Løse tråder ble nøstet opp, mens vi tar farvell med en viktig karakter. Vi oppsummerer sesongfinalen.
Advarsel! Dette er episodeoppsumering, så her blir handling avslørt.
«Honestly, I don’t know what the fuck we are doing here anymore»
Ordene faller i det en irritert Saul (Mandy Patinkin) reagerer på at CIA har sviktet Brody. Men det føltes mer som skuespiller Patinkin egentlig refererte til serien han spiller i. For det er spørsmålet flere av oss har stilt i episode etter episode: Hva i helvete er det egentlig Homeland driver med?
De tre foregående episodene har gått fra en heroinavhengig og nedbrutt Brody som tar en Rocky og bli nykter og i knallform. Så sendt avgårde til Irak – hvor han klarer å krysse grensen til Iran for å infiltrere Irans toppsjeferer slik at han får tatt livet av Akbari – den store stygge skurken som ble slengt inn forrige episode og kverket før han fikk sagt særlig mye.
Noen som sa hastverk? Enten man liker eller hater episodene, dette er ikke den samme serien som i sesong 1. Format, tempo, regi – alt har tatt en drastisk endring.
Og da er det ikke rart Mandy Patinkin klarer å levere den setningen så overbevisende som han gjør. Spesielt nå som stjernen Damian Lewis ikke lenger er del av teamet, mens Claire Danes i intervju sier hun gjerne tar litt “pause” som Carrie. Jeg tror skuespillerne, som seerne, merker litt av slitasjen.
Veis ende for Carrie og Nicholas
Episoden som helhet vekslet mellom tafatt og glitrende. Carries sesonglange oppdrag om å overtale verden om hvem Brody er får endelig en avslutning, Javadi sier det rett ut. «Verden ser han gjennom dine øyne nå». Nicholas Brodys jakt på å gjøre godt igjen sine ugjerninger ender med suksess, men prisen han må betal er sitt eget liv. Det kunne ikke ende på noen annen måte, for USA tar ikke imot dem som sviktet. Det er bare til å se på Snowden-saken, serien har noen fine paralleller til det virkelige liv. Brody døde som en amerikansk helt, men klarte på mesterlig vis å sette ord på absurditeten: «I hvilken univers kan man gjøre godt et mord ved å begå et nytt?»
La oss oppsummere Brody: Antatt død, krigsfange, hjemvendt helt, nesten-terrorist, kongressmann, nesten-visepresident, feilaktig antatt terrorist, kriminell flyktning, heroinavhengig, marinesoldat, CIA-agent og snikmorder. Absolutt en munnfull. Og nå: Død.
Det var ikke uventet resultat, men hvordan det skjedde var verdt å heve et øyenbryn eller to over. Episoden startet med at Brody makter å spasere rett ut fra løvens hule med blod på hendene. Her satt jeg i en uke og tenkte på hvordan i alle dager han skulle komme seg ut av Irans sikreste bygg. Joda, bare gå ut døren du Brody. Det enkle er vel ofte det beste… Bragt til sikkerhet av Carrie, med lovnad fra Saul om at de skal bringes hjem så ser det lovende ut for paret.
Men selvfølgelig har Lockhart – nå med hjelp fra presidenten (fy skamme seg Obama!) på særdeles sviktende grunnlag gått imot hele planen. Den forklaringen er så himla svak fra manusforfatternes side. Plutselig blir Javadis problemstillingen slengt ut og en faktor å vurdere? Hvor var denne diskusjonen da hele operasjonen ble planlagt?
Det er flott vi ser CIA være litt mer CIA, villig til å ofre en av sine egne for «saken». Men gjennomføringen og den håpløse måten det hele bringes på banen fordi man trenger en katalysator? Det er så svakt, så svakt. Brodys arrestasjon burde foregått på annet vis. Og argumentet mot er jo innlysende: Brody må ut av landet, for tortur og avhør kan avsløre Javadi.
«Speedy Iran»
Uansett, det hele ender med at Brody blir dratt avgårde til det som vel er verdens mest effektive rettsvesen. Viser seg at det ikke bare er serien Homeland som har hastverk. Arrestert, domfelt og henrettet i løpet av et døgns (?) tid. Whoa. Er dette virkelig realistisk? Jeg ville nå tro iranske myndigheter i det minste var litt interessert i å finne ut hvordan det hele kunne skjedd?
I en siste samtale mellom Carrie og Brody får Carrie nok en gang vise at hun er umulig å stole på. En døende manns siste ønske er at hun holder seg vekke, men det avfeier hun. Klatrende på gjerdet og skrikende hans navn mens han blir hengt – ved å bli løftet (?) opp og sakte kvalt. Det siste Brody ser, med unntak av en folkemengde bestående av blant annet heiende barn (?), er den ene kvinnen som alltid så han for den han er.
Med nesten 20 minutt igjen av episoden ventet jeg egentlig bare på at Brody skulle poppe opp igjen som et reneste mirakel – med nok en twist. Han ble tross alt hengt på en merkelig måte (normalt knekker man nakken i fallet, men ved å løfte han opp blir det kvelning i stedet). Men kanskje de gjør det slik i Iran, jeg aner ikke.
Men nei, i stedet hoppet vi fire måneder frem i tid (jeg har mistet tellingen på antall tidshopp i de siste episodene) og en høygravid Carrie som engster seg over å få unge. Episoden renner ut i en rolig avrunding av en sesong som i det minste har ryddet opp i de fleste løse tråder.
Serien har nærmest blanke ark for sesong 4. Hva ønsker vi å se skje der?
Ellers
- En fin referanse til tidligere episode i samtalene mellom Claire og Nicholas. Viste seg at han ikke var en kakerlakk likevel.
- Claire Danes har levert mye solid skuespill, men babymage håndterer hun dårlig. Det så ut som den magen der veide ca. 22 gram, jeg ventet bare på saltoen.
- “Hva skjer nå?” spørsmålet til Brody var passende – for det stilte spørsmålet vi alle lurte på om han overlevde: Hvordan kunne serien fortsatt med han? Det blir et spørsmål vi slipper finne svar på.
- Det har vært skuffende lite Peter Quinn i de siste episodene. Forhåpentlig blir han mye mer å se i sesong 4.
- Carrie får lederansvar og drømmejobben i episodens avsluttende minutter. I hvilket univers anses en bipolar CIA-agent som lever av å trosse ordre å være skikket til å lede?
- Meredith Siehm skrev episoden sammen med Alex Gansa. Hun har vært fraværende grunnet arbeid med The Bridge.
- Jeg diskuterte også seriefinalen på BTs Serieshow, som du kan se her.
