontan i situasjoner som dette. Jeg forteller at jeg ikke kan forberede meg for mye, for da har jeg en tendens til å henge meg opp dersom ting ikke går helt etter planen. Lena forteller at for hennes del er det nok en konsekvens av at hun er vant til å forholde seg til manusskripter.

Det er greit å improvisere litt når jeg vet i hvilken kontekst og hva temaet er. Det er noe annet når det er i intervjusituasjoner hvor du ikke vet hvilken vending ting vil ta, sier hun. Jeg ser den.

Så kommer Trude og vinker på Kristofer og meg. Skumgummi-tuppen på myggen til Kristoffer har falt av og sitter fast i skjegget. Jeg krangler med meg selv mentalt om jeg skal våge å hjelpe han, bare for å få en unnskyldning til å ta litt på skjegget. Men han får ordnet det selv før jeg får tatt mot til meg. Neste gang…!

Så står jeg der da. I Store Studio sammen med Kristoffer Hivju og Mikal Olsen Lerøen. Og det hele er over omtrent før vi er i gang. Det var slettes ikke skummelt og ganske så moro. Men av de fire A4 sidene med sirlige notater og punkter jeg hadde forberedt var det bare en tøddel som ble sagt. Notatene ligger enda i vesken min, og kanskje kan de bli til en artikkel i forkant av neste sesong av Game of Thrones om ikke annet? Dumt å bare la alt gå til spille…

 

Vel blåst!

Så er kamera slått av. Sendingen er over og Mikal er i ekstase. Vi er alle enige om at dette var utrolig moro. Dette må det gjøres mer av og aller helst så må vi ha MYE mer tid. Jeg tar selfies med Kristofer og Mikal. Så bærer det gjennom labyrinten av ganger igjen og ut på trappen utenfor radioresepsjonen. Jeg står der noen minutter med Stenberg Eriksen-brødrene og Mikal mens vi sjekker Twitter og Instagram og generelt gratulerer hverandre med en godt utført jobb.

Vi ses! sier Mikal og klemmer meg iherdig og jeg håper virkelig det medfører riktighet. – Lykke til videre med Mammon, sier jeg. – Send meg gjerne de neste episodene!

Brødrene bare ler av meg. Mission failed again. Jeg må innfinne meg med å vente. Og det er kanskje like greit. For sesong 2 av Mammon spilles ikke inn før om et år ifølge Lena.

Klokken er 23.30 når jeg forlater Marienlyst. Det har vært en utrolig morsom kveld, og forhåpentligvis bare starten på et spennende samarbeid fremover.

selfies

 

 

AnnonseSe Outlander og The Blacklist først på Viaplay. Klikk her for å se!