Sesong 6 er intet annet enn en smakløs affære. Er dette nok en kvalitetsserie på vei mot avgrunnen?
Det er først når Sons of Anarchys siste sesong er ferdig at jeg med sikkert kan si om denne sesongen var en suksess eller dundrende fiasko. Akkurat nå går jeg for sistnevnte.
Jeg orker ikke lenger være tilgivende overfor gode serier som ser ut til å rote det skikkelig til. For mange ganger har jeg gått med på at serier som eksempelvis Dexter og Heroes roter seg helt bort og likevel gitt sesongen en slags halvveis tommel opp – fordi det er enkeltelementer av sesongen jeg har likt. Men nå er jeg bare dritt lei. Eventuelt har jeg bare en dårlig dag. Sons of Anarchy, hva er det som foregår? Hvor er genialiteten – spesielt fra sesong 2 – blitt av?
Jeg vet at denne serien er en favoritt blant mange av dere lesere. Tro meg, jeg har ingen glede av å gå i strupen på den. Sesongen har flere enkeltelementer som er verdt å like, men helheten er på grensen til et hån. Jeg digger flere av karakterene, den har noen fantastiske scener og ofte solid regi. Men sesongen som totalpakke? Den er så hinsides idiotisk, det er så mye slepphendt manusarbeid og en pervers trang til å sjokkere at det hele blir til et salig rot av forutsigbart og kunstig fortellerkunst.
Jeg er redd vi er vitne til fallet av nok en knallgod serie.
Hele premisset for sesongen er å bruke en skoleskyting som katalysator. For all del, jeg sier ikke at man skal unngå slike hendelser i TV-seriens verden, men det må ha en hensikt. Her er utførelsen og følgene det får så svakt at hele sesongen starter vinglete – før den går regelrett på trynet i siste akt.
Det blir bare mer og mer absurd med det ene dumdristige plottet etter det andre, hvor karakterer vi har blitt kjent med gjør ting som føles presset og urealistisk. Tara er det største eksempelet – hun har en slu plan overfor Gemma som er den største kalkunen jeg har sett på lang lang tid. Det føles som et svik, for jeg har alltid likt Sons of Anarchy. Jeg er en fan. Men be meg ikke snu det andre kinnet til overfor slik dumskap.
Etter seks sesonger er det mye slitasje, og Kurt Sutter og co. gjør ikke noe for å dempe på den biten. Flere av scenene føles som en plagsom deja vu, mens de stadige avsporingene gjør at en voksende utålmodighet blir så påtrengende at det ikker er nok med gode skuespillerprestasjoner for å dekke over hvor mange sår denne serien har påført seg selv. Jeg er på grensen til å ønske hele SAMCRO blåst bort, så kan vi heller få en Nero (Jimmy Smits) spin-off – han er snart den eneste karakteren igjen som jeg heier på.
Det er så unødvendig. Sesongen gir oss mesterlig skuespill fra blant annet Maggie Siff (Tara) og jeg er så til de grader engasjert i flere av karakterene. Men det kan ikke dekke over sesongens mange svake elementer.
Det hele avsluttes med en sesongfinale som oppleves som selvpining. Kurt Sutters trang til å sjokkere gjør at de sesongens siste ti minutter er så himla enkelt å forutse. Når det opplagte skjer så presterer man i tillegg å gjennomføre scenen på bakgrunn av plotthull på størrelse med månen til Unser. Hadde episoden sluttet 15 minutt før ville det vært enklere å notere ned en helt grei sesong – for Jax (Charlie Hunnam) har noen scener som gjør at jeg nesten begynner å heie på karen igjen.
Men så må Kurt Sutter være så fordømt forutsigbar og manusforfatterne så slurvete at de ikke engang klarer å sette opp klimakset på en troverdig måte. Utførelsen blir like smakløs som premisset for sesongen.
Slapt. Det er det dette er. Jeg ser hvor de ønsker å ta serien og det er helt greit. Det er meningen å dekke bordet for en fantastisk Hamlet-inspirert showdown i neste og siste sesong. Men gjennomførelsen holder ikke mål. Det er strippet for troverdighet og den ønskede effekten uteblir. Fremfor innlevelse, sjokk og sorg finner jeg meg løsrevet og skuffet over hva jeg ser. Mitt siste håp er at serier oppleves i tråd med den hermeneutiske sirkel. Sesongene forstås og fortolkes ut fra helheten – og helheten forstås og fortolkes ut fra sesongene. Kanskje sesong 7 vil ende opp med å sette denne sesongen i nytt og bedre lys.
Men mest av alt føles dette som andre gangen serien går glipp av muligheten for en poetisk slutt, til fordel for melking av en ny sesong. En av mine favoritter leverte ikke og jeg frykter at det nå ikke er noen vei tilbake fra søppelfyllingen.
