For nest siste gang tar vi en titt på siste Breaking Bad-episode.
“Jeg fortjener det fordi jeg eksisterer”. Det er en merkelig innstilling mange av oss har, at vi fortjener ting rett og slett fordi vi eksisterer – og fort blir sint og frustrert om verden ikke gir oss det vi mener vi har krav på.
For Walter White har dette vært et underliggende kompleks som drev han til å ødelegge alt og alle som var uheldige å være del av livet hans. Forrige mesterlige episode ga oss det fryktede svaret på hva som skjer når Heisenbergs imperium raser sammen. Hank likvidert, Walters sønn sønderknust, Jesse torturert og i lenker. Med all den julingen vi som seer fikk skulle man nesten tro episoden som tok for seg slagmarken etter kampen kanskje ga oss litt pusterom. Den gang ei.
Lenge så det ut som denne nest siste timen med Walter White ble en transportetappe til hva som enn vil foregå i det serien avsluttes i neste episode – men den klarte utrolig nok å følge opp tidenes beste Breaking Bad-episode uten å bli en skuffelse.
Walter som møter Saul for det jeg antar er siste gang var en demonstrasjon i Heisenbergs fall. Saul forsøker å få Walt til å innse at det er på tide å kaste inn håndkleet, men Walt er hevnlysten og ikke villig til å høre etter. Walt forsøker et klassisk Heisenberg-stunt for å få Saul til å bli med på hans desperate trekk for å hevne seg, men det hele ender i han liggende hostende og patetisk mens Saul spaserer ut døren. «Det er over» sier han. Noe det snart er, kun en episode igjen for oss.
Nei Walt, du kan ikke ringe Saul denne gangen for han tar ikke telefonen.
Mens Walt ender opp i et isolat for et par måneder fortsetter livene til hans nærmeste å gå i oppløsning. Skyler får lite sympati fra myndighetene, Sauls deprimerende spådom ser ut til å slå til for henne – hele scenen var forutsigbar takket være Saul, så den ble i så måte litt skuffende. Men for en vending det hele tar når Skyler får besøk fra Todd, som med babyen som gissel gir henne klar beskjed om å ikke samarbeide med myndightene. Det går bare fra ille til verre for stakkars Skyler.
Jeg må si at Todd og nynazistene overrasker meg litt, hvorfor familien får leve virker å stride litt med den brutale fremgangsmåten deres. Det samme var deres velvilje for Walt i forrige episode. Greit nok, de har respekt for mannen – men de må jo skjønne at han ikke kommer til å la de stikke av med pengene hans uten kamp?
Hvordan Skyler kommer til å reagere på trusselen er ikke lett å si – men hun burde kanskje være glad for at hun i det hele tatt får lov til å leve. Onkel Jack er ikke nødvendigvis enig med Todd, ei heller Lydia, men Todd får viljen sin.
At Todd fortsatt er en syk faen illustrerer han så til de grader. I en og samme episode bruker han en baby som utpressingsmiddel og likviderer en uskyldig mor. Hans kjærlighet for Lydia befester seg, noe som er et paradoks for en mann som virker å være blottet for empati. Todds plan for å imponere Lydia ved å ha Jesse som sin personlige kokk ser ut til å bære frukter, for i det han forteller henne at produktet er på “Heisenberg nivå” lyser ansiktet hennes opp.
For Jesse fortsetter bare hans personlige helvete. Det var vanskelig å se for seg at ting kunne bli verre for han etter forrige episode, men der tok jeg feil. Jesses rømningsforsøk føltes som en kjip form for tidsfordriv for det var så innlysende at han kom til å bli tatt. Jeg tenkte ikke tanken på hvilke konsekvenser dette ville få for Andrea. Å se Todd likvidere henne på trappene til hjemmet, med ungen uvitende inne i huset – og foran øynene til Jesse. Det er ubeskrivelig ondskapsfullt.
Det er et kjent triks når det kommer til anti-helter. Uansett hvor mye jævelskap Walter White har gjort, slenger man inn nynazister som dreper uskyldige så får man noen som er enda verre å forholde seg til. Selvføgelig håper jeg på at Walters hevnplaner kan bære frukter, for Jack og gjengen hans tror jeg alle seere ønsker å se bli tatt hånd om.
Walter White er imens fraktet over flere stater. Fra New Mexico i sør til den nordøstlige staten New Hampshire. Med unntakt av månedlige aviser er han helt isolert fra omverden. Nå en av verdens mest kjente kriminelle – “Rydderen” Ed er ærlig i at han aldri har hatt en slik kunde før, så her iverksettes ekstraordinære tiltak for å holde Walt skjult. Walt er ikke særlig overbevist i starten, men til slutt innser han at han ikke har noe sted å gå. Robert Forster kler forresten rollen som Ed perfekt, den aldrende skuespilleren fikk i sin tid karrieren sin reddet av Quentin Tarantino og bra er det. Det vitner om hvilke kvalitet Breaking Bad har når de klarer å få inn en slik skuespiller i en liten gjesterolle.
Det går et par måneder og Walt blir informert om at huset hans er blitt en turistattraksjon, at ungene fortsatt er med Skyler og at saken hennes enda ikke er kommet for retten. I sitt isolat fortsetter han kreftbehandlingen, enshomheten gnager han – så han betaler Ed rikelige summer for en ekstra time med selskap.
Han er tydelig medtatt – ringen faller av fingeren hans etter vekttap, noe som er nok en mesterlig visuell symbolikk for serien.
Til slutt får han nok og spaserer ned til en lokal bar hvor han ringer Flynn. Den samtalten går ikke som planlagt – “hvorfor kan du ikke bare dø” skriker sønnen. Endelig går det opp for Walt at Saul hadde rett. Det er virkelig over.
Han ringer så myndighetene for å overgi seg. Det hele ser ut til å bli avsluttet med Jesse i hendene til onde nynazister med Walter som avslutter livet i fengsel. Men så – med en av de utrolige tilfeldighetene som denne serien av og til tyr til – dukker hans gamle venner Elliot og Gretchen opp på TV. De maler et bilde av en patetisk mann som ikke bidro noe som helst til deres gigantselskap – noe som stod i sterk kontrast til Gretchens ord tilbake i sesong 2. De de har å si gjør Walter rasende, det vekker til live alle hans komplekser om å bli verdsatt.
Når politiet ankommer baren er Walter borte.
Med bare en episode igjen er det mye som ikke er avklart – hvordan de skal rekke over det hele aner jeg ikke. Hva kommer Walt til å gjøre? Er det Jack og gjengen han er ute etter, eller vil Elliot og Gretchen også få møte hans vrede? Hva med Jesse og Skyler? Er det full Heisenberg-innstilling for Walt nå, eller kommer han til å gjøre en siste handling av godhet?
Walt ofret Jesse i forrige episode, for første gang løsrev han seg helt fra sin «adoptivsønn». Vil de nå finne tilbake til hverandre i møte med en felles fiende, eller vil også Jesse være et mål for Walter White?
Så mange spørsmål – jeg aner ikke hvordan en siste episode skal klare å gi oss alle svarene vi søker etter. Men jeg gleder meg, dette mesterverket er snart over.
- Denne episoden ble regissert av Peter Gould. Det er kun hans andre episode i regissørstolen, den forrige var sesong 4-episoden Problem Dog. Egentlig var det Breaking Bad-skaper Vince Gilligan som skulle regissere, men han var for opptatt.
