Ny Breaking Bad-episode er sendt i USA. Her er mitt inntrykk av episoden som tar oss tilbake til et kjent sted, og som viser oss at Walt Jr. liker lokale kjendiser.
Vi fikk kanskje pustet ut i forrige episode. Det gikk rolig for seg også denne uka inntil alt gikk i høygir mot slutten.
Ukas episode startet igjen med Todd, Onkel Jack og hans nazigjeng, og mot slutten av episoden vet vi godt hva hensiktene deres er. Todd gjorde sitt beste for å lage den perfekte blå methen, men til tross for iherdige forsøk er han ikke i nærheten av standarden til Heisenberg. Dette er en gruppe karakterer som har fått større og større betydningen siden vi først så dem i fjorårets siste episode, og Todd er kanskje viktigst av dem alle.
Todd er på mange måter en gjenspeiling av flere karakterer. Villig til å gjøre ting som må gjøres – i likhet med Gus og Walt. Han er en protesjé av Walt – akkurat som Jesse. Han er også presis og veldig forpliktet til det han gjør, som kan lett minne om Heisenberg selv. Det finnes flere eksempler på dette siden karakteren ble introdusert. Men det virker så gjennomført hvordan vi ser flere sider av en karakter som Todd, selv om han ikke har vært med siden starten eller midten av serien som de fleste andre som er fremdeles i live på serien.
Todd er en flott og mystisk karakter som passer godt inn, spesielt fordi vi ikke vet særlig om bakgrunnen eller motivene hans. Hans rare besettelse av Lydia gir fyren et ekstra lag av uskyldighet på en karakter vi vet ikke er noen helgen.
Tidligere har jeg sagt at Breaking Bad tok noen snarveier i første del av sesong 5 – hele opplegget med at onkel Jack fikk drept alle de i fengslet, for eksempel – uten at det plager meg like mye som en del andre. Det ser nå ut til å være noe som endelig serien begynner å tjene på i denne episoden. Walt oppfører seg som han skulle være Gustavo Fring, men Walt tar ikke med i beregningen hvor ukontrollerbare Jack og naziene er.
Gus ville aldri ha hyret slik folk, noe vi så ved at han flere ganger prøvde å skille seg fra Walt og Jesse når de ble uforutsigbare. Nå ser Walt ut til å gå for den lette veien ut, kanskje fordi det også er den letteste veien ut, og han slipper å tenke på konsekvensene. En konsekvens av å bruke Jack & Co er nå at han ikke kontrollerer de med penger.
Et flott aspekt med Walt i møte med Todd, Jack og de andre er at Walt beskytter Jesse sin ære, samtidig som han bestiller et leiedrap av Jesse. Samtidig ser vi Todd sitte bak Walt, som er en karakter som alltid har vært en mørk dobbeltgjenger av Jesse. Måten det framstilles på virker det som at Todd sitter på skuldrene til Walt og forteller han hva han må gjøre, nesten med onde hensikter. I sterk kontrast til Jesse som i forrige sesong ba Walt om å slutte i bransjen. Men igjen tok Walt det «lette valget«, ved å ta Todd og Jack sin side fremfor Jesse og Mike. Et valg som fortsatt har konsekvenser.
Episoden fokuserte først og fremst på Todd, Jack, Walt, Jesse, Hank og Gomez, men vi fikk små deler av andre. Huell fikk vi se på en helt annen måte. Istedenfor rolig og gretten, var han nå redd. Forhåpentligvis får noen Huell vekk fra det huset hvis Hank og Gomez ender opp med å dø i neste episode.
Også Skyler, Saul og Walt Jr. fikk litt tid i episoden. Vi fikk vi se at Saul igjen fryktet for sitt eget liv, og at Skyler i likhet med Lydia er opptatt med sin merkevarer. Episodens morsomste øyeblikk var Walt Jr’s glede over å møte den lokale kjendisen Saul Goodman. En fin påminnelse om at gutten fortsatt bare er en normal tenåring i alt spetakkelet, selv om dette kanskje var hans siste øyeblikk av fullstendig uskyld i serien. Neste uke har enten hans onkel blitt drept av nazi-gruppa til Jack på grunn av Walt, eller så har faren hans blitt pågrepet som Albuquerque’s store metamfetamin-konge.
Over årene har Breaking Bad hatt mange gode regissører, men min soleklare favoritt i sesong 5 er Michelle MacLaren som har regissert ukas episode. Hun har tidligere hatt regien på både episode 2 og 8 av del 1 av sesongen. I tillegg til episode 10 av disse siste 8 episodene. Sammen med George Mastras sitt manus og regien til MacLaren har episoden servert et øyeblikket serien har bygget seg opp til. Det er ikke bare et klart pek til seriens første episode, men også den saktegående måten Walter overgir seg som gir følelsen av at vi ser på slutten av en episk film. Og da er det kanskje passelig at dette også er MacLaren sin siste episode.
Slutten på ukas episode er en flott cliffhanger, spesielt fordi den var noe mer enn bare en cliffhanger. Vi vet ikke om Hank og Gomez er døde eller om Walt blir tatt til fange av Jack for å koke metamfetamin. Vi vet rett og slett ikke hva som skjer. Samtidig så vet vi fra før at Breaking Bad ikke er en serie som lar oss vente i det uendelige på å avsløre utfallet, for eksempel hvor kjapt det gikk fra Hanks åpenbaring på do til konfrontasjonen mellom han og Walt. Det er slike trekk som gjør serien bra og her skuffer neppe serien neste uke.
- Alan Taylor, i likhet med episodens regissør Michelle MacLaren, har også regissert noen svært gode episoder av Game of Thrones. I november er Taylor klar med Thor-oppfølgeren Thor: The Dark Worlds. Det er nok bare et tidspørsmål før vi også ser MacLaren få en lignende stor regi-jobb.
- Todd sto for ukas lille musikalske øyeblikk med sin ringetone, 80-talls musikeren Thomas Dolby med She Blinded Me With Silence.
- I likhet med serier som Lost får Breaking Bad en Bluray-utgave av den komplette serien som inneholder mye mer enn bare disker.
Les også: Breaking Bad`s Saul Goodman får spinoff på AMC
